670
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Han ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde. | Han ble en sentral mann i [[Germanske SS Norge]], hvor han ble en ideologisk leder og venn av [[frontkjemper]]ne. Han ga i 1943 ut boken ''Nasjonalsosialistenes livssyn'', der han forfektet et pangermansk verdensbilde. | ||
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | {{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie, Rogstad og Riisnæs forskanset seg|[[AB-leksikon]]}} | ||
I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på [[Hjemmefronten]], og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]] deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier. | ||
En episode er omtalt i rettsdokumenter fra landssvikoppgjøret. Sommeren 1944 den 22.juli ble "offentlig ansatte" i Sogn og Fjordane innkalt til et møte På Leikanger. Sverre Riisnæs hadde gitt ordre om å møte i arbeidstiden, men to uteble Knud Kvigne og Alf Torp. Vegsjef Alf Torp hadde ordre om å innfinne seg, men han uteble. Konstituert fylkesmann Konrad Sundlo sendte den 24.07.44 et brev til Alf Torp og ba om en forklaring på hvorfor han ikke kom. Etter at Sverre Riisnæs hadde holdt sitt foredrag, ble han invitert til sorenskrivergården av Rgnar K. Grønstad. Dette selskapet er referert. "Gjestene satt på altanen i sorenskrivergården. Det ble servert noen bær, røyk og en dram,...". Samtalen dreide seg hovedsakelig om naturen i Sogn, og politikken var i liten grad tema, ifølge referat fra avhøret av Grønstad. | |||
Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården [[Skallum]] i [[Bærum]]. Sammen med [[Jonas Lie (1899—1945)|Jonas Lie]] og [[Henrik Rogstad]] skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. | ||