322 874
redigeringer
Tørrfisk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
lenkeretting
(lenkeretting) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | <onlyinclude>{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | ||
'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). | '''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude> | ||
Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | ||
Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. | <onlyinclude>Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. </onlyinclude> | ||
==Framgangsmåte og bruk== | ==Framgangsmåte og bruk== | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Vraking — kvalitetssortering == | == Vraking — kvalitetssortering == | ||
''Tørrfiskvraking'' er kvalitetsbestemming og sortering av tørrfisk. Det finst fleire ulike faktorar som kan skada tørrfisken og dermed føre til nedsortering — slik som [[ | ''Tørrfiskvraking'' er kvalitetsbestemming og sortering av tørrfisk. Det finst fleire ulike faktorar som kan skada tørrfisken og dermed føre til nedsortering — slik som [[fiskeklepp|klepphogg]], flekkar, [[mugg]], frostskadar og fugleeten fisk. Tørrfisken blir kvalitetskontrollert og grovsortert i tre hovudgrupper; ''prima'', ''sekunda'' og ''Afrika'' (tertia). Vidare blir han sortert etter opp til 30 kvalitetskriterium, blant anna fiskekvalitet, tjukkelse og lengd. Dei mest fingraderte vrakingskriteria blir bruka på lofotskreien. | ||
Tørrfiskvrakarane har sitt eige fagspråk med omgrep på fisken som ''zartfisk, høkker, vekker, små danske, split cod, rund brosme og prima hyse''. Dei beste kvalitetane skal ha rett farge og vera frie for mugg og frostskadar. Primafisken har som oftast blitt eksportert til Italia. | Tørrfiskvrakarane har sitt eige fagspråk med omgrep på fisken som ''zartfisk, høkker, vekker, små danske, split cod, rund brosme og prima hyse''. Dei beste kvalitetane skal ha rett farge og vera frie for mugg og frostskadar. Primafisken har som oftast blitt eksportert til Italia. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Tørrfiskhandelen har vore viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Noreg]] opp gjennom historia. I [[vikingtida]] dreiv lokale høvdingar med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. I følgje [[island]]ske [[Egilssoga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjende eksportøren av tørrfisk nordfrå. Det blir fortalt at han i år [[875]] segla med [[torsk]] frå [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trong». | Tørrfiskhandelen har vore viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Noreg]] opp gjennom historia. I [[vikingtida]] dreiv lokale høvdingar med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. I følgje [[island]]ske [[Egilssoga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjende eksportøren av tørrfisk nordfrå. Det blir fortalt at han i år [[875]] segla med [[torsk]] frå [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trong». | ||
Det første kjente [[fiskevær]]eit som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland|Vágar]], det noverande [[Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentralar fanst i [[Skiringsal]] i Noreg, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i Aust-[[Prøyssen]]. | Det første kjente [[fiskevær]]eit som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland|Vágar]], det noverande [[Vågan kommune|Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentralar fanst i [[Skiringsal]] i Noreg, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i Aust-[[Prøyssen]]. | ||
[[image:Atlantic cod.jpg|thumb|left|175px| Tørrfisk av torsk har vore ein eksportartikkel i mange hundre år.]] | [[image:Atlantic cod.jpg|thumb|left|175px| Tørrfisk av torsk har vore ein eksportartikkel i mange hundre år.]] | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
=== Hanseatane === | === Hanseatane === | ||
[[image:Hanseviertel Bergen.jpg|thumb|300px|right|[[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i [[Bergen]] er bygd på inntekter frå handel med tørrfisk. ''(Foto: [http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Hofi0006 «Hofi0006»])'']] | [[image:Hanseviertel Bergen.jpg|thumb|300px|right|[[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i [[Bergen]] er bygd på inntekter frå handel med tørrfisk. ''(Foto: [http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Hofi0006 «Hofi0006»])'']] | ||
Tørrfisken vart frakta frå Nord-Noreg til Bergen på [[jekt]]er. Kirkja fekk etter kvart kontroll over den lønsame jektefarten og tørrfiskhandelen. Ved slutten av mellomalderen omfatta jektefarten til og frå Nord-Noreg meir enn 200 jekter. | Tørrfisken vart frakta frå Nord-Noreg til Bergen på [[Leksikon:jekt|jekt]]er. Kirkja fekk etter kvart kontroll over den lønsame jektefarten og tørrfiskhandelen. Ved slutten av mellomalderen omfatta jektefarten til og frå Nord-Noreg meir enn 200 jekter. | ||
Det var først og fremst [[hanseatane]] som utvikla og styrte eksporten; dei var effektivt organisert og hadde gode kontaktar i eksportmarknaden. Kongen la ned forbod for utlendingar mot å dra nordover for å kjøpe tørrfisk, noko som gjorde jektefarta særleg lukrativ for jekteeigarane. | Det var først og fremst [[hanseatane]] som utvikla og styrte eksporten; dei var effektivt organisert og hadde gode kontaktar i eksportmarknaden. Kongen la ned forbod for utlendingar mot å dra nordover for å kjøpe tørrfisk, noko som gjorde jektefarta særleg lukrativ for jekteeigarane. | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
{{Wikipedia|nn|Tørrfisk}} | {{Wikipedia|nn|Tørrfisk}} | ||
{{Q1}} | |||
[[kategori:tørrfisk|*]] | [[kategori:tørrfisk|*]] | ||
[[kategori:Nord-Norge]] | [[kategori:Nord-Norge]] | ||
[[kategori:fiskeindustri]] | [[kategori:fiskeindustri]] | ||
[[Kategori:Maritime kulturminner]] | |||
{{nn}} | |||