Sylvester Sivertson: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|SylvesterSivertson IMG 1226.JPG|Sylvester Sivertson. Samtidig litografi, gjengitt m.a. i Udvalgte Digte utg. av broren [[Ole Sivertsen Hyrve]] i 1848}}

'''[[Sylvester Sivertson]]''' (fødd [[12. september]] [[1809]] i [[Skjåk]], død [[20. november]] [[1847]] i [[Drammen]]), var pressemann, forfattar og samfunnsdebattant. Han blir rekna som ein pioner i norsk pressehistorie. Elles er han kjend som kampfelle av [[Henrik Wergeland]] i kulturstriden i 1830-åra, og ikkje minst i kampen mot [[jødeparagrafen]].</onlyinclude>

== Familie, oppvekst og utdanning ==

Sylvester Sivertson var student i Christiania frå 1832, men fullførde aldri noko studium.  

== Synet på haugianismen ==

Medan han studerte, gav Sivertson ut boka ''Haugianismen, dens Historie og Væsen, samt Forhold til Herrnhuttismen, fremstillet af en Sandhedsven'' (1832). I jamføring med den konkurrerande pietistiske [[Leksikon:Herrnhutere|herrnhutar-sekta]], framhevar Sivertson haugianismen som ei lære som hadde funne god balanse mellom fromskap og nyttig gjerning i det timelege. Haugianarane såg i «frugtbringende Virksomhed» ikkje berre ei dygd, men også ei plikt.  Sivertson meinte dessutan at haugevenene var forkjemparar både for åndeleg og borgarleg fridom, og at dei var sanne fedrelandsvener. Ein «virkelig Haugianer» var som statsborgar «udelukkende dannet for en konstitutionel […] Stat, hvis Forfatning sikkrer Borgerne mod slavisk Lydighed og ubetinget Underkastelse». Dette følgde fyrst og fremst av «den frie Virksomhedside, der maa ansees som Haugianismens væsentlige Særkjende».

== Den journalistiske verksemda ==

Sivertsons ideale retningslinjer for journalistikken vart uttrykt mellom anna i nyttårsartikkelen hans i Lillehammer Tilskuer i 1842: «Frimodige Anskuelser ville altid kunne udtale sig gjennem Tilskueren saalænge der ikke stødes an mod den Grundsætning, som Redaktøren efter bedste Evne vil søge at gjennemføre, nemlig: at Bladet skal tale til Folket, uden at nedsynke til Plathed og Raahed, og at det skal kunne læses af den mere Dannede uden at være mindre nyttigt for den mindre Oplyste.» (Her sitert etter Anker, Øyvind i Norsk biografisk leksikon 1958.)

== Liberal-patriotisk samfunnsdebattant ==

   

I artikkelen «Kvindens Dannelse» i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1837-38 gjorde Sivertson seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet.   

== Lokal aktør? ==

Men den viktigaste innverknaden kan seiast å ha vore den han hadde på broren [[Ole Sivertsen Hyrve]], ein svært viktig mann i Skjåks historie rundt midten av 1800-talet. I 1833 budde Ole hjå broren i Christiania for å få undervisning av han. Dette var da det såkalla [[bondestortinget]] sat saman, og Ole opplevde på nært hald både bondetingmennene sjølve og det intellektuelle støtteaparatet rundt dei som Sylvester var ein del av. Ole la for dagen mykje av dei same liberale synsmåtane som broren, da han for alvor byrja å verke i styre og stell i Lom og Skjåk.

== Diktaren ==

[[Kategori:Fødsler i 1809]]

[[Kategori:Dødsfall i 1847]]