Svidal krins: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  14 mars
m
(→‎Lærarar: om konflikt på 1890-talet)
Linje 14: Linje 14:


Likevel verkar ikkje stemninga i Svidal krins å ha vore heilt god etter at dei fekk Fosheim som lærar. For det første var folka på gardane Solheimsnæs, Solheim og Saarheim misnøgde over at dei same år hadde vorte tvangsflytta frå Ålhus til Svidal krins. Dei ba skulestyret fleire gonger om å få sende borna til skulen i Ålhus, men fekk nei kvar gong. Her kan det være verdt å merke seg at Elias Fosheim hadde vore medlem i (og i periodar leiar av) skulestyret i Jølster over fleire år, og at han i så måte truleg ikkje hadde eit godt utgangspunkt med tanke på desse tre gardane. I 1896 kjem den første formelle klagen til skulestyret frå  Anders J. Solheimsnes som ber om at Fosheim må suspanderast frå stillinga si. Bakgrunnen for klagen oppgis å være at Fosheim skal ha brukt skuletida på slakt av ei gjeit. Fosheim sa på si sida at det var snakk om eit eingongstilfelle kor ei hardt skadd geit måtte naudslaktast. Han har òg meldt ein Peter Aalhus for ærekrenking i samband med at Aalhus har skulda han for tjuveri. Skulestyret avviste klagen frå Solheimsnes, og noterte også at «''det endelig er skolestyret bekjendt, at klageren i længre tid har havt imod kirkjes. Fosheim''».<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 39.</ref>   
Likevel verkar ikkje stemninga i Svidal krins å ha vore heilt god etter at dei fekk Fosheim som lærar. For det første var folka på gardane Solheimsnæs, Solheim og Saarheim misnøgde over at dei same år hadde vorte tvangsflytta frå Ålhus til Svidal krins. Dei ba skulestyret fleire gonger om å få sende borna til skulen i Ålhus, men fekk nei kvar gong. Her kan det være verdt å merke seg at Elias Fosheim hadde vore medlem i (og i periodar leiar av) skulestyret i Jølster over fleire år, og at han i så måte truleg ikkje hadde eit godt utgangspunkt med tanke på desse tre gardane. I 1896 kjem den første formelle klagen til skulestyret frå  Anders J. Solheimsnes som ber om at Fosheim må suspanderast frå stillinga si. Bakgrunnen for klagen oppgis å være at Fosheim skal ha brukt skuletida på slakt av ei gjeit. Fosheim sa på si sida at det var snakk om eit eingongstilfelle kor ei hardt skadd geit måtte naudslaktast. Han har òg meldt ein Peter Aalhus for ærekrenking i samband med at Aalhus har skulda han for tjuveri. Skulestyret avviste klagen frå Solheimsnes, og noterte også at «''det endelig er skolestyret bekjendt, at klageren i længre tid har havt imod kirkjes. Fosheim''».<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 39.</ref>   
Saka gjekk derimot ikkje over med skulestyrets første vedtak. Eit par møter seinere, prøver to av oppsitjarane på Sårheim igjen å få borna flytta frå Svidal til Århus krins. No trugar dei med at om ikkje får lov, kjem dei til å nekte å la Elias Fosheim undervise borna deira før han er ferdig med saka om ærekrekingar mot Peter Aalhus. Men igjen avviser skulestyret ønsket frå Sårheim og Solheimnes om å få skule i Ålhus. Foreldra står ved tugselen og tar borna ut av folkeskulen i januar 1897.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 40.</ref><ref name=":1">Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 42.</ref> På skulestyremøtet 10. desember 1896 kjem det fram at Fosheim ikkje har undervist i Svidal - dels fordi han seier han har vore sjuk, og dels fordi gardbrukarane har nekta å halde vegen open ned til hovudvegen.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 41.</ref> Løysinga for Fossheim vart å halde skule på Solheim, noko krinsen heller ikkje var nøgd med. Dei meinte at om han var frisk nok til å utøve oppgåvene sine som kyrkjesongar, samt «''reise omkring i sine private forretninger både her og der''», så var han frisk nok til å halde skule på Svidal. Dette skal ha auka den allereie herskande uvilja mot Fosheim i krinsen.<ref name=":0" /> Etter ny runde med klage på eit skulestyremøte i januar 1897, gjekk dei med på å igjen halde vegen fri for snø mot at undervisinga vart helde der han skulle. Men no verkar skulestyret å få nok, og legg til ei åtvaring til lærar Fosheim om at han saka vil verte sendt vidare til overtilsynet om han ikkje no held undervising i Svidal, ettersom han dei siste åra har vist sig «''idelig at komme på kant med opsidderne i sine skolekredse''»<ref name=":1" />.   
Saka gjekk derimot ikkje over med skulestyrets første vedtak. Eit par møter seinere, prøver to av oppsitjarane på Sårheim igjen å få borna flytta frå Svidal til Århus krins. No trugar dei med at om ikkje får lov, kjem dei til å nekte å la Elias Fosheim undervise borna deira før han er ferdig med saka om ærekrekingar mot Peter Aalhus. Men igjen avviser skulestyret ønsket frå Sårheim og Solheimnes om å få skule i Ålhus. Foreldra står ved tugselen og tar borna ut av folkeskulen i januar 1897.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 40.</ref><ref name=":1">Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 42.</ref> På skulestyremøtet 10. desember 1896 kjem det fram at Fosheim ikkje har undervist i Svidal - dels fordi han seier han har vore sjuk, og dels fordi gardbrukarane har nekta å halde vegen open ned til hovudvegen.<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 41.</ref> Løysinga for Fossheim vart å halde skule på Solheim, noko krinsen heller ikkje var nøgd med. Dei meinte at om han var frisk nok til å utøve oppgåvene sine som kyrkjesongar, samt «''reise omkring i sine private forretninger både her og der''», så var han frisk nok til å halde skule på Svidal. Dette skal ha auka den allereie herskande uvilja mot Fosheim i krinsen.<ref name=":0" /> Etter ny runde med klage på eit skulestyremøte i januar 1897, gjekk dei med på å igjen halde vegen fri for snø mot at undervisinga vart helde der han skulle. Men no verkar skulestyret å få nok, og legg til ei åtvaring til lærar Fosheim om at han saka vil verte sendt vidare til overtilsynet om han ikkje no held undervising i Svidal, ettersom han dei siste åra har vist seg «''idelig at komme på kant med opsidderne i sine skolekredse''»<ref name=":1" />.   


I februar 1897 verker skulestyret å ha organisert oppvaskmøte. Her gjekk dei igjennom saka frå Fosheim bytta lærarposten i Ålhus med den i Svidal til krangelen om skulestad vinteren 1896/97. Her får Fosheim kritikk frå skulestyret på fleire punkt. Dei er mellom anna av den meining at det er «''et sterkt stykke af Fosheim at tale så fripostelig om "nedættende beskyldning" fra skolestyrets side, og som efter hans overbevisning, "ikke kan bestå med sandheden"''». Vidare seier møteprotokollen at det «''er jo et ubestrideligt faktum, at Fosheim ikke alene i årevis hyppig lå i processer og allerede derved pådrog sig sit forrige skoledistrikts uvilje, der senere sterkt øgedes, men også, at forholdet mellem ham og de fleste opsiddere i hans nuværende skoledristrikt er yderlig spendt. Skolstyret kan derfor ikke indse, hvorledes Fosheim med fremgang og velsignelse for fremtiden skal kunne holde skole inden kommunen''».<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 44. </ref>   
I februar 1897 verker skulestyret å ha organisert oppvaskmøte. Her gjekk dei igjennom saka frå Fosheim bytta lærarposten i Ålhus med den i Svidal til krangelen om skulestad vinteren 1896/97. Her får Fosheim kritikk frå skulestyret på fleire punkt. Dei er mellom anna av den meining at det er «''et sterkt stykke af Fosheim at tale så fripostelig om "nedættende beskyldning" fra skolestyrets side, og som efter hans overbevisning, "ikke kan bestå med sandheden"''». Vidare seier møteprotokollen at det «''er jo et ubestrideligt faktum, at Fosheim ikke alene i årevis hyppig lå i processer og allerede derved pådrog sig sit forrige skoledistrikts uvilje, der senere sterkt øgedes, men også, at forholdet mellem ham og de fleste opsiddere i hans nuværende skoledristrikt er yderlig spendt. Skolstyret kan derfor ikke indse, hvorledes Fosheim med fremgang og velsignelse for fremtiden skal kunne holde skole inden kommunen''».<ref>Møtebok for skulestyret i Jølster, 1880-1918. Side 44. </ref>   
Skribenter
1 071

redigeringer