Tårnvillaen (Gjøvik)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det var Alf Mjøen som fikk satt opp bygningen som har blitt en av Gjøviks mest kjente villaer. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900 og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen. Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. . Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tiden. I et avisintervju i 1905 forteller han selv at han på det tidspunktet eier tre villaer inne i byen i tillegg til Kontorbygningen (som vi nå kaller Sandsgården), og han fortsetter ”ligesom jeg utenfor Bygrænsen har Villa Solhaug, hvor Vardals Lensmand har Kontor og Bopæl”. Villa Solhaug – i dag kalt ”Tårnvillaen” pga sitt spirlignende tårn, står fremdeles og framstår som en vakker og særegen bygning. Bygningen er preget av en blanding av flere stilarter: historisme med tempelgavler og søyler, sveitserstilen med framhevede gavler og stor, seinere innbygd veranda og jugendstilen med asymmetrisk komposisjon, med vakre glassmalerier og buede linjer både uten dørs og innendørs. Selvet spiret kan være bygget av J. Møller Henrichsen, i alle fall står det hans initialer og 1917 på vindfløyen på spiret. Henrichsen kjøpte eiendommen i 1917. Den første tida leide Mjøen ut Villa Solhaug– først til lensmann Carl Meinich i Vardal som altså hadde både kontor og bolig der - og siden til Martinius Skarkerud, Norges første skytterkonge. I 1906 ble villaen solgt til eiendomsmegler Even Kolberg. I 1907 kjøpte lærer Bernt Nesje Tårnvillaen. Eiendommen ble solgt videre mange ganger fram til 1969 da Odmund Skjølberg og familie flyttet inn. Fram til 2012 er det denne familien som har hatt ansvaret for denne særpregede eiendommen. Hvem kan ha tegnet bygget? I 1898 og 1901 ble det laget typetegninger av ”Villa for en familie” og ”Villa for to familier” til Alf Mjøen av Hjørdis Grøntoft. Det er bevart fire tegninger som viser utkast til tre forskjellige bygninger. Disse tegningene har et slektskap med utformingen av Tårnvillaen (bruken av tårn, verandaer med tak, formen på utbyggene, samt detaljer i fasaden) som gjør det aktuelt å leke med tanken om at Tårnvillaen kanskje er bygd med utgangspunkt i Grøntofts tegninger. Noen ombygginger har det vært oppgjennom tiden, men hovedtrekkene ser ut til å være beholdt. Innvendig finnes en rekke vakre detaljer som må være tegnet av arkitekten. (forslag: sett inn bilde av detaljer innefra huset). På den tiden var det vanlig at husets arkitekt tegnet alt – også vinduer, og dører og interiørdetaljer. Ja, til og med vindushaspene, dørvridere og møbler kunne være tegnet av husets arkitekt. Arkitekt Hjørdis Grøntoft, g. Raknerud Hjørdis Grøntoft var en av pionerene blant de kvinnelige arkitektene i Norge og Skandinavia. Hun var født i Kristiania i 1878 og hadde blitt kjent med familien Mjøen da Alf Mjøen bodde på hybel hos moren hennes i studietida i Kristiania. Hjørdis og broren oppholdt seg sommeren 1889 hos Augusta Mjøen på Gjøvik gård, så hun hadde et forhold til Gjøvik by også. Hun ønsket å bli arkitekt og var elev ved ”Den Kongelige Norske Kunst- og Haandverksskole” i høsten 1895 – juni 1897 på ”Det toaarige Kursus for Bygningshaandværkere”. Hun hadde praksis hos de to kjente arkitektene Ove Ekman og Holger Sinding-Larsen i Kristiania, før hun reiste til London for å studere videre. I denne perioden tegnet hun Sandsgården (datert 1898) for Alf Mjøen, samt typetegningene for villaer(1898 og 1901). Hjørdis Grøntoft reiste seinere til Sverige og jobbet tre år på stadsarkitekt Salomon Sørensens kontor i Malmø. Hun giftet seg med Nils Mikael Raknerud i 1909 og bodde resten av sitt korte liv i Drammen. Hun døde allerede i 1918 bare 40 mår gammel, men det står bygninger hun har tegnet både på Gjøvik, i Malmø og i Drammen i dag. Vi vet at Hjørdis Grøntoft er arkitekten bak Sandsgården – og sannsynligvis er det hun som har hovedansvaret for utformingen av Tårnvillaen også. Uansett har Gjøvik to svært særpregede bygg satt opp av Alf Mjøen rundt år 1900.
Kilder: • Årbok for Gjøvik nr 6, 1988, Artikkel av Lissie Norland om Kirkeby gard nr. 62 i Vardal” og Christine Eike om ”Kirkebykolonien og arbeiderbruk” • Tegninger av Hjørdis Grøntoft, Mjøsmuseets arkiver • Intervju med Alf Mjøen 11.mai 1905, antagelig en Hamar avis. Utklipp i utklippsbok fra Alf Mjøen, Gjøvik gård • Årbok for Mjøsmuseet 2012,artkkel av Heidi Froknestad, ”Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft”