Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(defaultsort) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
Sylvester (Sylfest) var eldste sonen til gardbrukarparet [[Syver Sylfestsen Hyrve|Syver]] og [[Anne Olsdotter Hyrve|Anne Hyrve]]. Dei var båe ivrige [[Leksikon:Haugianere|haugianarar]]. Faren hadde jamvel vore straffeforfølgd for haugiansk verksemd. | <onlyinclude>Sylvester (Sylfest) var eldste sonen til gardbrukarparet [[Syver Sylfestsen Hyrve|Syver]] og [[Anne Olsdotter Hyrve|Anne Hyrve]]. Dei var båe ivrige [[Leksikon:Haugianere|haugianarar]]. Faren hadde jamvel vore straffeforfølgd for haugiansk verksemd. | ||
</onlyinclude> | |||
Sylvester var fødd i [[Øyberget]], eit småbruk som foreldra dreiv frå 1806 til 1811, da familien flytta til [[Hyrve]], som var farsgarden til Syver. Sylvester hadde i alt [[Anne Olsdotter Hyrve#Familie og livsløp|fem sysken]], men to av dei nådde ikkje vaksen alder. Sylvester var ugift all sin dag. | Sylvester var fødd i [[Øyberget]], eit småbruk som foreldra dreiv frå 1806 til 1811, da familien flytta til [[Hyrve]], som var farsgarden til Syver. Sylvester hadde i alt [[Anne Olsdotter Hyrve#Familie og livsløp|fem sysken]], men to av dei nådde ikkje vaksen alder. Sylvester var ugift all sin dag. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Ikkje minst var Sivertson – pressemannen med den haugianske oppveksten - oppteken av religionsfridom. I dette inngjekk ei meir sekulær forfatning med skilje mellom stat og kyrkje. Kyrkjelydane skulle kunne kalle sine eigne prestar. Han ville dessutan innskrenke den plikta alle embetsmenn hadde til å vedkjenne seg den luthersk-evangeliske statsreligionen. | Ikkje minst var Sivertson – pressemannen med den haugianske oppveksten - oppteken av religionsfridom. I dette inngjekk ei meir sekulær forfatning med skilje mellom stat og kyrkje. Kyrkjelydane skulle kunne kalle sine eigne prestar. Han ville dessutan innskrenke den plikta alle embetsmenn hadde til å vedkjenne seg den luthersk-evangeliske statsreligionen. | ||
Viktig i denne samanhengen er Sivertsons konsekvente og langvarige kamp mot grunnlovsparagrafen som forbaud jødar å kome til landet ([[jødeparagrafen]]). Sivertson var ein av Wergelands viktigaste støttespelarar i dette arbeidet. Sivertson utforma det grunnlovsforslaget som Ingebrigt Sæter fremja i Stortinget i 1845, som gjekk ut på å oppheve forbodet mot jødars adgang til riket. Grunnlovsforslaget ville samstundes gje rom for fri religionsutøving for «alle christelige Religionsbekjendere». | Viktig i denne samanhengen er Sivertsons konsekvente og langvarige kamp mot grunnlovsparagrafen som forbaud jødar å kome til landet ([[jødeparagrafen]]). Sivertson var ein av Wergelands viktigaste støttespelarar i dette arbeidet. <onlyinclude>Sivertson utforma det grunnlovsforslaget som Ingebrigt Sæter fremja i Stortinget i 1845, som gjekk ut på å oppheve forbodet mot jødars adgang til riket. Grunnlovsforslaget ville samstundes gje rom for fri religionsutøving for «alle christelige Religionsbekjendere». | ||
I artikkelen «Kvindens Dannelse» i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1837-38 gjorde Sivertson seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet. | I artikkelen «Kvindens Dannelse» i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1837-38 gjorde Sivertson seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet. </onlyinclude> | ||
== Lokal aktør? == | == Lokal aktør? == | ||