lokalhistoriewiki.no

Teglverk i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Teglverk i Oslo kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 09:18

7 105 byte lagt til ,  30. mar. 2023
→‎Teglverk
(90 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg|Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være [[barnearbeid]]. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på [[Kampen (strøk)|Kampen]], sannsynligvis [[Jordal teglverk]].|[[Norsk Folkemuseum]]|1888}}
{{thumb|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg|Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være barnearbeid. Her barn i første rekke tilknyttet teglverk på [[Kampen (strøk)|Kampen]], sannsynligvis [[Jordal teglverk]].|[[Norsk Folkemuseum]]|1888}}
{{thumb|Svendengen teglverk arbeidere.jpg|Arbeidsstokken ved [[Svendengen teglverk]].|[[Oslo museum]]|1890–1900}}
'''[[Teglverk i Oslo kommune]]''' er en oversikt over teglverk som gjennom tiden har ligget innenfor dagens kommunegrenser i [[Oslo]]. Svært mange lå i daværende [[Aker kommune]].
'''[[Teglverk i Oslo kommune]]''' er en oversikt over teglverk som gjennom tiden har ligget innenfor dagens kommunegrenser i [[Oslo]]. Svært mange lå i daværende [[Aker kommune]].
== Bakgrunn ==
Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. [[Håkon V Magnusson]] skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av [[Alna]] ved [[Geitabru]] i 1290, og tegl ble benyttet både til [[Mariakirken (Gamlebyen)|Mariakirken]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og utvikling av [[Oslo kongsgård|kongsgården]]. Dette verket kan imidlertid ha blitt etablert tidligere. Fra rundt 1690 produserte [[Gerhard Treschow (1659–1719)|Gerhard Treschow]] tegl på [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]].
Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak.
{{thumb|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.|[[Oslo byarkiv]]|ca 1900}}
Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.
Både [[murtvang]] og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.
Mange verk ble lagt ned i årene rundt 1900, dels skyltes dette nedgang i byggeaktivitetene i byen etter [[Kristianiakrakket]], og dels at leiereuttakene ble tømt.


== Sesongdrift ==
== Sesongdrift ==
Linje 9: Linje 20:


== Teglverksarbeiderne ==
== Teglverksarbeiderne ==
{{thumb|Nygaard teglverk arbeidere.jpg|Arbeidere på [[Nygaard teglverk]].|[[Conrad M. Bringe]]/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1932–1939}}
Det forbigående sesongarbeidet gjorde forbindelsen og kontrakten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker enda svakere enn ellers i arbeidslivet. Hvert år kunne det bli en kamp om arbeidsvilkårene som skulle gjelde for den sesongen. Arbeidsgiversiden samarbeidet om lønnsbetingelser m.m., slik at deres rammebetingelser skulle være like, særlig innenfor enten Kristiania eller Aker. Dette kunne medføre at de verkseierne med lavest betalingsevne eller -vilje ble bestemmende for hvilke arbeidsvilkår som ble gjeldende. Dette ble tydelig i 1880, noe som ledet opp til det såkalte Schibbyeslaget som fant sted 19. til 21. mai dette året. Utfallet av dette viste tydelig at makten fortsatt lå hos verkseierne.
Det forbigående sesongarbeidet gjorde forbindelsen og kontrakten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker enda svakere enn ellers i arbeidslivet. Hvert år kunne det bli en kamp om arbeidsvilkårene som skulle gjelde for den sesongen. Arbeidsgiversiden samarbeidet om lønnsbetingelser m.m., slik at deres rammebetingelser skulle være like, særlig innenfor enten Kristiania eller Aker. Dette kunne medføre at de verkseierne med lavest betalingsevne eller -vilje ble bestemmende for hvilke arbeidsvilkår som ble gjeldende. Dette ble tydelig i 1880, noe som ledet opp til det såkalte Schibbyeslaget som fant sted 19. til 21. mai dette året. Utfallet av dette viste tydelig at makten fortsatt lå hos verkseierne.


Linje 17: Linje 29:
En slik lønnsøkning gikk eieren av av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.
En slik lønnsøkning gikk eieren av av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.


Til slutt ble teglverkseierne enige om å sette hard mot hardt og ville heller legge ned enn å gå med på kravene. Den følgende dagen, en mandag begynte arbeiderne å komme tilbake, på onsdagen var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.
Til slutt ble teglverkseierne enige om å sette hard mot hardt og ville heller legge ned enn å gå med på kravene. Den følgende dagen, mandag 22. mai begynte arbeiderne å komme tilbake og på onsdag 24. mai var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.


== Teglverk ==
== Teglverk ==
Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe, som Håkon Vs teglverk, som er en benevnelse ettertiden har gitt.  
Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt.  


Noen kunne gå under ulike navn, som Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk, og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i de artiklene om det enkelte verket.  
Noen kunne gå under ulike navn, som Lilleberg teglverk som også omtalt som Lenschows reglverk og Grønvold teglverk; Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk; og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i artiklene om det enkelte verket.  
{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"
|-
|-
! Teglverk !! Opprettet !! Lagt ned !! Beliggenhet !! Merknader !! Bilde
! Teglverk !! Opprettet !! Lagt ned !! Beliggenhet !! Merknader !! Bilde
|-
|-
| [[Akers teglverk (Oslo)|Akers teglverk]] || 1860 || 1974 || [[Østre Aker vei]] 18–22 || I dag [[Statens lånekasse]] på tomta. Tok ut leire helt opp til nr. 50 ||  
| [[Akers teglverk (Oslo)|Akers teglverk]] || 1860 || 1974 || [[Østre Aker vei]] 18–22 || I dag [[Statens lånekasse]] på tomta. Tok ut leire helt opp til nr. 50 || [[Fil:Mellom Hovin - Oslo.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Akershus_slott_og_festning#Renessanseslottet|Akershus festnings teglverk]] || 1559 || 1600-tallet || [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]|| Lå ved bryggen sør for festningen. Levert til utbyggingen av renessanseslottet.||  
| [[Akershus_slott_og_festning#Renessanseslottet|Akershus festnings teglverk]] || 1559 || 1600-tallet || [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]|| Lå ved bryggen sør for festningen. Leverte til utbyggingen av renessanseslottet.||  
|-
|-
| [[Alna teglverk]] || 1996 || 1966 || [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] 249 || Flyttet til [[Nes kommune (Akershus)|Nes]] || [[Fil:Alna Teglverk 1966.jpg|120px]]
| [[Alna teglverk]] || 1896 || 1966 || [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] 249 || Flyttet til [[Nes kommune (Akershus)|Nes]] || [[Fil:Alna Teglverk 1966.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Bentse teglverk]] || 1813|| 1900 || [[Myraløkka]] på [[Sagene (strøk)|Sagene]] || Myraløkka er dannet av leireuttaket. ||  
| [[Bentse teglverk]] || 1813|| 1900 || [[Bentsebakken (Oslo)|Bentsebakken]] || [[Myraløkka]] er dannet av leireuttaket. || [[Fil:Bentse teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Bislet teglverk]] || 1846 || 1898 || [[Bislett stadion]] || Etablert pga stor etterspørsel, [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] ble bygget samtidig. Kjøpt av [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] i 1898 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908||  
| [[Bislet teglverk]] || 1846 || 1898 || [[Bislett stadion]] || Leireuttak fra faret til [[Bisletbekken]]. [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] ble bygget samtidig. 71 ansatte i 1875. Kjøpt av [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908 || [[Fil:Bislet teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Bjølsen teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || Nedenfor [[Bjørsheimfallet]] i [[Akerselva]] || Senere overtatt av [[Christiania Spigerverk]]. ||  
| [[Bjølsen teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Håkonsjøen (Oslo)|Håkonsjøen]] i [[Akerselva]] || Senere overtatt av [[Christiania Spigerverk]]. ||  
|-
|-
| [[Bredtvedt teglverk]] || 1883 || før 1900 || Nord for [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] || Skal ha blitt etablert av  Christen Dahler på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]]||
| [[Bredtvedt teglverk]] || 1883 || før 1900 || Nord for [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] || Skal ha blitt etablert av  Christen Dahler på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]]||
|-
|-
| [[Bryn teglverk]] || 1874 || 1960-årene|| [[Tvetenveien]] 54 || Overtok i 1930 [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 ||  
| [[Bryn teglverk]] || 1874 || 1960-årene|| [[Tvetenveien]] 54 || Overtok i 1930 [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 || [[Fil:Bryn teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Dæhleneng teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Freiaparken]] || Det nedlagte verket kjøpt av [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] i 1919. Gitt navn til [[Teglverksgata]] (1864) og [[Verksgata (Oslo)|Verksgata]] (1879 ||  
| [[Dæhleneng teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Freiaparken]] || Det nedlagte verket kjøpt av [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] i 1919. Gitt navn til [[Teglverksgata]] (1864) og [[Verksgata (Oslo)|Verksgata]] (1879 ||  
Linje 49: Linje 61:
| [[Hasle teglverk]] || 1802 || rundt 1900 || [[Hasle t-banestasjon]] || Hadde 28 arbeidere, og produserte 700 000 murstein og 150 000 takstein i perioden 1861-1864.||  
| [[Hasle teglverk]] || 1802 || rundt 1900 || [[Hasle t-banestasjon]] || Hadde 28 arbeidere, og produserte 700 000 murstein og 150 000 takstein i perioden 1861-1864.||  
|-
|-
| [[Haugens teglverk (Oslo)|Haugens teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet|| [[Schultzehaugen]] || Navnet er nok en forkortelse for Schultzehaugen ||  
| [[Haugens teglverk (Oslo)|Haugens teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet|| [[Waldemar Thranes gate]] 98 || Navnet kan være en forkortelse for [[Schultzehaugen]] ||  
|-
|-
| [[Haugerud teglverk]] || 1813 || 1800-tallet || [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud gård]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] || Samme eier som [[Bislet teglverk]] og [[Risverket]]. Leverte bl a til [[Gaustad asyl]] og [[Vestre Aker kirke]].||  
| [[Haugerud teglverk]] || 1813 || 1800-tallet || [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud gård]] på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] || Samme eier som [[Bislet teglverk]] og [[Risverket]]. Leverte bl a til [[Gaustad asyl]] og [[Vestre Aker kirke]].||  
|-
|-
| [[Havna teglverk]] || 1800-tallet || 1920 || Vestbredden av [[Akerselva]] mellom [[Treschows bru]] og [[Gullhaug bru]] || Navn etter Nygårds havnehage ||  
| [[Havnen teglverk]] || 1800-tallet || 1920 || Vestbredden av [[Akerselva]] mellom [[Treschows bru]] og [[Gullhaug bru]] || Navn etter [[Nygård (gnr. 58/221 i Oslo)|Nygård]]s havnehage || [[Fil:Havnen teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Holmboes teglverk]] || 1757 || 1848 || [[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]] || Pottemakeri og teglverk anlagt av stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)|Otto Holmboe]] ||  
| [[Holmboes teglverk]] || 1757 || 1848 || [[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]] || Pottemakeri og teglverk anlagt av stiftsprost [[Otto Holmboe (1710–1773)|Otto Holmboe]] ||  
Linje 59: Linje 71:
| [[Hovin teglverk]] || 1893 || 1967 || [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 58 || Blant byens største, eid av kommunen fra 1916. [[Valle Hovin stadion]] ble anlagt i leireuttaket. || [[Fil:Hovin Teglverk.jpg|120px]]
| [[Hovin teglverk]] || 1893 || 1967 || [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] 58 || Blant byens største, eid av kommunen fra 1916. [[Valle Hovin stadion]] ble anlagt i leireuttaket. || [[Fil:Hovin Teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Håkon Vs teglverk]] || 1290 || 1300-tallet || [[Bjørvika (Oslo)|Bjørvika]], på østsiden av [[Alna]] || Brukt til [[Håkon V]]s byggevirksomhet, [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], [[Akershus festning og slott|Akershus festning]] ||  
| [[Høyenhall teglverk]] || 1892 || 1960-årene || [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 79 || 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år || [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Høyenhall teglverk]] || 1892 || 1960-årene || [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 79 || 1930: solgt til [[Bryn teglverk]] ||
| [[Jordal teglverk]] || 1848 || 1914 || [[Jordalgata]] || Leireuttak [[Jordal Amfi]]. Området ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. || [[Fil:Jordal teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Jordal teglverk]] || 1848 || 1914 || [[Jordal Amfi]] || Leireuttak på stedet. Området ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. || [[Fil:Jordal teglverk.jpg|120px]]
| [[Kasa teglverk]] || 1800-tallet? || 1800-tallet || [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] || Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)|Kasa gård]] ||  
|-
|-
| [[Kasa teglverk]] || 1800-tallet? || 1800-tallet || [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] || Anlagt av [[Nordmarksgodset]] ||  
| [[Kristiania teglverk]] || 1897 || 1960-årene || [[Nils Hansens vei (Oslo)|Nils Hansens vei]] 18 || Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. ||  
|-
|-
| [[Kristiania teglverk]] || 1897 || 1960-årene || [[Nils Hansens vei (Oslo)|Nils Hansens vei]] 18 || Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. ||  
| [[Lilleberg teglverk]] || 1872 || 1930-åra || [[Gladengveien]] 4 idag || Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. || [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg|120px]]
|-
|-
| [[Lillo teglverk]] || 1880-årene || 1920-årene || [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] ||  ||  
| [[Lillo teglverk]] || 1880-årene || 1920-årene || [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] ||  ||  
|-
|-
| [[Mellomverket]] || 1800-årene? || 1800-tallet || Vestsiden av [[Akerselva]], nedenfor [[Sannerbrua]] || ||  
| [[Mellomverket]] || 1800-årene? || 1800-tallet || [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 || Bgningene gikk inn i [[O. Jakobsons Maskinverksted]] fra 1894. ||
|-
| [[Munkehagen teglverk]] || 1878 || 1898 || [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 || Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. || [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg|120px]]
|-
| [[Nes teglverk (Oslo)|Nes teglverk]]|| før 1769 || 1880 || Nesbukta nord i [[Maridalsvannet]]|| Tegl brent på stedet rundt 1250, sannsynligvis til [[Margaretakirken (Maridalen)|Margaretakirken]] ||
|-
| [[Normannsløkken teglverk]] || 1864|| slutten av 1800-tallet || Vest for [[Hovinbekken]], dagens [[Ensjøveien]] 17 || Produserte 750&nbsp;000 stein i åra 1861-1865.||
|-
| [[Nygaard teglverk]] || 1890 || 1969 || [[Etterstadsletta (Oslo)|Etterstadsletta]] 124-128 || Produserte mot slutten av 1960-tallet tre-fire millioner teglsten, sysselsatte 32 mann. Brant ned i desember 1969, ikke bygget opp igjen. || [[Fil:Nygaard teglverk.jpg|120px]]
|-
| [[Regineborg teglverk og potteri]] || 1840/1850-åra || 1800-tallet || [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 64 || Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)||
|-
| [[Risverket|Ris teglverk]] || 1811 || 1920-årene || Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] || Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]. Arbeiderboligen med samme navn revet rundt 1932. || [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg|120px]]
|-
| [[Schjerdens teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 38 || Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.||
|-
| [[Schultzehaugen teglverk]] || 1800-tallet || 1910 || [[Schultzehaugen]]<br>[[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 29 || Revet 1930-åra for oppføring av bygning for [[Oslo Lysverker]] fra 1938, i dag [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo]] || [[Fil:Schultzehaugen teglverk.jpg|120px]]
|-
| [[Smalvolden teglverk]] || 1813 || 1800-tallet || [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] || Gårdsteglverk ||
|-
| [[Sollerud teglverk]] || 1750<br>1876 || 1775<br>1902 || [[Lysaker Kemiske Fabrik]]<br>[[Sollerudstranda]] || Første plassering antakelig erstattet av fabrikken, senere anlagt lenger ned mot sjøen. ||
|-
| [[Svendengen teglverk]] || 1840 || 1907 || Like nedenfor [[Kværnerfossene]] || Leverte til [[Universitetet i Oslo|Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]], [[Botsfengselet]] og [[Rikshospitalet]]. Overtatt av [[Oluf Onsum]] i [[1862]] som drev det sammen med [[Kværner Brug]]. || [[Fil:Svendengen teglverk.jpg|120px]]
|-
| [[Teglverket på Sørenga|Sørenga]] || 1290 || 1300-tallet || [[Bjørvika (Oslo)|Bjørvika]], på østsiden av [[Alna]] || Brukt til [[Håkon V]]s byggevirksomhet, [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], [[Akershus festning og slott|Akershus festning]] ||  
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Teisen teglverk ]] || 1800-tallet || 1883 || Ukjent || ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Tobiassens teglverk]] || ca 1855 || 1900? || [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted|Vulkan]] || Drevet i forb. med [[Bagaas Brug]] || [[Fil:Tobiassens teglverk.jpg|120px]]
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Ulsholt teglverk]] || 1800-tallet || 1860 || [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)|Furuset]] || ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Valle teglverk]] || 1800-tallet || 1900-tallet || [[Helsfyr (strøk)|Helsfyr]] || Ved [[Helsfyr (gård i Oslo)|Helsfyr gård]] ||  
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Voksen teglverk]] || 1814 || 1800-tallet || [[Voksen (gård i Oslo)|Voksen gård]], ved [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] sørvest for [[Grindbakken under Voksen|Grindbakken]]. || Sysselsatte seks mann i 1865. ||
|-
|-
| Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst || Celletekst
| [[Økernlund teglverk]] || 1899 || 1922 || [[Lundliveien (Oslo)|Lundliveien]] 20 || Pipa ikke revet før i 1985 ||  
|-
|-
| [[Øvre Foss teglverk]] || 1844 || 1880-årene || Området mellom [[Ringnes bryggeri]] og [[Akerselva]], [[Mølleparken (vei i Oslo)|Mølleparken]] || Leireuttak på stedet. Landets største i 1844 med rundt 60 ansatte, fem ovner og årsproduksjon på inntil 1,75 millioner teglstein || [[Fil:OB.F03103B.jpg|120px]]
| [[Øvre Foss teglverk]] || 1844 || 1880-årene || Området mellom [[Ringnes bryggeri]] og [[Akerselva]], [[Mølleparken (vei i Oslo)|Mølleparken]] 6 || Leireuttak på stedet. Landets største i 1844 med rundt 60 ansatte, fem ovner og årsproduksjon på inntil 1,75 millioner teglstein || [[Fil:OB.F03103B.jpg|120px]]
|}
|}


== Kilder ==
* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 124-143. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012092606064|side=142}}.
* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}}
* [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase]
* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Forside Oslo byleksikon]
{{Oslos geografi}}


[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Lister]]
[[Kategori:Teglverk|Oslo]]
[[Kategori:Teglverk| ]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 891

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1609818...1852629»