323 355
redigeringer
(Ny side: I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes. Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes. | '''[[Telegraf i Lindesnesområdet]]'''. I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi [[Lindesnes]]. | ||
Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet var aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt. | Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til [[Namsos]]. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt. | ||
==1809: Telegraflinjen== | ==1809: Telegraflinjen== | ||
{{thumb|Spes_1_1809_-_utsnitt_lindesnes.jpg|Kart fra 1809 over telegrafforbindelsen. Utsnitt for Lindesnesområdet.|www.kartverket.no}} | {{thumb|Spes_1_1809_-_utsnitt_lindesnes.jpg|Kart fra 1809 over telegrafforbindelsen. Utsnitt for Lindesnesområdet.|www.kartverket.no}} | ||
{{thumb|20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra 1807-08 på Norsk teknisk museum.|Rolf Steinar Bergli}} | {{thumb|20110329-Ohlsens-klaffetelegraf.jpg|Modell av Ohlsens klaffetelegraf fra 1807-08 på Norsk teknisk museum. Ved siden av ligger en kodebok.|Rolf Steinar Bergli}} | ||
I bygdeboka for Sør-Audnedal kan vi | I bygdeboka for Sør-Audnedal<ref>''Sør-Audnedal bygdebok''. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. Sør-Audnedal. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091738007}}.</ref> kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy. | ||
På grunnlag av kart fra Kartverket.no får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse: | På grunnlag av kart fra Kartverket.no<ref>http://kartverket.no/Kart/Historiske-kart/Historiske-kart-galleri/#9/184/2447 Kartverket.no</ref> får vi følgende informasjon om tidlig telegrafforbindelse (bygdeboka sine rettelser i parantes): | ||
*B. "EgvaagFieldet ved Egvaag og Farsund" | |||
*4. "Ullerøe" | |||
*5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord" | *5. "Hausviig. Fieldet ved Gaarden Ramsjord" | ||
*C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs" | *C. "Skibmandshejen paa Lindesnæs" | ||
*6. "Midtboeknuden ved Spangereid" | *6. "Midtboeknuden ved Spangereid" (Midbøkniben) | ||
*7. "Stoerhejen ved Svinøer" | *7. "Stoerhejen ved Svinøer" (Signalen ved Åvik) | ||
*8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" | *8. "Høyholmen ved Gaarden Tiøm" (Fløyholmen) | ||
*9. "Kiæller-Aasen" | *9. "Kiæller-Aasen" (Gjallaråsen) | ||
*10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" | *10. "Nordlandshejen ved Gaarden Nordland" (Nådelandsheia) | ||
*11. "Halsehaubde ved Mandal" | |||
*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal (Grottevarden, Skjernøya) | |||
*12. "Veden paa Skogsøe" | |||
== De enkelte steder i Lindesnes == | |||
=== Skipmannsheia === | |||
175 moh. Skipmannsheia har senere hatt en sentral plass under nøytralitetsvernet under første verdenskrig. 6,2 km til Midtbøknipen. | |||
=== Midtbøknipen === | |||
213 moh. er også kalt Veden. 5,8 km til Signalen. | |||
=== Signalen === | |||
Storheia ved Åvik har fått navnet Signalen akkurat etter dette med signalstasjonen der. Området ble utbygd under andre verdenskrig. 3,9 km til Fløyholmen. | |||
=== Fløyholmen === | |||
"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var Torkjel Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."<ref>Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i kaperfarten, Lindesnes avis 12. august 1983</ref> | |||
Her skal det ha vært rester etter vaktbua for en del år tilbake. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references> | <references /> | ||
[[Kategori:Lindesnes kommune]] | [[Kategori:Lindesnes kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Napoleonskrigene]] | ||
[[Kategori:Telegraf]] | [[Kategori:Telegraf]] | ||
[[Kategori:Militærvesen]] | |||
{{bm}} |
redigeringer