Administratorer, Skribenter
4 964
redigeringer
lenke
(liten preseisering) |
(lenke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475. | Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475. | ||
Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Reformator i Danmark, Sverige og Norge, abbed Henrik, påla Mathias åndelige og økonomiske forpliktelser. Disse ble på ingen måte fulgt. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble forstander i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Det var ikke uvanlig å finne blodspor i bibler og salmebøker. Etter kort tid tok erkebiskop [[ | Det finnes ikke mange nedtegnelser om klosteret på 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvenser for det til nå velstående klosteret. Reformator i Danmark, Sverige og Norge, abbed Henrik, påla Mathias åndelige og økonomiske forpliktelser. Disse ble på ingen måte fulgt. Abedden pantsatte blant annet flere eiendommer samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble forstander i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist i 1525. Han dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkebrødrene fått klosteret på beina igjen. Da Mathias så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Det var ikke uvanlig å finne blodspor i bibler og salmebøker. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var: | ||
#«Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær'; | #«Han hadde under gudstjenesten ofte slaat munkene i kirken saa blodet fløt dem av næse og mund, og skjældte ut presten, mens han sto og messet, for en 'mær'; | ||
#St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte; | #St. Andreæ aften sidstleden haardroges han med broder Nils og kloret de hinanden som andre katte; | ||