Telegraf i Lindesnesområdet: Forskjell mellom sideversjoner

I denne artikkelen samles historien om optisk telegrafforbindelse til og forbi Lindesnes.  

Militærvesenet hadde fra 1809 til 1814 et optisk telegrafisystem såkalte klafftelegrafer med signalstasjoner langs hele kysten så langt nord som til Namsos. Systemet kalt "Den østenfjelske Kystsignallinje" var fremdeles aktivt ved innkallingen til riksforsamlingen i 1814. Etter dette forfalt systemet, siden det var svært dyrt i drift, med 2000 (andre steder oppgis 4000) personer sysselsatt.

I bygdeboka for Sør-Audnedal<ref>http://www.nb.no/nbsok/nb/f011b61c4de5377e2968019115504c79?index=1#271 Sør-Audnedal bygdebok I</ref> kan vi lese at: "I krigsåra blei det bygd kystsignallinje, optisk telegraf, det vil seie signalmaster der dei kunne heise opp svarte signalmerke. Rundt Neset var det desse signalstasjonane: Langelandseia på Hidra, Gråfjellet og Mabergsåsen på Lista, Skjoldnesveden ved Eigvåg, Bugdøfjellet ved garden Bugdøy, Hausvikheia ved Korshavn, Skibmannsheia og Midbøkniben i Spangereid, Storheia (Signalen) ved Svinøy, Fløyholmen ved Tjøm, Gjallaråsen, Nådelandsheia og Halsehobde, Grodevarden på Skjernøy og Varden på Skogsøy.

*D. GroteVarde paa Hjernøen øst for Mandal

"Lærer L. Fuglevik skriver i sin bok om Folkeminner at det på Fløiholmen ved Snigsfjordens munning var signalstasjon i krigsårene 1807-14. Signalbestyrer var lods Gunnar Ånensen, ytre Eikeland, og fra 1810 var TOrkjel Tørresen, øvre Eikeland signalmann. Torkjel var født i 1794. - 16 år gammel ble han utkommandert til å være med i krigen, men det ordnet seg slik underveis at han ble signalmann på Fløiholmen i stedet. Det klagtes over alt over at det offentlige ikke hadde sørget for brukbare vakthytter på signalstasjonene."<ref>Danielsen, Rolf Kr.: Mandalsmann var blant pionerene i kaperfargen, Lindesnes avis 12. august 1983</ref>

<references>