Skribenter
95 754
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Tøyen hovedgård tilfalt i [[1812]] [[Frederik VI]], og samme år overdra han den til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]]. Universitetet grunnla [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og det som nå er [[Naturhistorisk Museum]] der, og eier fortsatt denne delen av Tøyen. Det var en periode snakk om å legge Universitetet hit, men i stedet anla man tjue [[løkke]]eiendommer for professorer i [[1835]]. Bare [[Bellevue (Oslo)|Bellevue]] ble tatt i bruk som fast bolig innen [[1880-åra]], så ordningen ble oppheva og endelig fjerna i [[1920]]. En annen del av gården, som hadde blitt utskilt som [[Lille Tøyen (gård)|Lille Tøyen]] i [[1721]], ble kjøpt av [[Nils O. Young]], [[Jørgen Young]]s sønn, i [[1841]]. Den utgjør nå strøket [[Lille Tøyen]] i [[Bydel Grünerløkka]]. | Tøyen hovedgård tilfalt i [[1812]] [[Frederik VI]], og samme år overdra han den til [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks universitet]]. Universitetet grunnla [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og det som nå er [[Naturhistorisk Museum]] der, og eier fortsatt denne delen av Tøyen. Det var en periode snakk om å legge Universitetet hit, men i stedet anla man tjue [[løkke]]eiendommer for professorer i [[1835]]. Bare [[Bellevue (Oslo)|Bellevue]] ble tatt i bruk som fast bolig innen [[1880-åra]], så ordningen ble oppheva og endelig fjerna i [[1920]]. En annen del av gården, som hadde blitt utskilt som [[Lille Tøyen (gård)|Lille Tøyen]] i [[1721]], ble kjøpt av [[Nils O. Young]], [[Jørgen Young]]s sønn, i [[1841]]. Den utgjør nå strøket [[Lille Tøyen]] i [[Bydel Grünerløkka]]. | ||
Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1878]] begynte man å oppføre leiegårder i mur. Særlig kjent er [[Gråbeingårdene]] fra 1890-åra. I [[1913]] begynte kommunal boligbygging i området. I [[1930-åra]] kom de første blokkene, og fra [[1938]] til [[1954]] ble [[Tøyenjordene]] utbygd. | Rundt universitetets område kom det trehusbebyggelse, slik at området ble en forstad til Christiania. Etter [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1878]] begynte man å oppføre leiegårder i mur. Særlig kjent er [[Gråbeingårdene]] fra 1890-åra. I [[1913]] begynte kommunal boligbygging i området med [[Tøyen arbeiderboliger]], tre gårder i [[Tøyengata]] 47 i [[nybarokk]], arkitekt [[Kristen Rivertz]]. I [[1930-åra]] kom de første blokkene, og fra [[1938]] til [[1954]] ble [[Tøyenjordene]] utbygd. | ||
[[Tøyen småkirke]] ble innvia i [[1907]], og [[Tøyen menighet|Tøyen småkirkemenighet]] ble samtidig oppretta og utskilt fra [[Grønland menighet]]. Den bestå som Tøyen menighet helt til [[1984]], da den ble gjeninnlemma i Grønland menighet. [[Tøyen kirkegård]] ble anlagt i [[1833]] etter [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] det året. Den var opprinnelig kolerakirkegård for [[Aker herred]]. I [[1866]] ble koleraofrene fra Christiania flytta fra den nedlagte [[Ankerløkken kirkegård]] til Tøyen. Kirkegården ble lagt ned i [[1880]], og det er i dag ingen synlige spor etter den. | [[Tøyen småkirke]] ble innvia i [[1907]], og [[Tøyen menighet|Tøyen småkirkemenighet]] ble samtidig oppretta og utskilt fra [[Grønland menighet]]. Den bestå som Tøyen menighet helt til [[1984]], da den ble gjeninnlemma i Grønland menighet. [[Tøyen kirkegård]] ble anlagt i [[1833]] etter [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] det året. Den var opprinnelig kolerakirkegård for [[Aker herred]]. I [[1866]] ble koleraofrene fra Christiania flytta fra den nedlagte [[Ankerløkken kirkegård]] til Tøyen. Kirkegården ble lagt ned i [[1880]], og det er i dag ingen synlige spor etter den. | ||