276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
| sted = Totenåsen | | sted = Totenåsen | ||
| kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | | kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 221 | | gnr = 221 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Fra sæter til nybyggerplass == | == Fra sæter til nybyggerplass == | ||
{{ | {{Thumb|Syljulia 1974.jpg|Syljulia ble omtalt i ''[[Totens Blad]]'', 6. juni 1974. Lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] skreiv om stedets historie, mens O-mannen Torfinn Staff kommenterte. «Syljulia er et ypperlig utgangspunkt for søndagens trimtur.»}} | ||
På 1600- og 1700-tallet var det flere garder i Lensbygda og Kolbu som sætra i Syljulia. I matrikkelen for 1669 er det opplyst at [[Holje]] brukte «Syllie setter», og midt på 1700-tallet var sæterliggerne fra både Holje, [[Velt-Gran]] og [[Lunde (Østre Toten)|Lunde]]. | På 1600- og 1700-tallet var det flere garder i Lensbygda og Kolbu som sætra i Syljulia. I matrikkelen for 1669 er det opplyst at [[Holje]] brukte «Syllie setter», og midt på 1700-tallet var sæterliggerne fra både Holje, [[Velt-Gran]] og [[Lunde (Østre Toten)|Lunde]]. | ||
I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning. | I 1761 protesterte disse tre gardene mot at [[Gunder Pedersen Syljulien (1727–1770)|Gunder Pedersen]] hadde fått bevilling til å slå seg ned som rydningsmann i Syljulia. Han hadde i 1756 fått lov av fogd [[Peter Dorph]] til å bosette seg her, etter at kongen to år tidligere hadde utstedt en forordning der fogdene kunne gi nybyggere tillatelse til å rydde og bygge i kongens allmenning. | ||
Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen Syljulien|Peder]]. | Gunder og kona Kirsti fikk lov til å fortsette som rydningsfolk, etter at det hadde vært et rettsmøte i Syljulia. I 1771 ble plassen også skyldsatt. Gunder og Kirsti Syljulien fikk ti barn, deriblant sønnen [[Peder Gundersen Syljulien|Peder]] (1756-1831). Han ble gift med [[Margrete Olsdatter Syljulien|Margrete Olsdatter Holje]] (1758-1821). | ||
== Sjøleie == | == Sjøleie == | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området. | Peder tok over etter foreldrene og fikk kjøpt plassen i 1805, i forbindelse med at allmenningen ble solgt fra kongen til bøndene på Toten. Kjøpesummen var 90 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]]. Samtidig fikk seterliggerne i området avstått noen inngjerda havnestykker fra Syljulia, for å ordne forholdet mellom de ulike brukerne av området. | ||
[[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona Berte hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] ( | [[Gunder Pedersen Syljulien (1785–1857)|Gunder Pedersen]] (ca. 1785-1857), oppkalt etter farfaren, overtok bruket i 1808. Han og kona [[Berte Johannesdatter Syljulien|Berte Johannesdatter f. Skjefstadstuggua]] (1789–1860) hadde sju barn. Sønnen [[Ole Gundersen Syljulien]] (1820–97) ble fjerde generasjon i si slekt som dreiv her da han i 1850 fikk kjøpt stedet av faren. Ved sida av småbruket livnærte Ole og kona [[Johanne Marie Syljulien|Johanne Marie]] (1816-86) seg ved å hjelpe gardbrukerne som sætra på åsen, blant annet Lunde. I 1860-åra hadde denne garden sauebeite i Syljuli-området. | ||
== Folketomt == | == Folketomt == | ||
Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene Gustav og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet. | Ole Gundersen ble den siste av den gamle Sylju-slekta som eide stedet. Sønnene [[Gustav Olsen Rårengen|Gustav]] og Olaus kjøpte seg gardsbruk i Kolbu, henholdsvis [[Rårengen]] og [[Hol (Kolbu)|Hol]], og i 1890 solgte Ole Gundersen Syljulia til Ole Hansen Frodalen. Frodalen og familien bodde her til tidlig på 1900-tallet. | ||
En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene. | En seinere eier, Ole Olaussen Braaten, solgte videre til Mads Fossen og Mina Gaarder, som eide henholdsvis Vestigarden og Mellgarden [[Garde (Østre Toten)|Garde]] i [[Lensbygda]]. Seinere har Syljulia ligget under disse to Garde-gardene. | ||
Syljulia har lenge stått folketomt. På 1990-tallet var det stuebygning og to uthus her. I nærheten har [[Totens allmenning]] grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, [[Gunnar Syljulien|Gunnar]], brukte Syljulien som etternavn og bygde opp [[Syljulien gartneri]] på Rårengen i Kolbu. | Syljulia har lenge stått folketomt. I [[folketellinga 1920]] står det at stedet var «Ubebodd (Seter)». På 1990-tallet var det fortsatt en (ubebodd) stuebygning og to uthus her. I nærheten har [[Totens allmenning]] grustak i dag. Oldebarnet til Ole Gundersen Syljulien, [[Gunnar Syljulien|Gunnar]], brukte Syljulien som etternavn og bygde opp [[Syljulien gartneri]] på Rårengen i Kolbu. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992, s. 16, 61-63 og 76. | *Alm, Jens M. (red.): ''Toten-almenningenes historie'', 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007111200008}}, s. 16, 61-63 og 76. | ||
*Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129. | *Lunde, Edvard: «Jakt, hunder og jaktkamerater», utdrag av noteringsbok, trykt i ''Årboka [[Totn]] 1998'', s. 129. | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 459. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320292.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515320292.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
* {{folketelling|bf01058260005459|Søljulien|1801|Totens prestegjeld}}. | * {{folketelling|bf01058260005459|Søljulien|1801|Totens prestegjeld}}. | ||
| Linje 57: | Linje 56: | ||
* {{folketelling|bf01037091000584|Syljulien|1900|Østre Toten herred}}. | * {{folketelling|bf01037091000584|Syljulien|1900|Østre Toten herred}}. | ||
* {{folketelling|bf01036441007177|Syljelien (Syljulisæteren) (gaard)|1910|Østre Toten herred}}. | * {{folketelling|bf01036441007177|Syljelien (Syljulisæteren) (gaard)|1910|Østre Toten herred}}. | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/fs10171712181776 Syljelien i folketelling 1920 for 0528 Østre Toten herred (husliste), s. 3408.] | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71287@16264=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71287@16264=on Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne, bind IV, del I'', Christiania 1902.] | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Totenåsen]] | [[Kategori:Totenåsen]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
{{bm}} | |||