Sydfløyen (Akershus festning): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til manglende <references />-element
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007}}
<onlyinclude>{{thumb|Sydfloeyen Akershus.jpg|Sydfløyen i 2007. Døra til venstre på veggen gikk i følge Sinding-Larsens rekonstruksjon til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet og kunne brukes til å kontrollere inngangskorridoren en etasje lenger ned.}}
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]. Den ble oppført ca. [[1299]]&ndash;[[1304]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje.
'''[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]''' er en av bygningene på det opprinnelige [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] i [[Oslo]]. Den regnes for å ha blitt oppført ca. [[1300]]. Bygningen er i dag særlig kjent for [[Akershus slottskirke|slottskirken]], som ligger i første etasje. I andre etasje er det saler, og i kjelleren fangeceller og lønnganger. Det var i dette bygget [[Riksarkivet]] tilbrakte sine første år. Ytre mål er 13 x 33 meter, som gjør bygget større enn Nordfløyen, men noe mindre enn [[Håkonshallen]] i Bergen.</onlyinclude>


Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at bygningen fikk omtrent sin nåværende høyde. I kjelleren ble det innredet fangehull. Rundt et tiår senere ble kirken innredet i deler av første etasje. Den ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]&ndash;[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.
{{thumb|Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Grunnplan over Sydfløyens kjeller og Jomfruhagen, med døra til den opprinnelige lønngangen over til Jomfrutårnet.|Holger Sinding-Larsens/Nasjonalbiblioteket}}


I [[1738]]&ndash;[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].</onlyinclude>
<onlyinclude>I eldre historiografi het det at Sydfløyen ble reist utenfor festningen i [[Christian II|Christian IIs]] tid som visekonge på Akershus. Teorien bygger blant annet på et skrift av den tyske presten [[Reimar Kock]], som hadde vært til stede på festningen i 1532 og vandret i salene som han tilskrev Christian II. Også en anonym slottsskriver som på slutten av 1500-tallet forfattet festningens historie, regnet Christian II som byggmesteren bak sørfløyen og murene som strakte seg ned dit fra [[Vågehals]] og [[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]].</onlyinclude>
 
==Bygningsarkeologiske undersøkelser ==
 
Under de omfattende bygningsarkeologiske undersøkelsene foretatt av arkitekt Holger Sinding-Larsen i første fjerdedel av 1900-tallet, ble det avdekket at Sydfløyen var langt eldre enn tidligere antatt. Innvendig fant han rester av middelalderveggene i form av teglstein i såkalt munkeforband et stykke opp på øst- og vestveggen i kirkerommet første etasje. Christian II's bidrag ble omtolket til en om- eller gjenoppbygging av et eldre anlegg. Sinding-Larsens hovedkonklusjon var at hele festningen var bygget som en enhet. Under den vestlige delen av kjelleren på Sydfløyen strakte hovedinngangen til borgen (Mørkegangen) seg fra [[Jomfrutårnet]] lengst i sør og opp til Fuglesang, dekket av lønnganger som knøt hele anlegget sammen. 
 
I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref> Dateringen er ikke entydig referert i tilgjengelig litteratur. Ifølge den refererte Aftenposten-artikkelen indikerte dateringa fellingstidspunkt, og dermed byggestart, allerede omkring 1220–1280. I sin egen presentasjon, oppga Hjelmeland C-14-dateringa til 1030–1080.<ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref> Det kan se ut som Aftenpostens reportasje blander sammen årringsdatering som kan gi huggeår, og C-14-datering som angir når det målte trevirket ble dannet. Hjelmelands egne opplysninger antyder at stokken var fra et tre som var i vekst allerede 220–270 år før vi vanligvis regner med at borgen ble påbegynt. Vi kan uansett ikke utelukke at tømmeret er gjenbrukt fra annet sted.
 
I 2020 ble det avdekket murrester av teglstein ved siden av [[Blåtårnet]] nord for Sydfløyen i forbindelse med etablering av løfteplatform og utvidelse av inngangen til slottskirken. Murrestene i tegl tidfestes typologisk til borgens tidlige historie. Teglstein er sendt til termoluminescens-datering, som kan fastslå når de ble produsert. I samme område hadde Gerhard Fischer i 1936 avdekket murlevninger både nær dagens utgravning og lenger vest mot den seinere [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]. Sistnevnte tolket han som rester av et teglhvelv, og ifølge Tom Andersen virker det som det har gått en teglsteinsmur parallelt med skriverstuefløyen som utvidet denne østover.<ref>[https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.</ref>
 
==Seinere bruk og ombygninger==
 
I [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansens]] tid som lensherre (1536-51) skjedde det omfattende nybyggings- og reparasjonsarbeider på festningen. Rundt [[1540]] bygde man på en etasje, slik at Sydfløyen fikk omtrent sin nåværende høyde. Rundt et tiår senere ble kapellet innredet i deler av første etasje, men sannsynligvis har borgens kapell også tidligere befunnet seg på samme sted. Det ble utvidet til å omfatte hele første etasje i [[1577]]&ndash;[[1578]]. Samtidig ble andre etasje innredet med konge- og dronningleiligheter.
 
I kjelleren var et mindre heldig plassert kruttkammer blitt fjernet, før det i 1638 ble innredet fangehull. På slutten av 1600-tallet ble deler av teglhvelvet i Mørkegangen gjenoppmurt med naturstein, som muligens inkluderte stein fra fallgitteret i Fuglesang. 
 
I [[1738]]&ndash;[[1740]] ble øverste etasje delvis revet, og så gjenoppført med tre rom der [[Overhoffretten]] holdt til. Disse rommene utgjør nå Christian 4.s sal. Kirken ble samtidig nyinnredet med de nåværende vindusåpningene, [[altertavle]], [[prekestol]] og [[døpefont]]. Bygningen fikk sitt nåværende [[valmtak]], og det ble laget to lange tønnehvelv i kjelleren. Rundt [[1820]] ble interiøret i kirken endret, og rundt [[1920]] ble den delvis restaurert av [[Holger Sinding-Larsen]].


Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]].  
Mellom [[1817]] og [[1866]] hadde [[Riksarkivet]] sine arkiver i kjelleren. Fra [[1842]] brukte de også loftet. Lokalene var lite egnet for langvarig oppbevaring av gamle dokumenter. Etter at Riksarkivet flyttet ut innredet man i [[1867]] loftet som munderingskammer. Fra [[1875]] ble kjelleren brukt av [[Arsenalet (Akershus festning)|Arsenalet]].  


Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]&ndash;[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt.
Hele sydfløyen ble restaurert i løpet av perioden [[1932]]&ndash;[[1958]], med [[Arnstein Arneberg]] som arkitekt. Da var allerede murpussen hugget av og kalkfuger erstattet med sementfuger. Begge deler bidro til forsterket nedbrytning av stein- og tegloverflatene. Fra 2010 ble fasadene utbedret ved at sementfuger ble fjernet og erstattet med kalkfuger, og i 2020 får adgangen til bygget universell utforming.
 
== Referanser ==
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}}
* {{Verneplan Akershus|kap. 9.1, inventarnr. 0002, seksjon 6}}
* [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Oslo/Oslo/Akershus-slottskirkested Kulturminnesøk: Akershus slottskirkested], besøkt 29. september 2015.
* Gustav storm 1901, [http://www.nb.no/nbsok/nb/697b60dd282168f2cbd84ca84faff87f?index=1#47 ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''].
* Holger Sinding-Larsen 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II.
* C. S. Widerberg 1932, Akershus festning.
* C.S. Widerberg 1937, [http://www.nb.no/nbsok/nb/5c52eaced68c2cc61779416088fefd63?index=1#19 Akershus festning: En redegjørelse]
* "[https://www.niku.no/2020/02/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/ Fant ukjent mur på Akershus festning]", Niku, besøkt 20. februar 2020


[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]
[[Kategori:Bygninger fra 1300-tallet]]
[[Kategori:Riksarkivet]]
[[Kategori:Riksarkivet]]
[[Kategori:Bygninger av Arnstein Arneberg]]
{{Arnstein Arneberg}}
{{F1}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{F1}}{{artikkelkoord|59.9064107|N|10.7362908|Ø}}
{{bm}}