322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I januar 2008 kom en dramatisk utvikling. Regjeringa trakk seg fra våpenhvila, og begynte en storoffensiv mot Tamiltigrene. Det ble satt igang en økonomisk blokade og veiene inn til LTTE-kontrollerte områder ble stengt. Internasjonale observatører og menneskerettighetsgrupper ble nekta innreise. Tamiltigrene ble pressa tilbake, og kontrollerte etter en tid bare Jaffnahalvøya og noen mindre områder. Sommeren 2008 brøt regjeringsstyrker gjennom også på Jaffnahalvøya, og trengte dypt inn i LTTEs område. Den 2. januar 2009 falt byen Kilinochchi, og 25. januar falt den siste større byen Tamiltigrene kontrollerte, Mullaittivu. LTTE ble pressa inn i et lite område nord for denne byen, og i begynnelsen av mai kontrollerte de bare ei lita halvøy der, sju til ti kvadratkilometer. | I januar 2008 kom en dramatisk utvikling. Regjeringa trakk seg fra våpenhvila, og begynte en storoffensiv mot Tamiltigrene. Det ble satt igang en økonomisk blokade og veiene inn til LTTE-kontrollerte områder ble stengt. Internasjonale observatører og menneskerettighetsgrupper ble nekta innreise. Tamiltigrene ble pressa tilbake, og kontrollerte etter en tid bare Jaffnahalvøya og noen mindre områder. Sommeren 2008 brøt regjeringsstyrker gjennom også på Jaffnahalvøya, og trengte dypt inn i LTTEs område. Den 2. januar 2009 falt byen Kilinochchi, og 25. januar falt den siste større byen Tamiltigrene kontrollerte, Mullaittivu. LTTE ble pressa inn i et lite område nord for denne byen, og i begynnelsen av mai kontrollerte de bare ei lita halvøy der, sju til ti kvadratkilometer. | ||
Den 16. mai 2009 erklærte presidenten at regjeringsstyrkene hadde nedkjempa Tamiltigrene totalt, og dagen etter uttalte LTTE at de oppga den militære kampen. Lederen, Velupillai Prabhakaran, ble drept den 18. eller 19. mai av regjeringsstyrker; det er noe uklarhet, men det kan se ut til at han ble drept den 18. og identifisert dagen etter. Flere andre ledere, og | Den 16. mai 2009 erklærte presidenten at regjeringsstyrkene hadde nedkjempa Tamiltigrene totalt, og dagen etter uttalte LTTE at de oppga den militære kampen. Lederen, Velupillai Prabhakaran, ble drept den 18. eller 19. mai av regjeringsstyrker; det er noe uklarhet, men det kan se ut til at han ble drept den 18. og identifisert dagen etter. Flere andre ledere, og trolig medlemmer av hans familie, ble også drept etter at LTTE kapitulerte. Den offisielle versjonen fra regjeringa går ut på at han falt i kamp, i et siste forsøk på å bryte ut gjennom regjeringsstyrkenes linjer. Det er store uklarheter omkring hva som skjedde. Det er klart at det var skuddvekslinger i området der han befant seg, men mye tyder på at det var regjeringsstyrkene som angrep selv om LTTE hadde kapitulert. Dersom det stemmer, og det er en svært utbredt oppfatning blant tamiler og en fullt plausibel tolkning av hendelsene, var dette egentlig en likvidering av Prabhakaran og andre ledere kamuflert som kamphandlinger. Det ser også ut til at Prabhakarans yngste sønn, som var tolv år gammel, ble regelrett henretta samme dag som faren ble drept. Andre medlemmer av LTTE ble internert i rehabiliteringssentre. Det er uklart hvor mange det egentlig var som ble plassert i slike sentre, men offisielle tall sier at i august 2011 var omkring 2900 personer som fortsatt var internert, mens noe over 8000 hadde blitt løslatt. | ||
Organisasjonen eksisterer nå som et undergrunnsnettverk på Sri Lanka, og i form av støtte- og solidaritetsgrupper i andre land. | Organisasjonen eksisterer nå som et undergrunnsnettverk på Sri Lanka, og i form av støtte- og solidaritetsgrupper i andre land. | ||