323 381
redigeringer
→Sykkelens utvikling
| Linje 15: | Linje 15: | ||
{{thumb|Portrett av en uidentifisert mann på sykkel, 1901 - no-nb digifoto 20130227 00027 bldsa FA0231.jpg|Syklist i 1901. Selv om dagens racersykler med bukkehornstyre ser noe annerledes ut, kan vi kjenne igjen typen.|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen}} | {{thumb|Portrett av en uidentifisert mann på sykkel, 1901 - no-nb digifoto 20130227 00027 bldsa FA0231.jpg|Syklist i 1901. Selv om dagens racersykler med bukkehornstyre ser noe annerledes ut, kan vi kjenne igjen typen.|Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen}} | ||
Det har også blitt utvikla mange sykkeltyper for spesielle formål. En helt enkel sykkel, ofte kalt en bysykkel, har i liten grad endra seg fra tidligere tiders sykler. Man får dem fortsatt i dame- og herremodeller, der damemodellen har en lavere og skråstilt øvre stang på ramma slik at det er greiere både å komme av og på og å sykle med skjørt. Racersykler med bukkehornstyre og smalere dekk kom for fullt i 1970-åra - men prinsippene var kjent langt tidligere - og på slutten av samme tiår kom de første terrengsyklene. De har blitt svært populære, enten som rene terrengsykler eller som hybridmodeller som er egna både for sykling på vei og lett terrengsykling. Terrengsykler har bredere dekk med knaster og et flatt styre. En nokså ny type som kalles «fatbike» har svært brede dekk (og må derfor ha spesielle gafler) og kan komme fram i vått og ulendt terreng. Fokuset i denne artikkelen er tohjulssykkelen, men det finnes også trehjulssykler som er egna for vareleveranser og for personer med nedsatt førlighet (og selvsagt barneversjonen med pedaler på forhjulet) og etthjulssykler for de med ekstra god balanseevne. | Det har også blitt utvikla mange sykkeltyper for spesielle formål. En helt enkel sykkel, ofte kalt en bysykkel, har i liten grad endra seg fra tidligere tiders sykler. Man får dem fortsatt i dame- og herremodeller, der damemodellen har en lavere og skråstilt øvre stang på ramma slik at det er greiere både å komme av og på og å sykle med skjørt. Racersykler med bukkehornstyre og smalere dekk kom for fullt i 1970-åra - men prinsippene var kjent langt tidligere - og på slutten av samme tiår kom de første terrengsyklene. De har blitt svært populære, enten som rene terrengsykler eller som hybridmodeller som er egna både for sykling på vei og lett terrengsykling. Terrengsykler har bredere dekk med knaster og et flatt styre. En nokså ny type som kalles «fatbike» har svært brede dekk (og må derfor ha spesielle gafler) og kan komme fram i vått og ulendt terreng. Fokuset i denne artikkelen er tohjulssykkelen, men det finnes også trehjulssykler som er egna for vareleveranser og for personer med nedsatt førlighet (og selvsagt barneversjonen med pedaler på forhjulet) og etthjulssykler for de med ekstra god balanseevne. | ||
Den siste store utviklinga av sykkelen er elsykler. Etter norske regler kan disse ha en hjelpemotor med effekt på opptil 250 watt (en tredjedels hestekraft). Syklisten må tråkke, og tilfører omkring halvparten av framdriftsenergien, mens motoren tilfører resten. Motoren må slukke når farta overstiger 25 km/t, når syklisten slutter å tråkke eller når bremsene er i bruk. Dersom motoren ikke kutter på 25 km/t, er sterkere enn 250 watt eller ikke krever av man må tråkke må sykkelen registreres som elektrisk moped. | |||
==Sykkelproduksjon== | ==Sykkelproduksjon== | ||