Administratorer, Skribenter
4 964
redigeringer
tillegg
Ingen redigeringsforklaring |
(tillegg) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Klosterets historie == | == Klosterets historie == | ||
Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet, som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til Nidaros og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for en kort periode. Abbed Sigurd ble utnevnt til erkebiskop i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han dette kort tid etter til Peter av Hustad, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster mot slutten av 1400-tallet. Stephan forutså også at kirken sto foran en omveltning og forbedring. | Da kretsen rundt Lyse kloster vokste seg for stor så cisterciensermunkene seg nødt til å etablere et nytt kloster, og valget falt på det lille øysamfunnet, som alt hadde drevet gårdsdrift i flere hundre år. Valget kan være preget både av nærheten til Nidaros og av muligheten til å overta det tidligere [[Munkeby kloster]] i Frol, [[Levanger kommune]]. Denne overtakelsen medførte store verdier og økt prestisje, og alt på 1220-tallet var Tautra kloster velholdent. På sitt høydepunkt var klosteret ansvarlig for 170 småbruk. I denne perioden nøt både munkene og abbedene ved klosteret stor anseelse. To av disse ble utnevnt til erkebiskoper, dog kun for en kort periode. Abbed Sigurd ble utnevnt til erkebiskop i 1224, men på grunn av sine uoverenstemmelser med [[Håkon IV Håkonsson|Kong Håkon]] mistet han dette kort tid etter til Peter av Hustad, noe som var upopulært blant de øvrige kannikene. I 1263 ble Birger av Tautra valgt av domkapitlet, men [[Magnus Lagabøte|Kong Magnus]] avviste anmodningen på bakgrunn av at Birger var «prestesønn og klostermand», og Birger fikk aldri formalisert sitt embete. I tillegg ble en av klosterets munker, Torfinn, biskop i [[Hamar]], og munken «Hellige Stephan» utmerket seg gjennom sitt svært strenge levnet og sitt ønske om å gjenreise det forfalne Munkeby kloster mot slutten av 1400-tallet. Stephan forutså også at kirken sto foran en omveltning og forbedring. | ||
Det finnes ikke mange nedtegnelser fra 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvensser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere av eiendommene samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble abedd i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist derfra i 1525 og dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkene fått klosteret på beina igjen. Da han så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olaf Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var: | Det finnes ikke mange nedtegnelser fra 1400-tallet, men dette endrer seg utover 1500-tallet. Den danskfødte [[Mathias Henriksøn]] («Gale Mathias») ble 5. februar 1510 utnevnt til abedd, noe som skulle få konsekvensser for det til nå velstående klosteret. Abedden pantsatte blant annet flere av eiendommene samt kirkens kar og sølvtøy, før han rundt 1515 forsvant fra klosteret og ble abedd i [[Hovedøens kloster]] utenfor [[Oslo]]. Der fortsatte han sine bedragerier til han ble forvist derfra i 1525 og dro motvillig tilbake til Tautra etter å ha forsøkt å vinne innpass i Lyse kloster. I løpet av de rundt ti årene Mathias Henriksøn var borte fra Tautra hadde munkene fått klosteret på beina igjen. Da han så kom tilbake var det nok en gang grunnlag for å drive demoralisering og økonomisk fordervelse. Etter kort tid tok erkebiskop [[Olaf Engelbrektson]] seg av abedden, slik at Gale Mathias ble anholdt og fremstilt for en geistlig domstol i 1530. Blant anklagene var: | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Munkenes dagligliv == | == Munkenes dagligliv == | ||
Munkene skal ha levd et flittig liv, og viet mye tid til jordbruk. Gårdene på Tautra hadde alt drevet jordbruk i flere hundre år da munkene etablerte seg, og vekstforholdene skal ha vært svært gode. «Klosterets præktige have laa østenfor og søndenfor selve klosterbygningen», står det i ''Frosta i gammel og ny tid'' | Munkene delte døgnet i tre, hvor hver del tilsvarte åtte timer. Én del til kroppens behov (deriblant søvn), én del til bønn og kirkeliv og én del til arbeid. De skal ha levd et flittig liv, og viet mye tid til jordbruk. Gårdene på Tautra hadde alt drevet jordbruk i flere hundre år da munkene etablerte seg, og vekstforholdene skal ha vært svært gode. «Klosterets præktige have laa østenfor og søndenfor selve klosterbygningen», står det i ''Frosta i gammel og ny tid'' før den fortsetter med; «Cistercensermunkene var flinke haandverkere og særlig flinke havedyrkere, og det er rimelig at dette har hat en gavnlig indflytelse paa omgivelserne». Det er fremdeles mulig å se restene av munkenes arbeid, noe også Gerhard Schøning nevner i sine kommentarer. Der påpeker han mengden av epletrær, ask, eik og hagtorn i klosterhaven. På gården sør for klosteret («Tautra Søndre», som kan ha vært satt ut til leiledninger) var det et rikt utvalg av urter, kirsebærtrær, pære- og plommetrær, rips-, solbær-, og stikkelsbærbusker. Det har også vært en del dyr på gårdene. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
*''Frostaboka. Bind III: Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre'''. Red. Per R. Christiansen. Utg. [[Frosta historielag]], 1989. | *''Frostaboka. Bind III: Fra tåkefylt oldtid til kommunalt sjølstyre'''. Red. Per R. Christiansen. Utg. [[Frosta historielag]], 1989. | ||
*«Historie» fra [http://www.tautra.no/index.asp?pagename=history Tautra Mariakloster]. | *«Historie» fra [http://www.tautra.no/index.asp?pagename=history Tautra Mariakloster]. | ||
*Pettersen, Trond Erling: "Trodde dette var verdens ende" (intervju med teolog og idéhistoriker Karl Gervin) i [http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/09/28/513008.html ''Dagbladet''], 2/10-2007. | |||
*«Tautra klosterruin» fra [http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/28 Fortidsminneforeningen]. | *«Tautra klosterruin» fra [http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/28 Fortidsminneforeningen]. | ||