Sverre Sigurdsson: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:
| bortgang      = [[9. mars]] [[1202]]
| bortgang      = [[9. mars]] [[1202]]
| dødssted      = [[Bergen|Bjørgvin]]
| dødssted      = [[Bergen|Bjørgvin]]
| foreldre      = Angivelig [[Sigurd Munn]] og Gunnhild
| foreldre      = Angivelig [[Sigurd Munn]] og [[Gunhild (Sverres mor)|Gunhild]]
| ektefelle    = [[Margrete Eiriksdatter]]
| ektefelle    = [[Margrete Eiriksdatter]]
| barn          = [[Kristina Sverresdatter]] <br/> [[Sigurd Lavard]]<br>Cecilia Sverresdotter<br/>Ingebjørg Sverresdotter<br/>[[Håkon Sverresson|Håkon]]
| barn          = [[Kristin Sverresdotter]] <br/> [[Sigurd Lavard]]<br>Cecilia Sverresdotter<br/>Ingebjørg Sverresdotter<br/>[[Håkon Sverresson|Håkon]]
}}
}}
'''[[Sverre Sigurdsson]]''' (født ca. [[1151]] på [[Færøyene]], død mars [[1202]] i [[Bergen|Bjørgvin]] var konge av Norge fra [[1177]] til sin død. Han er den konge i [[middelalderen]] som man kommer tettest inn på gjennom kildene, hovedsakelig gjennom ''[[Sverres saga]]''. Sverre hevdet selv å være kongssønn, og ble akseptert som dette av sine støttespillere og store deler av befolkningen. Han styrte landet i en hektisk fase av [[borgerkrigstida|borgerkrigene]], og la grunnlaget for en kongsætt, [[Sverre-ætten]] som styrte landet inntil den døde ut på mannssiden i [[1319]].
'''[[Sverre Sigurdsson]]''' (født ca. [[1151]] på [[Færøyene]], død mars [[1202]] i [[Bergen|Bjørgvin]] var konge av Norge fra [[1177]] til sin død. Han er den konge i [[middelalderen]] som man kommer tettest inn på gjennom kildene, hovedsakelig gjennom ''[[Sverres saga]]''. Sverre hevdet selv å være kongssønn, og ble akseptert som dette av sine støttespillere og store deler av befolkningen. Han styrte landet i en hektisk fase av [[borgerkrigstida|borgerkrigene]], og la grunnlaget for en kongsætt, [[Sverre-ætten]] som styrte landet inntil den døde ut på mannssiden i [[1319]].
Linje 39: Linje 39:
Dersom det stemmer at han var Sigurd Munns sønn betyr dette også at han var i slekt med en rekke andre sentrale personer. Uavhengig av om det stemmer eller ikke ble han regnet som slektning av disse. Han var da brorsønn av [[Brigida Haraldsdotter]], halvbror til [[Håkon Herdebrei]], [[Sigurd Sigurdsson Markusfostre]], [[Eirik Sigurdsson jarl]] og [[Cecilia Sigurdsdotter]]. Av disse nevner kildene spesielt at Cecilia støttet Sverres påstand om å være Sigurd Munns sønn og hennes halvbror.
Dersom det stemmer at han var Sigurd Munns sønn betyr dette også at han var i slekt med en rekke andre sentrale personer. Uavhengig av om det stemmer eller ikke ble han regnet som slektning av disse. Han var da brorsønn av [[Brigida Haraldsdotter]], halvbror til [[Håkon Herdebrei]], [[Sigurd Sigurdsson Markusfostre]], [[Eirik Sigurdsson jarl]] og [[Cecilia Sigurdsdotter]]. Av disse nevner kildene spesielt at Cecilia støttet Sverres påstand om å være Sigurd Munns sønn og hennes halvbror.


Sverre hadde før [[1176]] samkvem med ei ukjent kvinne, trolig av færøysk opphav. Han hadde også et forhold til [[Astrid Roesdatter]]. I [[1185]] giftet han seg med [[Margrete Eriksdotter]], datter av Erik den hellige av Sverige. Han fikk sønnene [[Sigurd Sverresson Lavard]] og [[Håkon Sverresson|Håkon III Sverreson]], og døtrene [[Kristin Sverresdotter]], Cecilia Sverresdotter og Ingebjørg Sverresdotter. Bare Kristin var datter av Sverres dronning Margrete, mens de andre var født utenfor ekteskap. Hun ble gjennom slektskapet til både Sverre og Erik den hellige en viktig brikke i spillet om allianser og legitimitet for tronkrav.
Sverre hadde før [[1176]] samkvem med ei ukjent kvinne, trolig av færøysk opphav. Han hadde også muligens et forhold til [[Astrid Roesdatter]]. I [[1185]] giftet han seg med [[Margrete Eriksdotter]], datter av Erik den hellige av Sverige. Han fikk sønnene [[Sigurd Sverresson Lavard]] og [[Håkon Sverresson|Håkon III Sverreson]], og døtrene [[Kristin Sverresdotter]], Cecilia Sverresdotter og Ingebjørg Sverresdotter. Bare Kristin var datter av Sverres dronning Margrete, mens de andre var født utenfor ekteskap. Hun ble gjennom slektskapet til både Sverre og Erik den hellige en viktig brikke i spillet om allianser og legitimitet for tronkrav.


==Sverres liv==
==Sverres liv==
Linje 47: Linje 47:
Åpningen for Sverre ble Øystein Møylas fall i [[slaget ved Re 1177|slaget ved Re]] i [[1177]]. Han knyttet seg da til birkebeinerne og ble med Birger Brosas støtte deres leder<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=152&s=n&str=sverre RN 1, nr. 151]</ref>. Det var ikke mye igjen av flokken da, bare omkring 70 mann. De hyllet Sverre som konge, men selv ''Sverres saga'' forteller at dette var noe de gjorde motstrebende. Sverre var altså på dette tidspunkt en konge uten land med omkring 70 motvillige undersåtter.
Åpningen for Sverre ble Øystein Møylas fall i [[slaget ved Re 1177|slaget ved Re]] i [[1177]]. Han knyttet seg da til birkebeinerne og ble med Birger Brosas støtte deres leder<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=152&s=n&str=sverre RN 1, nr. 151]</ref>. Det var ikke mye igjen av flokken da, bare omkring 70 mann. De hyllet Sverre som konge, men selv ''Sverres saga'' forteller at dette var noe de gjorde motstrebende. Sverre var altså på dette tidspunkt en konge uten land med omkring 70 motvillige undersåtter.


Det sagaen forteller om de to første årene med birkebeinerne, i ''Grýla'', har et eventyrpreg. Det er guddommelig inngripen og overnaturlig styrke som gjør den lille flokken i stand til å seire over motstandere som har langt flere menn under våpen. Men at de hadde framgang må være riktig. Man kan derfor tenke seg dels at fiendene de møtte ikke var så overlegne, for krigføring på denne tiden var ofte preget av mindre sammenstøt mellom små flokker. Videre er det mulig at birkebeinernes antall vokste nokså raskt, uten at dette nevnes. I borgerkrigstida ble mange trukket til slike flokker, og et par seiere ville lokke nye tilhengere. Det er heller ikke til å komme utenom at Sverre innførte nye strategier i krigføringen, ikke minst gjennom sin skikk med å angripe i løs formasjon der hver mann kunne hevde seg, framfor den tradisjonelle fylkingen der mennene sto i tette skjoldborger. Denne offensive framgangsmåten ser ut til å ha lykkes ved mange anledninger. Krigføringen i denne første tiden bærer preg av det vi i dag vil kalle geriljataktikk. Etterhvert som birkebeinerflokken vokste fikk den gjennom disse små sammenstøtene mye erfaring, og flokken ble etterhvert en godt trent hær. Rekrutteringen kan også ha gått lettere enn for motstanderen fordi Sverre i motsetning til Erling Skakke var mild mot de han beseiret. Under [[bondeopprøret i Viken 1200|bondeopprøret i Viken]] i [[1200]] skal han under kampene i [[Middelalderens Oslo|Oslo]] ha gitt samme mann grid (nåde) tre ganger, og hver gang gikk bonden tilbake til kampen. Først den fjerde gangen han ble tatt til fange var kongens tålmodighet brukt opp og bonden måtte bøte med livet.
Det sagaen forteller om de to første årene med birkebeinerne, i ''Grýla'', har et eventyrpreg. Det er guddommelig inngripen og overnaturlig styrke som gjør den lille flokken i stand til å seire over motstandere som har langt flere menn under våpen. Men at de hadde framgang må være riktig. Man kan derfor tenke seg dels at fiendene de møtte ikke var så overlegne, for krigføring på denne tiden var ofte preget av mindre sammenstøt mellom små flokker. Videre er det mulig at birkebeinernes antall vokste nokså raskt, uten at dette nevnes. I borgerkrigstida ble mange trukket til slike flokker, og et par seiere ville lokke nye tilhengere. Det er heller ikke til å komme utenom at Sverre innførte nye strategier i krigføringen, ikke minst gjennom sin skikk med å angripe i løs formasjon der hver mann kunne hevde seg, framfor den tradisjonelle fylkingen der mennene sto i tette skjoldborger. Denne offensive framgangsmåten ser ut til å ha lykkes ved mange anledninger. Krigføringen i denne første tiden bærer preg av det vi i dag vil kalle geriljataktikk. Etter hvert som birkebeinerflokken vokste fikk den gjennom disse små sammenstøtene mye erfaring, og flokken ble etter hvert en godt trent hær. Rekrutteringen kan også ha gått lettere enn for motstanderen fordi Sverre i motsetning til Erling Skakke var mild mot de han beseiret. Under [[bondeopprøret i Viken 1200|bondeopprøret i Viken]] i [[1200]] skal han under kampene i [[Middelalderens Oslo|Oslo]] ha gitt samme mann grid (nåde) tre ganger, og hver gang gikk bonden tilbake til kampen. Først den fjerde gangen han ble tatt til fange var kongens tålmodighet brukt opp og bonden måtte bøte med livet.


Støtten fra Birger Brosa var viktig for Sverre. Den utvidet seg også til å omfatte svenskekongen Knut Erikssons støtte, da Erling Skakke og kong Magnus allierte seg med danskekongen Valdemar. I 1185 ble denne alliansen beseglet gjennom ekteskapet mellom Sverre og kong Knut Erikssons søster Margrete. Sverre holdt seg lenge tett mot Sverige, for der kunne han finne sikre steder å slå leir. Men han siktet seg også raskt inn mot [[Trøndelag]] som et sted hvor han kunne vinne folket over til sin side<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=153&s=n&str=sverre RN 1, nr. 152]</ref>. Erling Skakke var rett nok alliert med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]], men blant trønderne var han ikke populær. Sverre vant noen seiere over Magnus Erlingsson, og i [[1177]] ble han hyllet som konge på [[Øyrating]]. Høsten [[1178]] tok han Nidaros, og dette ble en tid hans viktigste maktbase. Men allerede i [[1179]] trakk han seg ut. Her skiller krigføringen på Sverres tid seg fra senere tider krigføring; man oppga uten videre byer, og festningskrigføring er nesten ukjent med unntak av [[beleiringen av Tunsberg 1201|beleiringen av Tunsberg]] i [[1201]]. Det er usikkert om Sverre virkelig rømte fra byen eller om det var en planlagt finte, men utfallet ble at han i juni 1179 kom overraskende på Erling og Magnus' menn. Med en tallmessig noe underlegen styrke seiret han i [[slaget på Kalvskinnet]] utenfor Nidaros. Erling Skakke falt sammen med flere [[lendmann|lendmenn]] og [[hird]]menn, og Magnus måtte rømme. Her klarte Sverre også å få seg en flåte, da Magnus måtte etterlate de fleste av sine skip.
Støtten fra Birger Brosa var viktig for Sverre. Den utvidet seg også til å omfatte svenskekongen Knut Erikssons støtte, da Erling Skakke og kong Magnus allierte seg med danskekongen Valdemar. I 1185 ble denne alliansen beseglet gjennom ekteskapet mellom Sverre og kong Knut Erikssons søster Margrete. Sverre holdt seg lenge tett mot Sverige, for der kunne han finne sikre steder å slå leir. Men han siktet seg også raskt inn mot [[Trøndelag]] som et sted hvor han kunne vinne folket over til sin side<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=153&s=n&str=sverre RN 1, nr. 152]</ref>. Erling Skakke var rett nok alliert med erkebiskop [[Øystein Erlendsson]], men blant trønderne var han ikke populær. Sverre vant noen seiere over Magnus Erlingsson, og i [[1177]] ble han hyllet som konge på [[Øyrating]]. Høsten [[1178]] tok han Nidaros, og dette ble en tid hans viktigste maktbase. Men allerede i [[1179]] trakk han seg ut. Her skiller krigføringen på Sverres tid seg fra senere tider krigføring; man oppga uten videre byer, og festningskrigføring er nesten ukjent med unntak av [[beleiringen av Tunsberg 1201|beleiringen av Tunsberg]] i [[1201]]. Det er usikkert om Sverre virkelig rømte fra byen eller om det var en planlagt finte, men utfallet ble at han i juni 1179 kom overraskende på Erling og Magnus' menn. Med en tallmessig noe underlegen styrke seiret han i [[slaget på Kalvskinnet]] utenfor Nidaros. Erling Skakke falt sammen med flere [[lendmann|lendmenn]] og [[hird]]menn, og Magnus måtte rømme. Her klarte Sverre også å få seg en flåte, da Magnus måtte etterlate de fleste av sine skip.
Linje 68: Linje 68:


Under beleiringen av Tunsberg hadde Sverre blitt syk, og han ble verre på veien tilbake til Bergen. [[8. mars|8.]] eller [[9. mars]] [[1202]] døde han i sin borg der. Han ble gravlagt i muren mellom koret og den søndre inngangen til [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]].  
Under beleiringen av Tunsberg hadde Sverre blitt syk, og han ble verre på veien tilbake til Bergen. [[8. mars|8.]] eller [[9. mars]] [[1202]] døde han i sin borg der. Han ble gravlagt i muren mellom koret og den søndre inngangen til [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]].  
{{Digitaltfortalt
|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112122&fylke_nr=1600
}}


==Referanser==
==Referanser==
Linje 80: Linje 76:


* [http://snl.no/.nbl_biografi/Sverre_Sigurdsson/utdypning Sverre Sigurdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Sverre_Sigurdsson/utdypning Sverre Sigurdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://www.olhov.net/sverre1.html Sverres saga]
* {{Sverres saga}}
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Sigurdsson Sverre Sigurdsson] på ''Wikipedia på bokmål og riksmål''
* {{WP-lenke|Sverre Sigurdsson|no}}
 
==Linker==
*[https://tv.nrk.no/serie/kong-sverre Kong Sverre] Historisk drama. Sendt i tre deler NRK i desember 1978
 


{{startboks}}
{{startboks}}
Linje 87: Linje 87:
{{sluttboks}}
{{sluttboks}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Personer med usikker identitet]]
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
{{bm}}
{{DEFAULTSORT:Sverre 1}}