323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»
(Redigeringsarbeid.) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Optisk telegraf tegnet av Hans Gløersen 1810.jpg|Optisk telegraf tegnet 1810 av telegraf operatør Hans Gløersen under Napoleonskrigene. <br />''<small>Kilde Harald Rinde</small>''.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Optisk telegraf tegnet av Hans Gløersen 1810.jpg|Optisk telegraf tegnet 1810 av telegraf operatør Hans Gløersen under Napoleonskrigene. <br />''<small>Kilde Harald Rinde</small>''.}}</onlyinclude> | ||
'''Telegraf''' er et ord vi har lånt fra gresk. ''Tele'' betyr «fjern» og ''graphein'' betyr «skrive» - altså «fjernskriver», direkte oversatt. Menneskene | '''[[Telegraf]]''' er et ord vi har lånt fra gresk. ''Tele'' betyr «fjern» og ''graphein'' betyr «skrive» - altså «fjernskriver», direkte oversatt. Menneskene | ||
har i uminnelige tider hatt behov for å sende hverandre direktesendte meldinger. Røyksignaler, fakler, flagg og vardetenning er de eldste formene vi kjenner til. Senere kom andre former for signaler i bruk. | har i uminnelige tider hatt behov for å sende hverandre direktesendte meldinger. Røyksignaler, fakler, flagg og vardetenning er de eldste formene vi kjenner til. Senere kom andre former for signaler i bruk. | ||
{{thumb|Optisk telegraf Fredrikstad-Christiania 1804-1814.jpg|Optisk telegraflinje Fredrikstad-Christiania for Signalvesenet 1804-1814.}} | |||
== Optisk telegraf == | == Optisk telegraf == | ||
Her i landet hadde militærvesenet fra [[1808]] til [[1814]] et optisk telegrafisystem med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet var aktivt ved innkallingen til [[riksforsamlingen]] i [[1814]]. Etter dette forfalt systemet. Riktignok tok kong [[Oscar I]] omkring [[1848]] et initiativ for å få det revitalisert, men da var allerede verdens første elektriske telegraflinje opprettet. Linjen ble anlagt mellom Washington DC og Baltimore i [[1843]] med en mann ved navn Samuel Morse som aktiv medhjelper.. | Her i landet hadde militærvesenet fra [[1808]] til [[1814]] et optisk telegrafisystem med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet var aktivt ved innkallingen til [[riksforsamlingen]] i [[1814]]. Etter dette forfalt systemet. Riktignok tok kong [[Oscar I]] omkring [[1848]] et initiativ for å få det revitalisert, men da var allerede verdens første elektriske telegraflinje opprettet. Linjen ble anlagt mellom Washington DC og Baltimore i [[1843]] med en mann ved navn Samuel Morse som aktiv medhjelper.. | ||
| Linje 15: | Linje 14: | ||
== Elektromagnetisk telegraf == | == Elektromagnetisk telegraf == | ||
I [[1852]] ble det derfor satt ned en kommisjon med blant annet Carsten Tank Nielsen og professor Ole Jacob Broch for å utrede innføring av elektromagnetisk telegraf her i landet. Allerede året etter hadde kommisjonen ferdig sin innstilling med forslag til linjenett, kostnader og antatte inntekter. Det var liten tro på at systemet kunne bli privatøkonomisk så lønnsomt at det private næringslivet ville finne det interessant. [[Telegraf]]vesenet ble derfor fra starten organisert som et statlig tiltak. | I [[1852]] ble det derfor satt ned en kommisjon med blant annet Carsten Tank Nielsen og professor Ole Jacob Broch for å utrede innføring av elektromagnetisk telegraf her i landet. Allerede året etter hadde kommisjonen ferdig sin innstilling med forslag til linjenett, kostnader og antatte inntekter. Det var liten tro på at systemet kunne bli privatøkonomisk så lønnsomt at det private næringslivet ville finne det interessant. [[Telegraf]]vesenet ble derfor fra starten organisert som et statlig tiltak. | ||
== Norges første offisielle telegraflinje == | == Norges første offisielle telegraflinje == | ||
| Linje 32: | Linje 19: | ||
I [[1854]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at en skulle påbegynne kommisjonens landsplan med en elektromagnetisk linje fra [[Iddefjorden]] via [[Christiania]] til [[Mandal]]. Stortinget ga den nødvendige bevilgning til prosjektet [[28. april]] [[1854]]. Første del av denne linjen sto ferdig [[20. desember]] samme år. 12 dager etter at linjen sto ferdig, den [[1. januar]] [[1855]], ble den høytidelig åpnet av Det Norske Telegrafvæsen, det senere [[Telegrafverket]], i dag [[Telenor]]. Linjen gikk mellom [[Christiania]] og [[Drammen]]. Kort etter startet arbeidet med å anlegge telegraflinjer og telegrafstasjoner flere steder i landet. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. | I [[1854]] vedtok [[Stortinget]] enstemmig at en skulle påbegynne kommisjonens landsplan med en elektromagnetisk linje fra [[Iddefjorden]] via [[Christiania]] til [[Mandal]]. Stortinget ga den nødvendige bevilgning til prosjektet [[28. april]] [[1854]]. Første del av denne linjen sto ferdig [[20. desember]] samme år. 12 dager etter at linjen sto ferdig, den [[1. januar]] [[1855]], ble den høytidelig åpnet av Det Norske Telegrafvæsen, det senere [[Telegrafverket]], i dag [[Telenor]]. Linjen gikk mellom [[Christiania]] og [[Drammen]]. Kort etter startet arbeidet med å anlegge telegraflinjer og telegrafstasjoner flere steder i landet. I [[1870]] nådde telegraflinjene til [[Vardø]]. | ||
Regjeringen la frem forslag til bevilgning for en linje som i første omgang skulle gå fra svenskegrensen via [[Christiania]] til [[Mandal]]. Denne organisatoriske og tekniske innovasjonen som skulle settes ut i praktisk anvendelse, ble vedtatt av Stortinget i [[1854]]. Carsten Tank Nielsen ble ansatt som bestyrer av anlegg og drift. Den første strekningen mellom Christiania og [[Drammen]] var klar til å bli tatt i bruk allerede i 1855. I [[1856]] ble embetet som telegrafdirektør opprettet med Nielsen som den første direktør, og han satt i embetet til han døde i [[1892]]. Da hadde han rukket å lede utbygging av 15 000 km med telegrafledninger. Innen 1905 var lengden økt til nesten 20 000 km og nesten 850 telegrafstasjoner var opprettet. Det året ble det ekspedert 2,4 millioner telegrammer. Alle Norges byer og ladesteder var forbundet med telegrafnettet fra [[1870]], dramatisk kort tid siden starten i 1855. | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Spes_1_1809_-_utsnitt_lindesnes.jpg|Forbindelsen videre vestover fra Mandal i 1809. <br /> <small>Kilde Kartverket</small> | |||
Fil: | |||
Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]]. | Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG|Nåletelegrafen som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra bomvokterstuen i [[Sagdalen]]. | ||
Fil:Nåletelegrafens historie.JPG|Nåletelegrafens historie i Norge | Fil:Nåletelegrafens historie.JPG|Nåletelegrafens historie i Norge | ||
Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved [[Randsfjordbanen]]. | Fil:Nåletelegrafens alfabet.JPG|Nåletelegrafens alfabet nedtegnet av en telegrafist ved [[Randsfjordbanen]]. | ||
Fil:TELE.Hd-183 Telemus 1900 (CC BY-SA).jpg|Offisielt skilt for Telegraf og Telefon. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Første telegram i landet == | == Første telegram i landet == | ||
Den første telegraflinjen her i landet ble imidlertid anlagt av [[Hovedbanen|Norsk Hoved-Jernbane]], som senere ble [[Norges Statsbaner]]. En slik linje var helt nødvendig for å kunne drifte jernbanen, men også for passasjerene var den et nyttig hjelpemiddel når det skulle bestilles skyss ved stasjonene de skulle reise til. Det aller første telegrammet i Norge ble sendt [[19. desember]] [[1853]] fra landets første [[bomvokterstue]] på stedet der [[Sagdalen]] stoppested ble opprettet mange år senere ([[12. juli]] [[1938]]). Telegrammet ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der [[Oslo Sentralstasjon]] ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania». Med engelske entreprenører var engelsk det naturlige arbeidsspråket. Norges Statsbaner benyttet slik linjetelegrafi fram til midten av [[1900-tallet]]. | Den første telegraflinjen her i landet ble imidlertid anlagt av [[Hovedbanen|Norsk Hoved-Jernbane]], som senere ble [[Norges Statsbaner]]. En slik linje var helt nødvendig for å kunne drifte jernbanen, men også for passasjerene var den et nyttig hjelpemiddel når det skulle bestilles skyss ved stasjonene de skulle reise til. [[Det første telegrammet i Norge|Det aller første telegrammet i Norge]] ble sendt [[19. desember]] [[1853]] fra landets første [[bomvokterstue]] på stedet der [[Sagdalen]] stoppested ble opprettet mange år senere ([[12. juli]] [[1938]]). Telegrammet ble sendt på en dobbellinje for telegraf fram til stedet der [[Oslo Sentralstasjon]] ligger i dag, og lød: «The telegraph in order between here and Christiania». Med engelske entreprenører var engelsk det naturlige arbeidsspråket. Norges Statsbaner benyttet slik linjetelegrafi fram til midten av [[1900-tallet]]. | ||
=== Nåletelegrafen === | === Nåletelegrafen === | ||
| Linje 49: | Linje 38: | ||
Telegrafsystemene ved jernbanen har vært elektromagnetiske og den elektriske strømmen i nåletelegrafen kom fra et batteri med 12 celler fylt med sand og svovelsyre. I hver celle sto en kopper- og sinkplate. Mottakerapparatet var et galvanometer med en magnetnål mellom to spoler som det var festet en viser på. Telegraferingen foregikk ved at telegrafisten dreide håndtaket til høyre eller venstre og sendt pluss- eller minusstrøm ut på ledningen. Denne strømmen fikk nåla på mottakerstasjonen til å vike til høyre eller venstre i takt med senderen. Apparater av denne type var i bruk fra 1853 til ca [[1890]]. | Telegrafsystemene ved jernbanen har vært elektromagnetiske og den elektriske strømmen i nåletelegrafen kom fra et batteri med 12 celler fylt med sand og svovelsyre. I hver celle sto en kopper- og sinkplate. Mottakerapparatet var et galvanometer med en magnetnål mellom to spoler som det var festet en viser på. Telegraferingen foregikk ved at telegrafisten dreide håndtaket til høyre eller venstre og sendt pluss- eller minusstrøm ut på ledningen. Denne strømmen fikk nåla på mottakerstasjonen til å vike til høyre eller venstre i takt med senderen. Apparater av denne type var i bruk fra 1853 til ca [[1890]]. | ||
{{thumb|Ou1994 Moskenes Telegrafbygget i Soervaagen.jpg|Telegrafbygget i Sørvågen inneholder en av de faste utstillingene til [[Norsk Telemuseum]].}} | |||
'''Med håndskrift:''' <br /> | '''Med håndskrift:''' <br /> | ||
”Naala | |||
”Naala <br> | |||
Ovenstaaende er alfabet for vort første telegrafapparat som de første aar brugtes paa Randsfjordbanen. – Jeg kjender intet andet navn end ”Naala”. | Ovenstaaende er alfabet for vort første telegrafapparat som de første aar brugtes paa Randsfjordbanen. – Jeg kjender intet andet navn end ”Naala”. | ||
| Linje 56: | Linje 47: | ||
Det første tegn \-plus blev slaat efter hvert ord, og saa tilslut naar telegrammet var ferdigslaat.” | Det første tegn \-plus blev slaat efter hvert ord, og saa tilslut naar telegrammet var ferdigslaat.” | ||
== Radiotelegrafi == | |||
Den tekniske utviklingen stoppet ikke med overføring av informasjon gjennom ledninger. Italieneren Guglielmo Marconi (1874-1937) ble en av radiotelegrafiens pionerer. Han eksperimenterte med elektromagnetiske bølger på grunnlag av foreliggende kunnskap om fysikkens lover. I [[1897]] grunnla han Marconi Wireless Telegraph Company. Norge var raskt ute med å ta den nye teknikken i bruk da telegraflinjen til Sørvågen i [[Moskenes kommune]] i [[Lofoten]] ble forlenget med et radiosamband til [[Røst kommune|Røst]]. Dette radiosambandet skal være nr 2 på verdenslisten over slike anlegg. I 1905 ble de to første kystradiostasjonene [[Tjøme]] og [[Flekkefjord]] bygd. | |||
{{thumb|Christiania telefonselskaps tårn 1891-1926.jpg|Christiania telefonselskabs tårn 1891-1926 fotografert ved innvielsen.}} | |||
Radiotelegramsambandet ble operert i «trekanten» [[Jeløy radio]], [[Ski Mottaker- og Målestasjon]] og Radiosentralen [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Oslo som var ekspedisjonssentral for internasjonal telegramtrafikk til og fra Norge, lagt ned i 1971. | |||
==Fjernskriver== | |||
Fjernskrivere, ofte også omtalt med det engelske navnet teleprintere, ble tatt i bruk i 1880-åra etter en periode med eksperimentering. I stedet for at en operatør måtte lytte til signalene, kunne teleprinterne skrive ut budskapet. Dette ga mindre fare for feil, og gikk raskere. De eldste fjernskriverne skrev ut meldingene på lange strimler, som så kunne limes på telegramskjemaet. I 1930-åra ble systemet videreutvikla til teleks, en fullverdig skrivemaskin der man kunne få skrevet ut meldingene direkte på ark. De første teleksmaskinene i Norge var tyske, og ble brukt av både militære og sivile deler av okkuposjonsmakta under [[andre verdenskrig]]. Etter krigen ble det raskt oppretta sivil teleksforbindelse mellom Oslo og utlandet. I 1988 var det omkring 10 000 teleksabonnenter i Norge. Få år senere gjorde internett og e-post sitt inntog, og systemet ble utdatert. Det ble allikevel brukt i en del år, dels fordi utstyret var på plass, og dels fordi det var mulig å ha sikrere linjer i en tid der man var usikker på om e-postsystemet var i stand til å beskytte hemmeligheter. Først den 1. juli 2000 la Telenor ned teleksnettet. | |||
== Telefon == | == Telefon == | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Linjenettet for rikstelefonen hadde nådd vel 30 000 km da unionen ble oppløst i 1905. Lengden på nettet for lokale abonnenter var imidlertid større, 55 000 km. Telegram og telefon var nok først og fremst et tilbud som ble utnyttet av næringslivet og offentlig administrasjon. Det kan vi se av at det i 1905 bare fantes 16 000 telefonapparater. På [[Telegrafverket]]s stasjoner kunne man både sende telegram og ringe. | Linjenettet for rikstelefonen hadde nådd vel 30 000 km da unionen ble oppløst i 1905. Lengden på nettet for lokale abonnenter var imidlertid større, 55 000 km. Telegram og telefon var nok først og fremst et tilbud som ble utnyttet av næringslivet og offentlig administrasjon. Det kan vi se av at det i 1905 bare fantes 16 000 telefonapparater. På [[Telegrafverket]]s stasjoner kunne man både sende telegram og ringe. | ||
== Etableringer rundt i landet == | === Etableringer rundt i landet === | ||
Etter hvert kom flere telefonanlegg på plass - her nevner vi noen av dem: | Etter hvert kom flere telefonanlegg på plass - her nevner vi noen av dem: | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
[[Vestoplandenes Telefonselskab]] ble etablert i [[1889]]. I [[Vestoppland]] var det kommunene som tok initiativet. Dette ledet til at de var ni år tidligere ute enn kommunene på [[Mjøsa]]s østside. | [[Vestoplandenes Telefonselskab]] ble etablert i [[1889]]. I [[Vestoppland]] var det kommunene som tok initiativet. Dette ledet til at de var ni år tidligere ute enn kommunene på [[Mjøsa]]s østside. | ||
{{thumb|Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor.}} | |||
=== Spitsbergen Radio === | |||
En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra [[Strømmen Trævarefabrik]]. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard Radio med kallesignalet LGS. | |||
Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi: | |||
«9. juli 1911 ankom «D/S Fanny» til Finneset i Green Harbour (Grønfjorden) fullastet med radioutstyr til det som skulle bli Spitsbergen Radio. Allerede dagen etter var arbeidet i full gang, man hadde ingen tid å miste. Da radiomastene var ferdige 23. juli, ble det norske splittflagget for første gang festet i toppen som et synlig tegn på at Den norske Stat var etablert på Spitsbergen, som den gang var «terra nullius», eller ingenmannsland….. | |||
Jeg er nemlig av den oppfatning at Spitsbergensambandet var et bevisst trekk fra norske myndigheter for å få et «fotfeste» på Spitsbergen. Jeg har begrunnet dette i hovedfagsoppgaven min, som jeg i ettertid gremmer meg litt over ikke å ha gitt et mer spenstig navn: Spitsbergen mot norsk suverenitet: Telekommunikasjon som strategisk virkemiddel.» | |||
Etableringen av Spitsbergen Radio var altså et viktig ledd i den norske annekteringen av Svalbard. Strømmen Trævarefabriks hurtige leveranse var et viktig ledd i denne operasjonen. | |||
Dessverre er det i dag lite igjen av stasjonen – den ble ødelagt under et bombeangrep av de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst under andre verdenskrig (1943). | |||
== Telegrafverket == | == Telegrafverket == | ||
[[Telegrafverket]] var et statlig, norsk teleselskap, stiftet som Det Norske Telegrafvæsen i [[1855]]. Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. | [[Telegrafverket]] var et statlig, norsk teleselskap, stiftet som Det Norske Telegrafvæsen i [[1855]]. Telegrafverket overtok i årene etterpå private telebedrifter og -anlegg. | ||
[[Telegrafbygningen (Oslo)]] er et resultat av at Stortinget i [[1899]] vedtok at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og Telegrafverket fikk snart behov for et nytt hovedkontor. Etter en konkurranse ble oppdraget gitt til Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i 1916. Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra [[1905]], Thomas Thomassen Heftye ([[1860]]-[[1921]]). | [[Telegrafbygningen (Oslo)]] er et resultat av at Stortinget i [[1899]] vedtok at Staten skulle ha enerett til landets telegraf- og telefondrift, og Telegrafverket fikk snart behov for et nytt hovedkontor. Etter en konkurranse ble oppdraget gitt til [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]] i 1916. Pådriver for et nytt hovedkontor var telegrafdirektøren fra [[1905]], [[Thomas Thomassen Heftye]] ([[1860]]-[[1921]]). | ||
[[Telegrafruta]] ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over [[Saltfjellet]] på [[1860-tallet]]. Telegrafruta er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i [[Rana]] gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i [[Saltdal]] i [[Nordland]] fylke. | [[Telegrafruta]] ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over [[Saltfjellet]] på [[1860-tallet]]. Telegrafruta er en historisk vandrerute som går fra Bjellånes i [[Rana]] gjennom Storlia naturreservat og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, krysser polarsirkelen og ender opp i Russånes i [[Saltdal]] i [[Nordland]] fylke. | ||
| Linje 83: | Linje 96: | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Samferdsel og | [[Kategori:Samferdsel og transport]] | ||
[[Kategori:Telegraf]] | [[Kategori:Telegraf]] | ||
[[Kategori:Telefon]] | [[Kategori:Telefon]] | ||
{{bm}} | |||