Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Fortsatt under arbeid?
Ingen redigeringsforklaring |
(Fortsatt under arbeid?) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I logikken skiller en gjerne mellom formelle og uformelle tankefeil. De førstnevnte kalles gjerne feilslutninger, og karakteriseres av at de har en ugyldig form. Med det menes at konklusjonen ikke er en logisk konsekvens av premissene. De uformelle tankefeilene kan ha en gyldig logisk form, men allikevel være uriktige fordi premissene er feil, fordi det er faktorer som ikke er tatt med eller på grunn av semantiske faktorer. | I logikken skiller en gjerne mellom formelle og uformelle tankefeil. De førstnevnte kalles gjerne feilslutninger, og karakteriseres av at de har en ugyldig form. Med det menes at konklusjonen ikke er en logisk konsekvens av premissene. De uformelle tankefeilene kan ha en gyldig logisk form, men allikevel være uriktige fordi premissene er feil, fordi det er faktorer som ikke er tatt med eller på grunn av semantiske faktorer. | ||
Et vanlig eksempel på en feilslutning kalles på latin ''post hoc, ergo propter hoc'', det vil si 'etter dette, altså på grunn av dette'. Feilslutningen er at hvis B kommer etter A i tid, må B være forårsaket av A. Slik vil det jo ofte være: Hvis jeg slipper en vase i gulvet (A) og vasen knuser (B), er min handling A årsak til virkningen B. Men den logiske lærdommen i dette ikke at A alltid forårsaker B, men at dersom det er en årsakssammenheng er det alltid A som forårsaker B og ikke motsatt. Hadde vi sagt «Vasen knuste. Jeg slapp den i gulvet.» ville vi automatisk identifisere tidslinja, og skjønne at her nevnes B først, og så A, og at det er en årsakssammenheng. Men hvis vi sier at på morgenen regnet det (A), og så ble det sol på ettermiddagen (B) er ikke A årsak til B; det er bare en tidsmessig rekkefølge uten årsakssammenheng. Uttrykket «etter regn kommer sol» er en oppmuntrende metafor, ikke et logisk gyldig utsagn. | Et vanlig eksempel på en feilslutning kalles på [[latin]] ''post hoc, ergo propter hoc'', det vil si 'etter dette, altså på grunn av dette'. Feilslutningen er at hvis B kommer etter A i tid, må B være forårsaket av A. Slik vil det jo ofte være: Hvis jeg slipper en vase i gulvet (A) og vasen knuser (B), er min handling A årsak til virkningen B. Men den logiske lærdommen i dette ikke at A alltid forårsaker B, men at dersom det er en årsakssammenheng er det alltid A som forårsaker B og ikke motsatt. Hadde vi sagt «Vasen knuste. Jeg slapp den i gulvet.» ville vi automatisk identifisere tidslinja, og skjønne at her nevnes B først, og så A, og at det er en årsakssammenheng. Men hvis vi sier at på morgenen regnet det (A), og så ble det sol på ettermiddagen (B) er ikke A årsak til B; det er bare en tidsmessig rekkefølge uten årsakssammenheng. Uttrykket «etter regn kommer sol» er en oppmuntrende metafor, ikke et logisk gyldig utsagn. | ||
En annen formell feil, kalt ''petitio principii'', oppstår når man i premissene antar konklusjonen. Det kan være bevisst eller ubevisst, men fører uansett til en logisk feil. Hvis vi holder oss til den knuste vasen: «Vasen ligger i tusen knas, så vi må finne ut hvem som slapp den i gulvet» vil være en feilslutning. Her går vi i premissene ut fra at noen må ha sluppet vasen i gulvet, at det ligger en bevisst handling og en skyldig person bak; realiteten kan være at vasen sto på en ujevn flate, og at rystelser i rommet førte til at den falt ned. | En annen formell feil, kalt ''petitio principii'', oppstår når man i premissene antar konklusjonen. Det kan være bevisst eller ubevisst, men fører uansett til en logisk feil. Hvis vi holder oss til den knuste vasen: «Vasen ligger i tusen knas, så vi må finne ut hvem som slapp den i gulvet» vil være en feilslutning. Her går vi i premissene ut fra at noen må ha sluppet vasen i gulvet, at det ligger en bevisst handling og en skyldig person bak; realiteten kan være at vasen sto på en ujevn flate, og at rystelser i rommet førte til at den falt ned. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
En svært vanlig feil, som kanskje er mer vanlig blant politikere enn blant historikere, men som er noe man må være svært forsiktig med, er en sammenblanding av korrelasjon og kausasjon - på enklere norsk sammenfall og årsakssammenheng. Dette er kanskje en av de tankefeilene vi oftest gjør. Et underholdende eksempel på dette kan vi hente fra en spøkefull påstand som har gått mange runder på internett: Nedgangen i antall pirater er årsaken til økning i CO2-utslipp. Det beste beviset på dette er at det landet som i nyere tid har hatt flest pirater er Somalia, som er et av landene med lavest CO2-.utslipp i verden. Dette er selvsagt en bevisst feilslutning og et rent humorinnslag. Men i realiteten ser vi ofte dette, i noen tilfeller som bevisst manipulering, i andre som et resultat av ønsketenkning i forsvaret av en hypotese, og trolig oftest rett og slett som resultat av at man ikke har forstått sakens premisser godt nok. | En svært vanlig feil, som kanskje er mer vanlig blant politikere enn blant historikere, men som er noe man må være svært forsiktig med, er en sammenblanding av korrelasjon og kausasjon - på enklere norsk sammenfall og årsakssammenheng. Dette er kanskje en av de tankefeilene vi oftest gjør. Et underholdende eksempel på dette kan vi hente fra en spøkefull påstand som har gått mange runder på internett: Nedgangen i antall pirater er årsaken til økning i CO2-utslipp. Det beste beviset på dette er at det landet som i nyere tid har hatt flest pirater er Somalia, som er et av landene med lavest CO2-.utslipp i verden. Dette er selvsagt en bevisst feilslutning og et rent humorinnslag. Men i realiteten ser vi ofte dette, i noen tilfeller som bevisst manipulering, i andre som et resultat av ønsketenkning i forsvaret av en hypotese, og trolig oftest rett og slett som resultat av at man ikke har forstått sakens premisser godt nok. | ||
[[Kategori:Metode]] | [[Kategori:Metode]] | ||
{{bm}} | |||