Telegrafruta: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(koord) |
(Utdrag, F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stolpefundament.jpg|Gammelt stolpefundament|Leidulf Mydland}} | {{thumb|Stolpefundament.jpg|Gammelt stolpefundament|Leidulf Mydland}} | ||
{{thumb|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg|Midtistua|Tormod Steen}} | {{thumb|Midtistua. Telegrafstua bak.jpg|Midtistua|Tormod Steen}} | ||
{{thumb|Morgenstemning ved Krukki.jpg|Ved Krukkistua|Tormod Steen}} | <onlyinclude>{{thumb|Morgenstemning ved Krukki.jpg|Ved Krukkistua|Tormod Steen}} | ||
'''Telegrafruta''' er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i Rana gjennom Storlia naturreservat og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] | '''[[Telegrafruta]]''' i [[Nordland fylke|Nordland]] er en historisk vandrerute som går fra [[Bjellånes]] i [[Rana kommune|Rana]] gjennom [[Storlia naturreservat]] og [[Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark]], krysser polarsirkelen og ender opp i [[Russånes]] i [[Saltdal]]. </onlyinclude> | ||
==Historie == | ==Historie == | ||
{{thumb|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg|Steinstua ved Bjøllåvannn|Tormod Steen}}Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei. | {{thumb|Steinstua Nordre Bjøllåvann 3.jpg|Steinstua ved Bjøllåvannn|Tormod Steen}}<onlyinclude>Telegrafruta ble opprinnelig anlagt i forbindelse med strekking av telegraflinja over Saltfjellet på 1860-tallet. Før Telegrafruta hadde folk gått gjennom Lønsdal og Bjøllådalen for å komme seg fra Saltdal til Rana eller motsatt i hundrevis av år. Mange gikk denne veien for å slå seg ned som nybyggere i Øvre Saltdal og Sulitjelma. Når telegraflinja ble anlagt fikk det en enorm betydning for folk i landsdelen: det ble både enklere og tryggere å ferdes over fjellet på grunn av hyttene som ble satt opp, og en synligere og lettere farbar vei.</onlyinclude> | ||
[[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868. | [[Telegrafen]] ble utviklet på 1830-tallet av Samuel Morse. I Norge ble den første Telegraflinjen anlagt mellom Drammen og Christiania i 1855. Senere fulgte Østfoldbyene, Stavenger, Bergen, Ålesund og Trondheim. I 1861 ble det anlagt et lokalt Telegrafanlegg i Lofoten som bandt sammen mange mindre fiskevær langs kysten. I 1866 vedtok Stortinget å bevilge penger til videre utbygging av Telegrafen nordover fra Trondheim, og strekkingen av linja over Saltfjellet ble ferdig i 1868. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Telegraf]] | [[Kategori:Telegraf]] | ||
[[Kategori:Rana kommune]] | [[Kategori:Rana kommune]] | ||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|66.5061179|N|14.9091757|Ø}}{{bm}} | {{artikkelkoord|66.5061179|N|14.9091757|Ø}}{{bm}} | ||