276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Telefonkiosk Stabekk.JPG|Telefonkiosken ved Stabekk stasjon ble fredet i 2007.|Heidi Thöni Sletten|2015}} | {{thumb|Telefonkiosk Stabekk.JPG|Telefonkiosken ved Stabekk stasjon ble fredet i 2007.|Heidi Thöni Sletten|2015}} | ||
'''[[Telefonihistorien i Asker og Bærum]]''' | '''[[Telefonihistorien i Asker og Bærum]]''' begynte med at [[Telegrafvesenet]] åpnet sin første linje fra [[Oslo|Christiania]] til [[Drammen]] 1. januar 1855. Det ble opprettet telegrafstasjoner i sveitserhuset Bergli i [[Anthon Walles vei]] i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] og ved [[Asker stasjon]]. Telefontrafikken ble startet i 1880 av [[International Bell Telephone Company]]. [[Christiania Telefonforening]] etablerte et konkurrerende nett til International Bell i 1881. Selskapene slo seg sammen til [[Christiania Telefonselskab]] i 1885. | ||
Asker og Bærums første telefonlinjer ble strukket av International Bell, og [[Sandvika telefonsentral]] ble åpnet i 1884. 20 abonnenter mellom [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[ | Asker og Bærums første telefonlinjer ble strukket av International Bell, og [[Sandvika telefonsentral]] ble åpnet i 1884. 20 abonnenter mellom [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] og [[Slependen]] kunne da snakke med hovedstaden. [[Snarøen Brug]], [[Høvik Glassverk]] og bonden på [[Dalbo (gård i Bærum)|Dalbo]] var blant de første som fikk apparat. [[Asker telefonsentral]] ble åpnet i 1889. Det var også en offentlig talestasjon i meieriutsalget på [[Lille Hvalstad (Asker)|Lille Hvalstad]]. | ||
[[Asker Telefonselskap]] ble etablert i 1891, mens [[Bærum Telefonselskap]] ble etablert av [[Bærum sogneselskap]] i 1892. Telegrafloven fra 1899 ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet; Christiania Telefonselskabs nett ble overtatt av Telegrafvesenet i 1901 og Sandvika sentral i 1909. | [[Asker Telefonselskap]] ble etablert i 1891, mens [[Bærum Telefonselskap]] ble etablert av [[Bærum sogneselskap]] i 1892. Telegrafloven fra 1899 ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet; Christiania Telefonselskabs nett ble overtatt av Telegrafvesenet i 1901 og Sandvika sentral i 1909. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
Internetts gjennombrudd kom i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Samtidig ble det digitale telenettet ISDN (Integrated Services Digital Network) lansert med muligheter for å håndtere tale, data og bilde over de samme kobberkablene. I 1997 ble det norske telenettet fulldigitalisert, og i 1998 ble de siste restene av det norske telemonopolet avviklet. Automatiseringen og digitaliseringen førtet il at nærmere 6 000 ansatte ble overflødige i Televerket i perioden 1992–96. | Internetts gjennombrudd kom i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Samtidig ble det digitale telenettet ISDN (Integrated Services Digital Network) lansert med muligheter for å håndtere tale, data og bilde over de samme kobberkablene. I 1997 ble det norske telenettet fulldigitalisert, og i 1998 ble de siste restene av det norske telemonopolet avviklet. Automatiseringen og digitaliseringen førtet il at nærmere 6 000 ansatte ble overflødige i Televerket i perioden 1992–96. | ||
Telenor lanserte i 1999 mobiltjenesten WAP (Wireless Application Protocol). I 2000 ble [[Bærum Kabel-TV]] kjøpt opp og lagt inn i deleide [[Canal Digital]]. I 2004 åpnet det første UMTS-mobilnettet (Universal Mobile Telecommunications System) i Norge, og IP-telefoni (Internet Protocol) ble lansert for telefoni over Internett. I 2005 hadde nesten alle nordmenn mellom 15 og 75 år mobiltelefon, og det ble sendt om lag 20 millioner tekstmeldinger (SMS) daglig. | [[Telenor]], som har sitt hovedkvarter i Bærum, lanserte i 1999 mobiltjenesten WAP (Wireless Application Protocol). I 2000 ble [[Bærum Kabel-TV]] kjøpt opp og lagt inn i deleide [[Canal Digital]]. I 2004 åpnet det første UMTS-mobilnettet (Universal Mobile Telecommunications System) i Norge, og IP-telefoni (Internet Protocol) ble lansert for telefoni over Internett. I 2005 hadde nesten alle nordmenn mellom 15 og 75 år mobiltelefon, og det ble sendt om lag 20 millioner tekstmeldinger (SMS) daglig. | ||
I 2007 ble 100 av de røde telefonkioskene fredet, hvorav én ved [[Stabekk stasjon]]. Opptil 6000 av disse var i drift på det meste. | I 2007 ble 100 av de røde [[Telefonkiosk|telefonkioskene]] fredet, hvorav én ved [[Stabekk stasjon]]. Opptil 6000 av disse var i drift på det meste. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Telefon]] |