Telemarkskanalen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Kart Telemarkskanalen.jpg|Kart over kanalen med innsjøer og kanalanleggene avmerket.}}
{{thumb|Kart Telemarkskanalen.jpg|Kart over kanalen med innsjøer og kanalanleggene avmerket.}}
<onlyinclude>{{thumb|Tokke, Bandak sydøstover mot Kviteseid fra Bandaksli brygge IMG 9852.JPG|[[Bandak]], den vestligste delen, sett fra [[Bandaksli]] mot [[Kviteseid]].|Siri Johannessen|2016}}
<onlyinclude>{{thumb|Tokke, Bandak sydøstover mot Kviteseid fra Bandaksli brygge IMG 9852.JPG|[[Bandak]], den vestligste delen, sett fra [[Bandaksli]] mot [[Kviteseid]].|Siri Johannessen|2016}}
'''[[Telemarkskanalen]]''' er en vannvei mellom [[Skien]] og [[Dalen (Tokke)|Dalen]] i [[Telemark]] (fra 1. januar 2020 i [[Vestfold og Telemark fylke]]). Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til [[Norsjø]], og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. </onlyinclude>
'''[[Telemarkskanalen]]''' er en vannvei mellom [[Skien]] og [[Dalen (Tokke)|Dalen]] i [[Telemark]]. Den ble anlagt i to etapper, først fra Skien til [[Norsjø]], og denne åpnet 1. mai 1861, mens strekningen fra Norsjø til [[Bandak]] ble anlagt mellom 1887 og 1892. Det er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen. Kanalanleggene eies av fylkeskommunen. </onlyinclude>


== Norsjø-Skienkanalen ==
== Norsjø-Skienkanalen ==
Anleggsarbeidene med Norsjø-Skienkanalen ble påbegynt i [[1854]], mens arbeidene med slusene i [[Skien sluse|Skien]] og [[Løveid sluser|Løveid]] ble utført i 1860-1861 og var ferdig og klar til kanalen åpnet 1. mai [[1861]]. Det ene slusekammeret i Skien løfter rundt fem meter opp til [[Hjellevannet]], mens de tre på Løveid løfter ytterligere 10,3 meter opp til [[Norsjø]] gjennom [[Farelva]] og forbinder denne med [[Bryggevannet]] og [[Skienselva]] i Skien, og dermed videre til [[Porsgrunn]] og [[Frierfjorden]] i [[Bamble kommune|Bamble]].  
Anleggsarbeidene med Norsjø-Skienkanalen ble påbegynt i [[1854]], mens arbeidene med slusene i [[Skien sluse|Skien]] og [[Løveid sluser|Løveid]] ble utført i 1860-1861 og var ferdig og klar til kanalen åpnet 1. mai [[1861]]. Det ene slusekammeret i Skien løfter rundt fem meter opp til [[Hjellevannet]], og deretter gjennom [[Farelva]] hvor tre på Løveid løfter ytterligere 10,3 meter opp til [[Norsjø]] og forbinder denne med [[Bryggevannet]] og [[Skienselva]] i Skien, og dermed videre til [[Porsgrunn]] og [[Frierfjorden]] i [[Bamble kommune|Bamble]].  


Over Norsjø er det også forbindelse til [[Heddalsvatnet]] og [[Notodden]]. Dette medfører at en kan seile med havgående fartøyer fra Frierfjorden til Notodden, og derfra videre med [[Tinnosbanen]] til [[Tinnsjø]] og [[Rjukanbanen]] til [[Rjukan]]. Tradisjonelt har man også omtalt denne vannveien over Norsjø som «Østkanalen». Dette er ikke kanal i betydningen av at løpet er kunstig menneskeskapt, da den er fri for sluser, men i betydningen av naturlige sund.
Over Norsjø er det også forbindelse til [[Heddalsvatnet]] og [[Notodden]]. Dette medfører at en kan seile med havgående fartøyer fra Frierfjorden til Notodden, og derfra videre med [[Tinnosbanen]] til [[Tinnsjø]] og [[Rjukanbanen]] til [[Rjukan]]. Tradisjonelt har man også omtalt denne vannveien over Norsjø som «Østkanalen». Dette er ikke kanal i betydningen av at løpet er kunstig menneskeskapt, da den er fri for sluser, men i betydningen av naturlige sund.


== Bandak-Norsjøkanalen ==
== Bandak-Norsjøkanalen ==
Bandak-Norsjøkanalen, eller Bandakkanalen ble anlagt mellom 1887 og 1892 og løfter 57 meter meter opp fra [[Norsjø]] til [[Flåvatn]].  Den vakte stor internasjonal oppmerksomhet da den åpnet for sitt ingeniørarbeid, og kostet 3 millioner kroner (2018 tilsvarende rundt 230 millioner), dobbelt så mye som budsjettert da pengene ble bevilget i 1886. Leder for arbeidet var [[Gunnar Sætren]]. Året etter besøkte kong [[Oscar II]] og prins Eugen anlegget, og deres navnetrekk er inngravert i fjellet ved [[Vrangfoss sluser]], kanalens største anlegg.
Bandak-Norsjøkanalen, eller Bandakkanalen ble anlagt mellom 1887 og 1892 og løfter 57 meter opp fra [[Norsjø]] til [[Flåvatn]].  Den vakte stor internasjonal oppmerksomhet da den åpnet for sitt ingeniørarbeid, og kostet 3 millioner kroner (2018 tilsvarende rundt 230 millioner), dobbelt så mye som budsjettert da pengene ble bevilget i 1886. Leder for arbeidet var [[Gunnar Sætren]]. Året etter besøkte kong [[Oscar II]] og prins Eugen anlegget, og deres navnetrekk er inngravert i fjellet ved [[Vrangfoss sluser]], kanalens største anlegg.


Kanalanlegget begynner i [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]] med et [[Ulefoss sluser|sluseanlegg]] med tre kamre som løfter de rundt 11 meter opp Ulefossen.
Kanalanlegget begynner i [[Norsjø]] ved [[Ulefoss]] med et [[Ulefoss sluser|sluseanlegg]] med tre kamre som løfter de rundt 11 meter opp Ulefossen.
Linje 33: Linje 33:


== Sluser ==
== Sluser ==
Telemarkskanalen har tilsammen 18 sluser i åtte sluseanlegg. Slusene løfter totalt 72 meter meter over havet.  
Telemarkskanalen har tilsammen 18 sluser i åtte sluseanlegg. Slusene løfter totalt 72 meter over havet.  


Alle slusekammerne har samme mål: lengde: 37,65 meter, bredde: 6,9 meter og dybde: 2,59 meter.
Alle slusekammerne har samme mål: lengde: 37,65 meter, bredde: 6,9 meter og dybde: 2,59 meter.
Linje 107: Linje 107:
* [https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/arkivverkets-julekalender-2018-24-arkiver-pa-24-dager/telemarkskanalenes-arkiv Om Telemarkskanalenes arkiv på Arkivverkets hjemmesider]
* [https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/arkivverkets-julekalender-2018-24-arkiver-pa-24-dager/telemarkskanalenes-arkiv Om Telemarkskanalenes arkiv på Arkivverkets hjemmesider]
*[https://www.nrk.no/telemark/riksantikvaren-freder-bandakkanalen-1.13559451 Freder kanalen i jubileumsåret], nrk.no 15. juni 2017
*[https://www.nrk.no/telemark/riksantikvaren-freder-bandakkanalen-1.13559451 Freder kanalen i jubileumsåret], nrk.no 15. juni 2017
* {{Kilde bok | forfatter=Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen | utgivelsesår=1984 | tittel=Med gamle kart gjennom Skiens historie |side=129-130 |utgivelsessted=Skien | forlag=Selskapet for Skien Bys vel}} {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008090300001|side=132}}
* {{Kilde bok | forfatter=Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen | utgivelsesår=1984 | tittel=Med gamle kart gjennom Skiens historie |side=129-130 |utgivelsessted=Skien | forlag=Selskapet for Skien Bys vel}} {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090300001|side=132}}


[[Kategori:Telemarkskanalen|  ]]
[[Kategori:Telemarkskanalen|  ]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Skiensvassdraget]]
[[Kategori:Skiensvassdraget]]
[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
 
[[Kategori:Telemark]]
[[Kategori:Telemark fylke]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Etableringer i 1854]]
[[Kategori:Etableringer i 1854]]