322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{nn}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | <onlyinclude>{{thumb|Hjell-oversikt.arj.jpeg|Fiskehjell. Fleire tonn tørrfisk blir produsert i Noreg kvart år.}} | ||
'''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude> | '''[[Tørrfisk]]''' {{nbnn}} eller '''turrfisk''' {{nn.}} er usalta [[fisk]] som er naturleg tørka av sol og vind på [[fiskehjell|hjell]] eller (sjeldnare) tørka i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av [[fiskar]]en sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gammalt av i [[Noreg]]; ordet «[[torsk]]» kjem av det [[norrønt|norrøne]] ''þurskr'', som er ei samantrekt form av ''þurrfiskr'' (‘tørrfisk’). </onlyinclude> | ||
Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | Det er for det meste [[torsk]] som blir bruka til tørrfisk; andre fiskeslag som for eksempel [[sei]], [[hyse]], [[brosme]] og [[lange]] blir bruka i mindre grad. I løpet av hundreåra er det utvikla fleire variantar av tørrfisk, slik som [[boknafisk]] og (salta) [[kleppfisk]]. Salting av fisk vart først aktuelt for alvor på [[1700-talet]], da ein fekk tilgang til billig salt frå Sør-Europa. Tørrfisk og kleppfisk kan i sin tur vidareforedlast til [[lutfisk]]. | ||