Skribenter
95 938
redigeringer
→Teglverk
| (21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg|Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være barnearbeid. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på [[Kampen (strøk)|Kampen]], sannsynligvis [[Jordal teglverk]].|[[Norsk Folkemuseum]]|1888}} | {{thumb|Småunger ved Kampens Teglverk.jpg|Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være [[barnearbeid]]. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på [[Kampen (strøk)|Kampen]], sannsynligvis [[Jordal teglverk]].|[[Norsk Folkemuseum]]|1888}} | ||
{{thumb|Svendengen teglverk arbeidere.jpg|Arbeidsstokken ved [[Svendengen teglverk]].|[[Oslo museum]]|1890–1900}} | {{thumb|Svendengen teglverk arbeidere.jpg|Arbeidsstokken ved [[Svendengen teglverk]].|[[Oslo museum]]|1890–1900}} | ||
'''[[Teglverk i Oslo kommune]]''' er en oversikt over teglverk som gjennom tiden har ligget innenfor dagens kommunegrenser i [[Oslo]]. Svært mange lå i daværende [[Aker kommune]]. | '''[[Teglverk i Oslo kommune]]''' er en oversikt over teglverk som gjennom tiden har ligget innenfor dagens kommunegrenser i [[Oslo]]. Svært mange lå i daværende [[Aker kommune]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. [[Håkon V Magnusson]] skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av [[Alna]] ved [[Geitabru]] i 1290, og | Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. [[Håkon V Magnusson]] skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av [[Alna]] ved [[Geitabru]] i 1290, og tegl ble benyttet både til [[Mariakirken (Gamlebyen)|Mariakirken]], [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] og utvikling av [[Oslo kongsgård|kongsgården]]. Dette verket kan imidlertid ha blitt etablert tidligere. Fra rundt 1690 produserte [[Gerhard Treschow (1659–1719)|Gerhard Treschow]] tegl på [[Bjølsen (strøk)|Bjølsen]]. | ||
Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak. | |||
{{thumb|Lilleberg arbeidsstokk 1900.jpg|Arbeidsstokken på [[Lilleberg teglverk]], også kalt Lenschows teglverk.|[[Oslo byarkiv]]|ca 1900}} | |||
Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire. | Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som [[Jordal Amfi]], [[Valle Hovin stadion|Valle Hovin]] og [[Bislett stadion|Bislett]], eller blitt parkmessig opparbeidet, som [[Myraløkka]]. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt. | Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt. | ||
Noen kunne gå under ulike navn, som Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk | Noen kunne gå under ulike navn, som Lilleberg teglverk som også omtalt som Lenschows reglverk og Grønvold teglverk; Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk; og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i artiklene om det enkelte verket. | ||
{| class="wikitable sortable" | {| class="wikitable sortable" | ||
|- | |- | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
| [[Bislet teglverk]] || 1846 || 1898 || [[Bislett stadion]] || Leireuttak fra faret til [[Bisletbekken]]. [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] ble bygget samtidig. 71 ansatte i 1875. Kjøpt av [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908 || [[Fil:Bislet teglverk.jpg|120px]] | | [[Bislet teglverk]] || 1846 || 1898 || [[Bislett stadion]] || Leireuttak fra faret til [[Bisletbekken]]. [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] ble bygget samtidig. 71 ansatte i 1875. Kjøpt av [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908 || [[Fil:Bislet teglverk.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Bjølsen teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || | | [[Bjølsen teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Håkonsjøen (Oslo)|Håkonsjøen]] i [[Akerselva]] || Senere overtatt av [[Christiania Spigerverk]]. || | ||
|- | |- | ||
| [[Bredtvedt teglverk]] || 1883 || før 1900 || Nord for [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] || Skal ha blitt etablert av Christen Dahler på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]]|| | | [[Bredtvedt teglverk]] || 1883 || før 1900 || Nord for [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel]] || Skal ha blitt etablert av Christen Dahler på [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]]|| | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
|- | |- | ||
| [[Høyenhall teglverk]] || 1892 || 1960-årene || [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 79 || 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år || [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg|120px]] | | [[Høyenhall teglverk]] || 1892 || 1960-årene || [[Brynsenteret]], langs [[Østensjøbekken]], [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]] 79 || 1930: solgt til [[Bryn teglverk]]. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år || [[Fil:Høyenhall teglverk.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Jordal teglverk]] || 1848 || 1914 || [[Jordalgata]] || Leireuttak [[Jordal Amfi]]. Området ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. || [[Fil:Jordal teglverk.jpg|120px]] | | [[Jordal teglverk]] || 1848 || 1914 || [[Jordalgata]] || Leireuttak [[Jordal Amfi]]. Området ble i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark|Jordal idrettsanlegg]], bygningene sanert og opparbeidet som park. || [[Fil:Jordal teglverk.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Kasa teglverk]] || 1800-tallet? || 1800-tallet || [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] || | | [[Kasa teglverk]] || 1800-tallet? || 1800-tallet || [[Lautabekken]] i [[Maridalen]] || Gårdsteglverk ved [[Kasa (gård i Oslo)|Kasa gård]] || | ||
|- | |- | ||
| [[Kristiania teglverk]] || 1897 || 1960-årene || [[Nils Hansens vei (Oslo)|Nils Hansens vei]] 18 || Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. || | | [[Kristiania teglverk]] || 1897 || 1960-årene || [[Nils Hansens vei (Oslo)|Nils Hansens vei]] 18 || Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager. || | ||
|- | |||
| [[Lilleberg teglverk]] || 1872 || 1930-åra || [[Gladengveien]] 4 idag || Også kalt ''Lenschow teglverk'', eid av murmester [[Asmus Lenschow]] og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra. || [[Fil:Lilleberg Oslo.jpg|120px]] | |||
|- | |- | ||
| [[Lillo teglverk]] || 1880-årene || 1920-årene || [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] || || | | [[Lillo teglverk]] || 1880-årene || 1920-årene || [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] || || | ||
|- | |- | ||
| [[Mellomverket]] || 1800-årene? || 1800-tallet || [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 || | | [[Mellomverket]] || 1800-årene? || 1800-tallet || [[Schultzehaugen]]<br>[[Waldemars hage]] / [[Darres gate]] 6 || Bgningene gikk inn i [[O. Jakobsons Maskinverksted]] fra 1894. || | ||
|- | |- | ||
| [[Munkehagen teglverk]] || 1878 || 1898 || [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 || Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. || [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg|120px]] | | [[Munkehagen teglverk]] || 1878 || 1898 || [[Kværnerdalen]]<br>[[Konows gate]] 70 || Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920. || [[Fil:Munkehagen teglverk.jpg|120px]] | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
| [[Regineborg teglverk og potteri]] || 1840/1850-åra || 1800-tallet || [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 64 || Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)|| | | [[Regineborg teglverk og potteri]] || 1840/1850-åra || 1800-tallet || [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 64 || Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)|| | ||
|- | |- | ||
| [[Risverket|Ris teglverk]] || 1811 || 1920-årene || Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] || Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]|| [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg|120px]] | | [[Risverket|Ris teglverk]] || 1811 || 1920-årene || Ved krysset [[Gaustadalléen]] / [[Rasmus Winderens vei]] || Levert tegl til [[Gaustad sykehus]]. Arbeiderboligen med samme navn revet rundt 1932. || [[Fil:No-nb digibok 2012101007000 0256 1.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Schjerdens teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 38 || Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.|| | | [[Schjerdens teglverk]] || 1800-tallet || 1800-tallet || [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 38 || Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.|| | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
|- | |- | ||
| [[Svendengen teglverk]] || 1840 || 1907 || Like nedenfor [[Kværnerfossene]] || Leverte til [[Universitetet i Oslo|Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]], [[Botsfengselet]] og [[Rikshospitalet]]. Overtatt av [[Oluf Onsum]] i [[1862]] som drev det sammen med [[Kværner Brug]]. || [[Fil:Svendengen teglverk.jpg|120px]] | | [[Svendengen teglverk]] || 1840 || 1907 || Like nedenfor [[Kværnerfossene]] || Leverte til [[Universitetet i Oslo|Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]], [[Botsfengselet]] og [[Rikshospitalet]]. Overtatt av [[Oluf Onsum]] i [[1862]] som drev det sammen med [[Kværner Brug]]. || [[Fil:Svendengen teglverk.jpg|120px]] | ||
|- | |||
| [[Teglverket på Sørenga|Sørenga]] || 1290 || 1300-tallet || [[Bjørvika (Oslo)|Bjørvika]], på østsiden av [[Alna]] || Brukt til [[Håkon V]]s byggevirksomhet, [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]], [[Akershus festning og slott|Akershus festning]] || | |||
|- | |- | ||
| [[Teisen teglverk ]] || 1800-tallet || 1883 || Ukjent || || | | [[Teisen teglverk ]] || 1800-tallet || 1883 || Ukjent || || | ||
|- | |- | ||
| [[Tobiassens teglverk]] || | | [[Tobiassens teglverk]] || ca 1855 || 1900? || [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted|Vulkan]] || Drevet i forb. med [[Bagaas Brug]] || [[Fil:Tobiassens teglverk.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
| [[Ulsholt teglverk]] || 1800-tallet || 1860 || [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)|Furuset]] || || | | [[Ulsholt teglverk]] || 1800-tallet || 1860 || [[Ulsholt (Oslo)|Ulsholt gård]] på [[Furuset (strøk)|Furuset]] || || | ||
| Linje 123: | Linje 125: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Zakariassen, Hans: ''Teglindustriens historie'', særlig ss. 124-143. Utg. Dreyer. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012092606064|side=142}}. | |||
* Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}} | * Myhre, Jan Eivind: ''Hovedstaden Christiania''. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082200024}} | ||
* [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase] | * [https://teglverk.no/ Norsk historisk teglverksdatabase] | ||