Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
→Familie
(om regissøren Tancred Ibsen) |
Tagg: Manuell tilbakestilling |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tancred Ibsen foto.jpg|Tancred Ibsen.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Tancred Ibsen foto.jpg|Tancred Ibsen.|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]''' (født 11. juli 1893 i [[Gausdal kommune|Østre Gausdal]], død 4. desember 1978 i Oslo) | '''[[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]''' (født 11. juli 1893 i [[Gausdal kommune|Østre Gausdal]], død 4. desember 1978 i Oslo) hadde en variert karriere som offiser, flypioner og filmregissør. Han regisserte den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), og laget filmer helt til 1963. Han var barnebarn av både [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | ||
== Familie ==Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen|Sofie Parelius Monrad Krohn]] (1899-1989). De var foreldre til | == Familie == | ||
Tancred Ibsen var sønn av diplomat, politiker og forfatter [[Sigurd Ibsen]] (1859–1930) og sanger [[Bergliot Ibsen|Bergliot Ibsen, født Bjørnson]] (1869–1953), og var dermed sønnesønn av [[Henrik Ibsen]] (1828–1906) og dattersønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910). Han ble gift i 1919 med danser og skuespiller [[Lillebil Ibsen|Sofie Parelius Monrad Krohn - Lillebil Ibsen]] - (1899-1989). De var foreldre til diplomaten [[Tancred Ibsen (1921–2015)|Tancred Ibsen jr.]] (1921–2015). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|To levende og en død film 1937 annonse.jpg|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av Tancred Ibsen etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]s roman, den første film produsert av [[Norsk Film]] på Jar.}} | |||
{{thumb|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med [[Alfred Maurstad]] i hovedrollen.}} | |||
Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen). | Tancred Ibsen ble født på gården Øvre Toft i Gausdal, ikke langt fra bestefaren Bjørnstjerne Bjørnsons hjem på Aulestad. Han vokste opp i Kristiania, og i Stockholm 1903–1905 (da faren var norsk statsminister der), samt i Italia 1906–1907 (der familien oppholdt seg med midler etter arven fra Henrik Ibsen). | ||
Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på [[Krigsskolen]]. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge. | Ibsen tok examen artium i Kristiania i 1914, og ble deretter opptatt som infanterikadett på [[Krigsskolen]]. I 1917 ble han overført til Hærens Flyvevesen på Kjeller, og som flyger ble han i 1918 overført til Kavaleriet. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord med 5100 meter, og under en luftfartsutstilling i København i 1919 gjorde han seg bemerket som oppvisningsflyger. I 1920 var han med på å starte et flyselskap for å drive med sightseeingflyging over Kristiania, et selskap som senere ble det første som drev charterflyging over lengre strekninger i Norge. | ||
I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924- | I 1923 ledsaget Ibsen sin kone, skuespilleren og danseren Lillebil Ibsen, til USA. Her arbeidet han 1924-1925 hos Metro-Goldwyn-Mayer i Hollywood, først som kabelbærer og altmuligmann, senere som manusforfatter. Han fikk ingen lang karriere i Hollywood, men fikk smaken på filmmediet, og etter hjemkomsten laget han en reklamefilm om Norge beregnet for det utenlandske markedet. | ||
Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet. | Etter dette fortsatte han med filmproduksjon her hjemme, og i 1931 sto han bak den første norske lydfilmen, ''Den store barnedåpen'' (1931), etter [[Oskar Braaten]]s skuespill. Han hadde [[Einar Sissener (1897–1968)|Einar Sissener]] som medregissør, og skuespillerne var hentet fra [[Nationaltheatret]]s oppsetning. Filmen ble populær hos det norske kinopublikummet. | ||
Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen. | Etter et opphold i Sverige begynte Ibsen å lage filmer ved [[Norsk Film]]s nye atelierer på Jar i Bærum. I 1937 kom ''To levende og en død'' (etter [[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]s roman), etterfulgt av ''Fant'' samme år, med [[Alfred Maurstad]] i sin første film-hovedrolle. I 1939 kom ''Gjest Baardsen'', igjen med Alfred Maurstad i hovedrollen. | ||
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden. | Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Ibsen mobiliseringsordre, og ledet en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen (han ble senere tildelt Military Cross for sin innsats). Etter kapitulasjonen fortsatte han sitt filmarbeid i Norge, men i 1943 ble han, i likhet med de øvrige norske offiserer, arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen fram til freden. | ||
Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han ''Den hemmelighetsfulle leiligheten'', en eksperimenterende film med [[Ola Isene]] og [[Sonja Wigert]] i hovedrollene. I 1949 regisserte han ''To mistenkelige personer'' etter [[Gunnar Larsen]]s bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt. | Etter krigen fortsatte Ibsen sitt filmarbeid. I 1948 laget han ''Den hemmelighetsfulle leiligheten'', en eksperimenterende film med [[Ola Isene]] og [[Sonja Wigert]] i hovedrollene. I 1949 regisserte han [[To mistenkelige personer (film)|''To mistenkelige personer'']] etter [[Gunnar Larsen]]s bok om det såkalte lensmannsmordet i 1926. Filmen fikk visningsforbud etter et vedtak i Høyesterett, etter klage fra en av personene saken gjaldt. | ||
1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom ''Storfolk og småfolk'' etter noveller av [[Hans Aanrud]], og etter [[OL i Oslo 1952]] laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var ''Vildanden'' (1963), basert på bestefarens skuespill. | 1950-årene var mindre produktive for Ibsen. I 1951 kom ''Storfolk og småfolk'' etter noveller av [[Hans Aanrud]], og etter [[OL i Oslo 1952]] laget han en reportasjefilm om lekene. Han siste film var ''Vildanden'' (1963), basert på bestefarens skuespill. | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
*Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn | *Aftenposten 5. desember 1978: nekrolog over Tancred Ibsen av Sven Krohn | ||
{{DEFAULTSORT:Ibsen,Tancred}} | {{DEFAULTSORT:Ibsen,Tancred 1893}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Regissører]] | [[Kategori:Regissører]] | ||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Gausdal kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1893]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1978]] | |||
{{bm}} | |||