Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Et annet navn på Tekslehogget navn er ''Hovsnatten''. Både ''Teksle'' og ''Hovet'' er navn på nærliggende gårder. | Et annet navn på Tekslehogget navn er ''Hovsnatten''. Både ''Teksle'' og ''Hovet'' er navn på nærliggende gårder. | ||
I sitt topografisk-statistiske verk ''Norges land og folk'' fra 1895 beskrev Johan Vibe Tekslehogget slik: | I sitt topografisk-statistiske verk ''Norges land og folk'' fra 1895 beskrev Johan Vibe Tekslehogget slik: | ||
| Linje 14: | Linje 12: | ||
{{sitat|Det styrter næsten lodret ned mod sydvest og har seet fra denne side, en form, der paafaldende minder om de Sundmør'ske og Romsdal'ske tinder. Fra toppen har man en smuk udsigt. Under sig har man Lyngdal og Vatnaasdalens elve og talrige vande, blant hvilke Løvnæsvandet sees isin helhed. Man ser endvidere Norefjeld og de øvrige Fjelde hinsides Sigdal, Sonern sjø og Sigdal kirke, fjeldene hinsides Tyrifjorden, halvøen mellem Tyrifjorden og Holsfjorden (Modums Finnemark), Skutrudhugget og Overskreia ved Modums blaafargeverk, Holtefjeldet ved Eker, Skrim og Jonsnuten i Sandsvær, Blefjeld i Telemarken og Synshøvd mellem Telemarken og Rollag.}} | {{sitat|Det styrter næsten lodret ned mod sydvest og har seet fra denne side, en form, der paafaldende minder om de Sundmør'ske og Romsdal'ske tinder. Fra toppen har man en smuk udsigt. Under sig har man Lyngdal og Vatnaasdalens elve og talrige vande, blant hvilke Løvnæsvandet sees isin helhed. Man ser endvidere Norefjeld og de øvrige Fjelde hinsides Sigdal, Sonern sjø og Sigdal kirke, fjeldene hinsides Tyrifjorden, halvøen mellem Tyrifjorden og Holsfjorden (Modums Finnemark), Skutrudhugget og Overskreia ved Modums blaafargeverk, Holtefjeldet ved Eker, Skrim og Jonsnuten i Sandsvær, Blefjeld i Telemarken og Synshøvd mellem Telemarken og Rollag.}} | ||
Under [[andre verdenskrig]] hadde tyskerne en lyttestasjon på toppen av Tekslehogget. Brakka som ble brukt sto fram til 1990-tallet, da den ble brent fordi den var falleferdig. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||