Skribenter
95 092
redigeringer
→Andre verdenskrig
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | ||
Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden, men hans underlige oppførsel under rettssaken og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til at han i stedet ble | Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | ||
== Rettsoppgjøret == | |||
Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden under [[rettsoppgjøret]], men hans underlige oppførsel under rettssaken som ble åpnet 3. juni 1947, og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til rettsforhandlingene ble avbrutt 9. juni og at han i stedet ble underlagt ny psykiatrisk observasjon. Riisnæs hadde god fagkunnskap i hva som må til for å bli erklært strafferettslig utilregnelig og slik slippe dom og dermed redde livet. Fagkunnskapen var uenig og hadde vanskeligheter med å sette presise diagnoser på hva som plaget Riisnæs; en rekke diagnoser og kombinasjoner av disse ble lansert uten særlig overbevisning. | |||
Han ble derfor i august 1947 sendt til [[Reitgjerdet sykehus]] i [[Trondheim]], hvor det imidlertid var fullt slik at han ble sittende tre måneder på det gamle [[Kriminalasylet i Trondheim|Kriminalasylet]] fra [[1895]] i Kongens gate 95 i Trondheim under svært enkle forhold og måtte sove i halm, uten sengetøy. På Reitgjerdet hadde fortsatt Riisnæs å ha en underlig oppførsel under den nye observasjonen. Han hevdet han var Hitlers lovmessige arvtaker og forlangte å bli tiltalt deretter av personalet og de andre pasientene. Han skrev i denne perioden noen ganske uforståelige brev til familien. En uttalelse fra legen på Reitgjerdet fra juni 1948 ble han erklært sinnssyk og at straffesaken mot ham skal stilles i bero i henhold til straffeprosesslovens §285, når tiltalte er sinnssyk. Etterhvert avtok den eksentriske oppførselen, og krigen kom mer på avstand for alle, inkludert Riisnæs, men ikke minst for samfunnet omkring. I motsetning til mange andre ble Riisnæs friskere av å være innesperret, og skrøt etterhvert av at han hadde manipulert legene til å erklære ham syk. Han fikk etterhvert kvalifisert arbeid som ansvarlig for sykehusets bibliotek og viste gode talenter med blomsterbed og hageanlegg. | |||
==Etterkrigstid== | ==Etterkrigstid== | ||