lokalhistoriewiki.no

Technische Hochschule Berlin: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Technische Hochschule Berlin (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 17:21

3 291 byte lagt til ,  26. nov. 2023
→‎Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Berlin
 
(33 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Technische Hochschule Charlottenburg.jpg|Hovedbygningen på den tekniske høgskolen i Charlottenburg rundt 1895. Charlottenburg var en sjølstendig by fram til 1920, men ble da innlemma i det såkalte Groß-Berlin.|Ukjent (Wikimedia Commons)}}  
{{thumb|Technische Hochschule Charlottenburg.jpg|Hovedbygningen på den tekniske høgskolen i Charlottenburg rundt 1895. Charlottenburg var en sjølstendig by fram til 1920, men ble da innlemma i det såkalte Groß-Berlin.|Ukjent (Wikimedia Commons)}}
'''[[Technische Hochschule Berlin|Die Technische Hochschule Berlin]]''' i Charlottenburg var en av de første tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen ble grunnlagt i 1879, da forgjengerne Berliner Bauakademie og Berliner Gewerbeinstitut ble slått sammen. Høgskolens monumentale hovedbygning, oppført i 1884, lå i gata som nå kalles ''Straße des 17. Juni''. I 1945 ble skolen stengt, men gjenåpna året etter som ''Technische Universität Berlin''.
{{thumb|Den tekniske høiskole Chalotteburg - no-nb digifoto 20160421 00301 bldsa EYDE 5 03 148.jpg|Bilde fra Eydesamlinga av høgskolen – [[Sam Eyde]] var en av de norske studentene der.}}
'''[[Technische Hochschule Berlin|Die Technische Hochschule Berlin]]''' i Charlottenburg, tidligere ''Königliche Technische Hochschule Charlottenburg'' var en av de første tekniske høgskolene i [[Tyskland]]. Skolen ble grunnlagt i 1879, da forgjengerne Berliner Bauakademie og Berliner Gewerbeinstitut ble slått sammen. Høgskolens monumentale hovedbygning, oppført i 1884, lå i gata som nå kalles ''Straße des 17. Juni''. I 1945 ble skolen stengt, men gjenåpna året etter som ''Technische Universität Berlin''.


Rundt forrige århundreskifte, før Norge hadde noen egen teknisk høgskole, var det mange [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|norske studenter i Tyskland]]. En god del av disse hadde fått grunnutdanninga si ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] og fullførte arkitekt- og ingeniørstudiene ved høgskoler i byer som Berlin og [[Technische Hochschule Dresden|Dresden]]. Se liste over studenter i Berlin nedafor.
Rundt forrige århundreskifte, før Norge hadde noen egen teknisk høgskole, var det mange [[Nordmenn med utdanning fra Tyskland|norske studenter i Tyskland]]. En god del av disse hadde fått grunnutdanninga si ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] og fullførte arkitekt- og ingeniørstudiene ved høgskoler i byer som Berlin og [[Technische Hochschule Dresden|Dresden]]. Se liste over studenter i Berlin nedafor.
Charlottenburg ble i 1920 utskilt fra [[Brandenburg]] og innlemmet I den nye provinsen [[Berlin]] sammen med andre områder rundt denne.


== Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Berlin ==  
== Nordmenn med utdanning fra Technische Hochschule Berlin ==  
Linje 12: Linje 15:
! Studieretning
! Studieretning
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
|-
|[[Henning Astrup (1864–1896)|Henning Astrup]] (1864–1896)
|1886-1888
|Arkitekturfag
|Arkitekt i Kristiania, sammen med blant annet [[Henrik Nissen]] og broren [[Thorvald Astrup]].
|-
|-
|[[Thorvald Astrup]] (1876-1940)
|[[Thorvald Astrup]] (1876-1940)
Linje 17: Linje 25:
|Arkitekturfag
|Arkitekturfag
|Tegnet en rekke kraftstasjoner og industribygg, bl.a. tungvannsfabrikken på Vemork, men også bygg som ''Soria Moria kino'' i Oslo
|Tegnet en rekke kraftstasjoner og industribygg, bl.a. tungvannsfabrikken på Vemork, men også bygg som ''Soria Moria kino'' i Oslo
|-
|[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873–1943)
|1894-95
|Ingeniørfag
|Industrileder, generaldirektør for [[Norsk Hydro]] 1926-41.
|-
|[[Halfdan Berle]] (1861–1929)
|1886–1890
|Arkitekturfag
|Arkitekt med praksis i Kristiania.
|-
|-
|[[Henry Bucher]] (1864–1944)
|[[Henry Bucher]] (1864–1944)
Linje 27: Linje 45:
| Arkitekturfag
| Arkitekturfag
| Arkitekt som tegna flere «signalbygg» i [[Oslo]], bl.a. [[Nationaltheatret]] og [[Historisk museum]].
| Arkitekt som tegna flere «signalbygg» i [[Oslo]], bl.a. [[Nationaltheatret]] og [[Historisk museum]].
|-
|[[Johan Koren Christie (1909–1995)|Johan Koren Christie]] (1909–1995)
|1932-1935
|Ingeniørfag
|Teknisk sjef for [[Hærens flyvåpen]] i [[1940]]. Generalmajor og sjef for [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] fra 1963 til 1974.
|-
|[[Alfred Christian Dahl]] (1857-1940)
|1885-1888
|Arkitekturfag
|Arkitekt med praksis i Kristiania og Ålesund (1904-1906). Også en rekke kirker, samt bygninger i [[Christiania Tivoli]] og i Larvik.
|-
|-
|[[Henry Edward Diesen]] (1882-1953)
|[[Henry Edward Diesen]] (1882-1953)
Linje 47: Linje 75:
|Ingeniørfag (bygningsingeniør)
|Ingeniørfag (bygningsingeniør)
|Industrigründer, medgrunnlegger av [[Norsk Hydro]] i 1905.
|Industrigründer, medgrunnlegger av [[Norsk Hydro]] i 1905.
|-
|[[Christian Fürst]] (1860-1910)
|1879-1882
|Arkitekt
|Arkitekt med praksis i Kristiania. Tegnet bl.a. [[Tostrupgården]], [[Bastøy skolehjem]], [[Sagene kirke]] og deltok i [[Bybrannen i Ålesund 1904|gjenoppbyggingen av Ålesund]]
|-
|[[Hans Backer Fürst]] (1877–1945)
|1899-1902
|Arkitekt
|Bror av Christian Fürst, praksis med ham fra 1902 og alene fra 1910.
|-
|-
|[[Bredo Greve (1879–1931)|Bredo Greve]] (1879–1931)
|[[Bredo Greve (1879–1931)|Bredo Greve]] (1879–1931)
Linje 63: Linje 101:
|Professor ved [[NTH]], senere avdelingsdirektør i [[Norsk Hydro]].
|Professor ved [[NTH]], senere avdelingsdirektør i [[Norsk Hydro]].
|-
|-
|[[Gunnar Hansen Horn]]
|[[Gunnar Hansen Horn]] (1894–1946)
|1928
|1928
|Bergingeniørfag
|Bergingeniørfag
|Bergingeniør, geolog, ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
|Bergingeniør, geolog, ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
|-
|[[Heinrich Jürgensen]] (1871–1953)
|1892–1892
|Arkitekturfag
|Arkitekt i Kristiania/Oslo
|-
|-
|[[Adalbert Kielland]] (1879-1956)
|[[Adalbert Kielland]] (1879-1956)
|1900 (ca.)
|1899-1903
|Arkitekturfag
|Arkitekturfag
|Arbeidde først i Sør-Amerika og var deretter bygningsinspektør i NSB til 1918. Fra 1928 var han bygningssjef i Oslo.  
|Arbeidde først i Sør-Amerika og var deretter bygningsinspektør i NSB til 1918. Fra 1928 var han bygningssjef i Oslo.  
|-
|-
|[[ Michael Marius Langballe]] (1873-1959)
|[[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] (1866-1926)
|1887-1890
|Arkitekturfag
|Arkitektpraksis i Bergen, Ålesund og Krstiania/Oslo. Professor ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] 1912-1918
|-
|[[Michael Marius Langballe]] (1873-1959)
|1893-94
|1893-94
|Ingeniørfag
|Ingeniørfag
Linje 82: Linje 130:
|Arkitekturfag
|Arkitekturfag
|En av Norges ledende reguleringsarkitekter.
|En av Norges ledende reguleringsarkitekter.
|-
|[[Ferdinand Linthoe]] (1873-1938)
|1890-92 (ca.)
|Arkitekturfag
|Privatpraktiserende arkitekt i Kristiania. Slottsforvalter i årene 1921–1938
|-
|-
|[[Peter Munch Meinich]] (1869-1932)
|[[Peter Munch Meinich]] (1869-1932)
Linje 88: Linje 141:
|Direktør i norske Siemens, ordfører (H) i Kristiania 1915-16.  
|Direktør i norske Siemens, ordfører (H) i Kristiania 1915-16.  
|-
|-
|[[Christian von Munthe af Morgenstierne]] (1880–1967)
|[[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]] (1862–1947)
|1886 (eksamen)
|Arkitekturfag
|Arkitekt i [[Kristiania]], [[Aker kommune]]s første bygningsinspektør/-sjef 1900-1932
|-
|[[Christian von Munthe af Morgenstierne|Christian Morgenstierne]] (1880–1967)
|1898 (ca.)
|1898 (ca.)
|Arkitekturfag
|Arkitekturfag
Linje 102: Linje 160:
|Arkitekturfag
|Arkitekturfag
|Arkitekt, særlig kjent for sykehusbygninger
|Arkitekt, særlig kjent for sykehusbygninger
|-
|[[Bjarne Nissen (1869–1950)|Bjarne Nissen]] (1869-1950)
|Begynnelsen av 1890-tallet
|Ingeniørfag (kjemiingeniør)
|Mangeårig bryggerimester ved [[Frydenlunds bryggeri]]
|-
|-
|[[Einar Nissen]] (1868-1957)
|[[Einar Nissen]] (1868-1957)
Linje 112: Linje 175:
|Studieopphold ved det elektrotekniske laboratoriet  
|Studieopphold ved det elektrotekniske laboratoriet  
|Telegrafdirektør 1892-1905
|Telegrafdirektør 1892-1905
|-
|[[Christian Jeremiassen Reim (1873–1958)|Christian Jeremiassen Reim]] (1873–1958)
|1898
|Ingeniørfag
|Overtok og drev [[Porsgrunds mek. Værksted]] fra 1899 til sin død.
|-
|[[Hagbarth Schytte-Berg]] (1860–1944)
|1889–1890
|Kirkearkitektur
|Betydelig produksjon i Trondheim, Kristiania, Ålesund og Skien.
|-
|-
|[[Holger Sinding-Larsen]] (1869-1938)
|[[Holger Sinding-Larsen]] (1869-1938)
Linje 126: Linje 199:
|1888-90
|1888-90
|Arkitekturfag
|Arkitekturfag
|Virket som arkitekt i over 60 år, sto bak en rekke kvalitetsbygg, som bygninger til Landbrukshøgskolen i Ås og magasinet Steen & Strøm i Oslo, og han var fast arkitekt for Freia. Han tegnet en rekke av fabrikkens bygg på Rodeløkka, herunder Freiasalen.
|Virket som arkitekt i over 60 år, sto bak en rekke kvalitetsbygg, som bygninger til Landbrukshøgskolen i Ås og magasinet Steen & Strøm i Oslo, og han var fast arkitekt for [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]]. Han tegnet en rekke av fabrikkens bygg på Rodeløkka, herunder [[Freiasalen]].
|-
|-
|
|[[Fin Wollebæk]] (1873-1965)
|
|1894-95
|
|Arkitekturfag
|
|Grunnutdannelse fra [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Privatpraktiserende arkitekt i Kristiania fra 1905, også i samarbeid med andre arkitekter
|-
|-
|
|[[Ludwig Zapffe]] (1868-1908)
|
|1892-93
|
|Arkitekturfag
|
|Grunnutdannelse fra Baugewerbeschule, Eckernförde 1888, hospitant ved høyskolen i Berlin 1892-1893. Arkitekt i Kristiania fra 1894.
|-
|-
|}
|}
Linje 145: Linje 218:


[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Brandenburg]]
[[Kategori:Berlin]]
[[Kategori:Utdanning i utlandet]]
[[Kategori:Utdanning i utlandet]]
[[Kategori:Tekniske skoler|Berlin]]
[[Kategori:Etableringer i 1879]]
[[Kategori:Etableringer i 1879]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 553

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/825088...2015431»