322 339
redigeringer
Tørrfisk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
lenkeretting
({{nn}}) |
(lenkeretting) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | <onlyinclude>{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | ||
'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude> | '''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude> | ||
Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange (fisk)|lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | ||
<onlyinclude>Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. </onlyinclude> | <onlyinclude>Tørrfisken er den vara Noreg har eksportert lengst, og han er, ved sida av [[råolje]], [[naturgass]] og inntekter frå [[handelsflåten]], den samfunnsøkonomisk mest lønnsame eksportvara gjennom hundreåra. Fisk som er [[salta]] og flattørka blir kalla [[kleppfisk]] eller klippfisk. </onlyinclude> | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Tørrfiskhandelen har vore viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Noreg]] opp gjennom historia. I [[vikingtida]] dreiv lokale høvdingar med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. I følgje [[island]]ske [[Egilssoga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjende eksportøren av tørrfisk nordfrå. Det blir fortalt at han i år [[875]] segla med [[torsk]] frå [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trong». | Tørrfiskhandelen har vore viktig både for kultur og økonomi i [[Nord-Noreg]] opp gjennom historia. I [[vikingtida]] dreiv lokale høvdingar med direkte eksport av tørrfisk til Vest-Europa. I følgje [[island]]ske [[Egilssoga]] er høvedsmannen [[Torolv Kveldulvsson]] den første kjende eksportøren av tørrfisk nordfrå. Det blir fortalt at han i år [[875]] segla med [[torsk]] frå [[Lofoten]] til [[England]] «for å kjøpe klede og andre ting som han trong». | ||
Det første kjente [[fiskevær]]eit som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland|Vágar]], det noverande [[Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentralar fanst i [[Skiringsal]] i Noreg, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i Aust-[[Prøyssen]]. | Det første kjente [[fiskevær]]eit som eksporterte tørrfisk, var kaupangen [[Vágar i Hålogaland|Vágar]], det noverande [[Vågan kommune|Vågan]] i [[Lofoten]]. Omsetningssentralar fanst i [[Skiringsal]] i Noreg, [[Birka]] i [[Sverige]], [[Heidaby]] i [[Slesvig]] og [[Truso]] i Aust-[[Prøyssen]]. | ||
[[image:Atlantic cod.jpg|thumb|left|175px| Tørrfisk av torsk har vore ein eksportartikkel i mange hundre år.]] | [[image:Atlantic cod.jpg|thumb|left|175px| Tørrfisk av torsk har vore ein eksportartikkel i mange hundre år.]] | ||