Svinesund: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{bm}}
mIngen redigeringsforklaring
({{bm}})
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Svinesund''' er et grensested med broforbindelse nær [[Halden]] og [[Strömstad]]. Her forenes [[Norge]] og [[Sverige]] over [[fjord]]en, som på svensk side kalles Idefjorden, med én ''d'', men som på norsk side heter [[Ringdalsfjorden]]. Når man kommer lengre inn i fjorden, kalles den på norsk side [[Iddefjorden]]. Trafikken forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16&nbsp;500 biler pr. dag) og består av grensehandlere, turister og pendlere over bruene &ndash; og av fritidsbåter og lastebåter under broene. Den første permanente broen ble åpnet i [[1946]] og erstattet fergetrafikken som hadde gått minst siden [[1500-tallet]].</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre| Gamle Svinesundsbrua 1999.jpg|Gamle Svinesundsbru, hovedforbindelse mellom Norge og Sverige 1946-2005. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1999)}}</onlyinclude>
{{thumb|Svinesund (2).jpg|Svinesund før bruforbindelsen. Det gikk ridevei ned til vannet på begge sider, med båttransport over.}}
<onlyinclude>'''[[Svinesund]]''' er et [[Riksgrensen|grensested]] med broforbindelse nær [[Halden]] og [[Strömstad]]. Her forenes [[Norge]] og [[Sverige]] over fjorden, som på svensk side kalles Idefjorden, med én ''d'', men som på norsk side heter [[Ringdalsfjorden]]. Når man kommer lengre inn i fjorden, kalles den på norsk side [[Iddefjorden]]. Trafikken forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16&nbsp;500 biler pr. dag) og består av grensehandlere, turister og pendlere over bruene &ndash; og av fritidsbåter og lastebåter under broene. Den første permanente broen ble åpnet i [[1946]] og erstattet fergetrafikken som hadde gått minst siden [[1500-tallet]].</onlyinclude>


==Forhistorisk tid==
==Forhistorisk tid==
Linje 11: Linje 13:
==Fergestedet==
==Fergestedet==


<onlyinclude>Første gang Svinesund nevnes som er fergested i er [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker fra slutten av [[1500-tallet]]. Da biskopen i [[1593]] visiterte fra [[Borgersyssel]] ned til [[Båhuslen]] passerte han Svinesund. Han forteller at det da stod slott på begge sider ved fergestedene. Vi må gå ut fra at fergestedet er av eldre dato, i det minste som en provisorisk ordning.</onlyinclude>
<onlyinclude>Første gang Svinesund nevnes som er fergested i er [[Jens Nilssøn]]s visitasbøker fra slutten av [[1500-tallet]]. Da biskopen i [[1593]] visiterte fra [[Borgarsysle|Borgersyssel]] ned til [[Båhuslen]] passerte han Svinesund. Han forteller at det da stod slott på begge sider ved fergestedene. Vi må gå ut fra at fergestedet er av eldre dato, i det minste som en provisorisk ordning.</onlyinclude>


==Broer==
==Broer==
{{thumb høyre| Svinesundforbindelsen minnestein 2005.JPG|Minnestein ved Svinesund til minne om åpningen av den nye Svinesundsforbindelsen (nytt veiløp og ny bru), foretatt av kong Carl Gustav og kong Harald 10. juni 2005. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}


[[Bilde:Gamle Svinesundsbrua 1999.jpg|thumb|Gamle Svinesundsbrua, hovedforbindelsen mellom Norge og Sverige 1946 - 2005.]]
[[Bilde:Svinesundforbindelsen minnestein 2005.JPG|thumb|Minnestein ved Svinesund til minne om åpningen av den nye Svinesundsforbindelsen (nytt veiløp og ny bru), foretatt av kong Carl Gustav og kong Harald 10. juni 2005.]]
Under [[store nordiske krig]] ble det lagt en pontongbro over Svinesund, men det skulle ta betydelig lenger tid før en permanent bro kom på plass. Etter at jernbanen hadde kommet begynte man å snakke om en jernbanebro over sundet. I [[1932]] foreslo så Carl O. Lindhagen i den svenske Riksdagen at man også skulle bygge en veibro. Det ble først avvist, men Lindhagen fortsatte arbeidet. Det viste seg at det mot slutten av 1930-årene var omkring 7000 biler som krysset med ferjen hvert år. I tillegg kom de mange som snudde da de så de lange køene; fergens kapasitet var forlengst sprengt. Det ble etterhvert enighet om å bygge veibro, mens tanken om en jernbanebro ble skjøvet til side.  
Under [[store nordiske krig]] ble det lagt en pontongbro over Svinesund, men det skulle ta betydelig lenger tid før en permanent bro kom på plass. Etter at jernbanen hadde kommet begynte man å snakke om en jernbanebro over sundet. I [[1932]] foreslo så Carl O. Lindhagen i den svenske Riksdagen at man også skulle bygge en veibro. Det ble først avvist, men Lindhagen fortsatte arbeidet. Det viste seg at det mot slutten av 1930-årene var omkring 7000 biler som krysset med ferjen hvert år. I tillegg kom de mange som snudde da de så de lange køene; fergens kapasitet var forlengst sprengt. Det ble etterhvert enighet om å bygge veibro, mens tanken om en jernbanebro ble skjøvet til side.  


Problemet var så finansiering. En stålbro ville ikke kunne bære tyngre kjøretøy, og svenskene ønsket derfor en bro i granitt. Dette var for dyrt for Norges vedkommende. Floken ble løst ved at den svenske regjering og Riksdagen bestemte seg for å la Norge slippe med halvparten av kostnaden av en stålbro, mens Sverige dekket differansen.  
Problemet var så finansiering. En stålbro ville ikke kunne bære tyngre kjøretøy, og svenskene ønsket derfor en bro i granitt. Dette var for dyrt for Norges vedkommende. Floken ble løst ved at den svenske regjering og Riksdagen bestemte seg for å la Norge slippe med halvparten av kostnaden av en stålbro, mens Sverige dekket differansen.  


I [[1939]] begynte byggearbeidene. Rundt påsken [[1940]] stod alle pillarer klare, og bruspennet var ferdig murt. Åpningsdatoen var lagt til [[1941]]. Denne planen ble det satt en brå stopper for da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Byggingen stoppet umiddelbart. Først i november 1940 kunne man begynne igjen, men med et langt lavere tempo enn planlagt. Så kom en ulykke forårsaket dels av krigen og dels av naturen. Den [[6. juli]] [[1942]] slo lynet ned på svensk side. Det burde ikke ført til noen nevneverdige skader, men både svenskene og tyskerne hadde underminert broen, og lynet utløste de svenske ladningene. Hele ti pillarer ble skadet. Nye ladninger ble lagt, og ble liggende til [[7. mai]] [[1945]] da svenskene desarmerte på begge sider av broen.  
I [[1939]] begynte byggearbeidene. Rundt påsken [[1940]] stod alle pillarer klare, og bruspennet var ferdig støpt. Åpningsdatoen var lagt til [[1941]]. Denne planen ble det satt en brå stopper for da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940. Byggingen stoppet umiddelbart. Først i november 1940 kunne man begynne igjen, men med et langt lavere tempo enn planlagt. Så kom en ulykke forårsaket dels av krigen og dels av naturen. Den [[6. juli]] [[1942]] slo lynet ned på svensk side. Det burde ikke ført til noen nevneverdige skader, men både svenskene og tyskerne hadde underminert broen, og lynet utløste de svenske ladningene. Hele ti pillarer ble skadet. Nye ladninger ble lagt, og ble liggende til [[7. mai]] [[1945]] da svenskene desarmerte på begge sider av broen.  


Etter krigens slutt startet et hektisk arbeid med å få broen ferdig, og [[15. juni]] [[1946]] kunne den åpnes av kong [[Haakon VII]] og kronprins Gustaf Adolf.  
Etter krigens slutt startet et hektisk arbeid med å få broen ferdig, og [[15. juni]] [[1946]] kunne den åpnes av kong [[Haakon VII]] og kronprins Gustaf Adolf.  
Linje 40: Linje 41:


[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Riksgrensa]]
{{artikkelkoord|59.09643|N|11.260636|Ø}} <!-- I sundet midt mellom gamle og nye Svinesundsbru -->
{{artikkelkoord|59.09643|N|11.260636|Ø}} <!-- I sundet midt mellom gamle og nye Svinesundsbru -->
{{Q1}}
{{Q1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 950

redigeringer

Navigasjonsmeny