Telemarksving

Telemarksving - teknikk ved telemarkskjøring.

Tenker vi oss at indre ski blir hengende etter i en plogsving, så har vi en Telemarksving. Denne svingen kjennetegnes ved at indre bein ligger langt tilbake i svingen. Derved oppnår en stor stabilitet i lengderetningen i begynnelse av svingen. Tyngden hviler på forreste ski, noe som gir god styring.

Passer godt for løssnø og i noe større fart. Særlig egnet som stoppesving på flate. Passer ikke i kronglete terreng, på hardt føre, for krappe påfølgende svinger eller bratte bakker.

• Ytre ski, ubelastet og nesten flat på snøen, skytes langt fram samtidig som den vris ut i vinkelstilling.

• Deretter kastes kroppstyngden raskt fra bakerste til fremste ski samtidig som kroppens vridning begynner.

• Tyngden mest på ytre ski med godt bøyd kne på ytre ben. Kanting av ytre ski mot svingens avslutning med kroppen innover.

Kilder

• Pettersen, Emil. Ski. Gyldendal, 1934

• Langrenn» på Wikipedia