Veiledere, Administratorer
173 745
redigeringer
test, bildeplassering m.m.
(pirk i byline) |
(test, bildeplassering m.m.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tautra klosterkirkeruin.JPG|Klosterruinene sett fra sørøst.|[[Bruker:Dageb|Dag Bertelsen]] (2009)}} | <onlyinclude>{{thumb|Tautra klosterkirkeruin.JPG|Klosterruinene sett fra sørøst.|[[Bruker:Dageb|Dag Bertelsen]] (2009)}} | ||
'''[[Tautra kloster]]''' (lat. ''Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula'' som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et [[cistercienserordenen|cistercienserkloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]], [[Frosta kommune]]. Klosteret ble grunnlagt av munker fra [[Lyse kloster]] utenfor [[Bergen kommune|Bergen]] og, ifølge arkivar [[Christian C. A. Lange]], innviet den 25. mars [[1207]]. Klosteret er det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål. | |||
Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom. | Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til [[Nils Lykke]], og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I [[1846]] ble ruinene kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]], som ga dem til [[Fortidsminneforeningen]]. Tautra kloster er foreningens første eiendom.</onlyinclude> | ||
</onlyinclude> | |||
== Klosterets historie == | == Klosterets historie == | ||
{{thumb|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0032.jpg|Taura kloster.|Johan Meyer/Riksantikvaren}} | |||
Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475. | Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor, så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til [[Nidaros]] og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 167 småbruk i Trøndelag. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for korte perioder. Abbed Sigurd ble utnevnt til [[erkebiskop]] i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han det til Peter av Hustad kort tid etter, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og ved at han forutså at kirken sto foran en omveltning og forbedring. Det er spekulert i om han er den samme Stephan som abbed Stephanus som sendte brev til paven og ba om tillatelse til å gjenreise det forfalne Munkeby kloster. Svarbrevet fra paven ble funnet i 1906, og er datert den 23. desember 1475. | ||
| Linje 21: | Linje 19: | ||
#hans tjener Peder har forklædt seg; | #hans tjener Peder har forklædt seg; | ||
#hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.» | #hans kirke rinder som et sold og klostrets jorder er aldeles forfaldne.» | ||
{{thumb|Tautra kloster, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T372 01 0031.jpg|Motiv fra Tautra kloster.|Erik Olsen/Riksantikvaren}} | |||
Mathias' «liderlige snakk» hadde blant annet gått ut på at to av ungbrødrene «hadde 'ligget hos' en kvinne han selv hadde vært i seng med», før han fortsetter med en beskrivelse av «sin 'himmelting' som han ikke hadde fått til å fungere tilstrekkelig». Han kalte deretter kvinnen en «mær» i raseri. | Mathias' «liderlige snakk» hadde blant annet gått ut på at to av ungbrødrene «hadde 'ligget hos' en kvinne han selv hadde vært i seng med», før han fortsetter med en beskrivelse av «sin 'himmelting' som han ikke hadde fått til å fungere tilstrekkelig». Han kalte deretter kvinnen en «mær» i raseri. | ||
Hva domsavgjørelsen ble vites ikke, men 11. april 1531 pantsetter abbed Mathias tre av klosterets gårder til lensherre Nils Lykke, svigersønn på [[Austrått]] slik at han kan skaffe til veie midler og betale sin bot til erkebispen. To dager senere ble det avtalt «at da hederlig og velfornemstig broder Mathias og menige konvent på Tautra nå velvillig har overlatt ham (Nils Lykke) deres kloster, gods og eie, så forplikter han (Nils Lykke) seg dersom kong Frederik nådig vil unne ham det, og han må få beholde det i fred, å betale abbeden 200 lodd sølv, hvorav han har fått 100 straks, og det resterende på årsdagen for overtakelsen av klosteret. Dessuten lover han å gi hver av munkene i klosteret 40 mark penger og hver ungbroder 20 mark penger en gang for alle, mens abbeden skal ha 40 mark rede penger så lenge han lever». | Hva domsavgjørelsen ble, vites ikke, men 11. april 1531 pantsetter abbed Mathias tre av klosterets gårder til lensherre Nils Lykke, svigersønn på [[Austrått]] slik at han kan skaffe til veie midler og betale sin bot til erkebispen. To dager senere ble det avtalt «at da hederlig og velfornemstig broder Mathias og menige konvent på Tautra nå velvillig har overlatt ham (Nils Lykke) deres kloster, gods og eie, så forplikter han (Nils Lykke) seg dersom kong Frederik nådig vil unne ham det, og han må få beholde det i fred, å betale abbeden 200 lodd sølv, hvorav han har fått 100 straks, og det resterende på årsdagen for overtakelsen av klosteret. Dessuten lover han å gi hver av munkene i klosteret 40 mark penger og hver ungbroder 20 mark penger en gang for alle, mens abbeden skal ha 40 mark rede penger så lenge han lever». | ||
I følge ''Frostaboka'' er Mathias Henriksøn «regnet som den fremste eksponenten for det moralske forfallet i norske klostre mot slutten av senmiddelalderen». | I følge ''Frostaboka'' er Mathias Henriksøn «regnet som den fremste eksponenten for det moralske forfallet i norske klostre mot slutten av senmiddelalderen». | ||