Tamilsk historie og kultur/Kvalitative intervjuer
Kvalitative intervjuer er det vi har mest av i Lokalhistoriewiki. I Kjeldearkivet finnes en rekke eksempler på slike. Et par av dem er med norsk-tamilske informanter eller intervjuobjekter: Pulendren og «Bahi». Et kvalitativt intervju er kjennetegnet av at vi ønsker:
- Å kartlegge temaer i hverdagslivet til en person
- Å få fram kvalitativ kunnskap – det vil si kunnskap om opplevelser, erfaringer, følelser og meninger
- Å få fram kunnskap som ikke finnes i skriftlige kilder
- Å få fram kunnskap som kan supplere skriftlige kilder
Vi kan bruke kvalitative intervjuer på mange måter. To hovedmåter er spesielt relevante i Lokalhistoriewiki. For det første kan vi bruke kvalitative intervjuer for å få vite noe om erfaringene, opplevelsene og meningene til en eller flere personer. For det andre kan vi benytte denne typen intervju for å få vite noe om et bestemt fenomen, for eksempel en organisasjon eller forening. Nedenfor gir vi eksempler på begge typer intervjuer.
Kvalitative intervjuer kan være mer eller mindre strukturerte. Folk som ikke er vant til å gjennomføre intervjuer, går ofte i den fella at de «overstrukturerer» intervjuet og stiller med en kjempelang liste med spørsmål om mange temaer og undertemaer. Det lønner seg ikke. Andre stiller nærmest uforberedt, uten planlagte spørsmål eller uten noen klar mening om hva som er formålet med intervjuet. Det lønner seg heller ikke. Resultatet blir i begge tilfeller en utrygg intervjusituasjon, rotete samtaler og uklare opplysninger. Derfor pleier vi ofte å anbefale såkalte «semistrukturerte» intervjuer, der en stiller godt forberedt, men med et relativt lite utvalg av spørsmål som åpner for samtale om et tema, ikke utspørring. Mer om dette nedenfor under punktet Gjennomføring av intervjuet.
Intervjuprosessen
Forberedelser til intervjuet
Kunnskapsoppbygging
Kunnskapsoppbygging er kanskje ikke så aldeles nødvendig hvis det er bestemor du skal intervjue, men uansett setter folk som intervjues pris på at den som intervjuer setter rammer for intervjuet, gjør det klart hva intervjuet skal dreie seg om og ta ledelsen i situasjonen. Ekstra viktig er det selvfølgelig å skaffe seg kunnskap hvis personen du skal intervjue, står i en fjernere relasjon – eller hvis du er ute etter informasjon om en tamilsk organisasjon eller forening, eller for eksempel en arbeidsplass i fiskeindustrien som mange tamiler har jobbet ved.
Valg av intervjuformat
Begrepet «intervjuformat» virker kanskje litt fremmed. Men enkelt sagt dreier det seg om hvordan intervjuet konkret og praktisk skal gjennomføres. Det vanligste formatet – og det vi tenker på først – er «ansikt-til-ansikt»-intervjuet. Men et intervju kan gjennomføres på mange måter, og i mange tilfeller er det eneste praktiske å ta i bruk andre formater som epost, telefon eller digitale løsninger. Hvis vi velger auditive eller audiovisuelle formater, er det viktig å sørge for god registrering av svarene. Et lydopptak eller kombinert lyd- og bildeopptak er det beste, og hvis dette ikke lar seg gjøre er det helt nødvendig med et skriftlig referat, som helst renskrives straks etter samtalen.
Utarbeide intervjuguide – fra det enkle, gjennom det vesentlige og til det kontroversielle
En intervjuguide bør være kort, toppen 4-5 hovedspørsmål (med 3-4 underspørsmål) er gjerne nok. Det lønner seg å starte med et enkelt og gjerne faktarelatert spørsmål av typen: Når er du født? Hvor ble du født? Hva het moren og faren din? Hva arbeidet de med? Eller hvis det dreier seg om en forening: Når ble foreningen startet? Hvor skjedde det? Hvem tok initiativet? De fleste synes det er ganske enkelt å svare på slike spørsmål og dermed slapper både du og intervjuobjektet litt mer av.
I neste omgang kan du stille mer omfattende spørsmål, som for eksempel: Fortell om oppveksten din, skolegangen, venner du hadde? Eller hvis de gjelder en forening: Hva var hensikten med foreningen? Hva gjorde dere? Hvordan utviklet foreningen seg? Og hvis du har litt mer kontroversielle eller vanskelige spørsmål (kanskje av typen: Fortell om flukten fra Tamil Eelam? Hvordan opplevde du forholdet til singalesiske myndigheter? Ble du eller noen av dine nærmeste utsatt for forfølgelse eller vold?), så vent med dem til slutt. En god intervjuguide kan altså bygges opp etter modellen, først det enkle, så det omfattende og til slutt det kontroversielle.
Utformingen av spørsmålene
Når det gjelder selve utformingen av spørsmålene, kan vi si at følgende råd ofte går igjen i lærebøker og undervisningsmateriell om kvalitative intervjuer. Spørsmålene bør være:
- Åpne – unngå så mye som mulig å stille rene ja/nei-spørsmål
- Enkle – lange og kronglete spørsmål er vanskelige for informanten å forholde seg til
- Nøytrale – unngå å legge inn verdiladede ord, egne meninger eller formuleringer som leder svaret på spørsmålet i en bestemt retning
Erfarne intervjuere har advart mot å stille spørsmål eller komme med kommentarer under intervjuet som gjør at det utvikler seg til en debattarena. Unngå formuleringer av typen: «Du er vel enig med meg om at den norske regjeringen sviktet tamilenes sak under fredforhandlingene». Videre er det viktig å understreke følgende premisser for samtalen mellom intervjuer og intervjuobjekt:
- Hovedpersonen i intervjuet er intervjuobjektet
- La intervjuobjektet snakke mest mulig
- Intervjueren skal snakke minst mulig
Gjennomføring av intervjuet
Innledningsfasen
Intervjusituasjonen oppleves sikkert som trygg og god hvis det er et nært familiemedlem du skal intervjue, men kanskje mer spenningsfylt hvis det er en fjernere bekjent eller en nokså ukjent person som sitter foran deg, og hvis du skal snakke om et mer ukjent eller problematisk tema. Uansett utgangspunktet kan det være lurt å starte intervjuet med noen punkter som etablerer situasjonen og forbereder dere begge. For eksempel følgende:
- Fortell kort om prosjektet «Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie». Et utgangspunkt kan være prosjektsammendraget (se: side 6 i søknaden).
- Fortell hvordan intervjuet skal brukes i Lokalhistoriewiki, og understrek at den som intervjues har full kontroll på det som står der. Ingen kan «redigere» andres minner.
- Hvis det skal tas opptak, så be for ordens skyld om tillatelse – selv om du har fått dette tidligere.
Hoveddelen av intervjuet
Når det gjelder hoveddelen av intervjuet, er det intervjuguiden som blir det viktigste instrumentet. Og eksperter på kvalitative intervjuer har generelt anbefalt å bruke den etter følgende regel:
- Still spørsmål.
- Ti stille.
- Hør godt etter.
En annen god regel er å bruke guiden fleksibelt. Vær ikke redd for å stille oppfølgingsspørsmål, hvis noe er uklart eller upresist. Mange intervjuobjekter kan også starte med å gi nokså generelle og knappe svar, av typen: «Jeg hadde en fin oppvekst og gikk på en god skole». Spør om eksempler i slike tilfeller. Be om noe konkret: «Kan du fortelle hva det var som gjorde oppveksten fin?» «Fortell hva som var så bra med skolen du gikk på»? Til sist kan du kanskje avrunde med å spørre om informanten har en sluttkommentar eller noe på hjertet som vedkommende ikke har fått sagt, men brenner inne med. Og veldig viktig: Hold deg til den avtalte tiden. Hvis dere er blitt enige om en halv time, så prøv å avrunde da. Eller hvis dere er midt i noe viktig for informanten, spør om det er greit at dere fortsetter litt til.
Etterarbeidet
Når intervjuet er over, er det viktig å komme raskt i gang med etterarbeidet. Særlig haster dette, hvis intervjuet er basert på dine egne notater. Slike notater har ofte karakter av stikkord, og erindringen om selve konteksten blekner veldig fort. Sørg i alle fall for å renskrive notatet eller referatet samme dag eller dagen etter. Selvfølgelig har du mer tid på deg hvis du har gjort et opptak, men også opptaket kan bli vanskelig å tolke hvis det går mange dager, for ikke å si uker, mellom intervjuet og transskriberingen. Samtidig bør du sette av god tid til etterarbeidet. En tommelfingerregel er at etterarbeidet tar 2-4 ganger så lang tid som selve intervjuet. Minst!
Kilder og litteratur
- Kvale, Steinar: Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Norsk Forlag AS 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kvalitative intervjuer og presentasjon
- Tanja Storsul: Kvalitative intervju og observasjon