Skribenter
95 721
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (bm,puss) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
"I Fjære herred, omtrent en mil søndenfor Arendal, ligger | "I Fjære herred, omtrent en mil søndenfor Arendal, ligger | ||
Temsevatn, der gjennem [[Temsebækken]] har afløb til [[Nidelven]]. Den | Temsevatn, der gjennem [[Temsebækken]] har afløb til [[Nidelva (Austlandet)|Nidelven]]. Den | ||
falder ud ved den saakaldte Kvikshaugevje mellem Strubrofoss | falder ud ved den saakaldte Kvikshaugevje mellem Strubrofoss | ||
og Kalvehagfossen. | og Kalvehagfossen. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Om navnet «Temse»== | ==Om navnet «Temse»== | ||
{{thumb|19660323 Aalholm spør om Temsenavnet- justert.jpg|Fylkesarkivar Olav A. Aalholm spekulerer omkring Temsenavnet i brev 23/3 1966|aaks.no}} | {{thumb|19660323 Aalholm spør om Temsenavnet- justert.jpg|Fylkesarkivar Olav A. Aalholm spekulerer omkring Temsenavnet i brev 23/3 1966|aaks.no}} | ||
*I | *I ''Norske elvenavne'' (O. Rygh 1904) noteres: "Temsevandet. Ogsaa en usammensat Form Temse opgiver M. Olsen at have hørt. For Navnets Oprindelse kunde man ogsaa tænke paa Slægtskab med oldsachsisk thimm, «düster», litauisk tamsa f., «Dunkelheit» osv." På side 266 er det bemerket, kanskje som en spekulasjon?: "Temsevandet. I Fjære, har Afløb mod N. til Nidelven. Jfr. Timselfven i Carlskoga S. i Nerike, Tämmen, Sø i Elghult S., Kronobergs L. Hvis det indeholder et Elvenavn, kunde man mulig tænke paa Sammenhæng med Folkespr. temsa, tamsa, tale langsomt og famlende." | ||
*I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær. | *I Norske Gaardnavne peker O. Rygh/Amund B. Larsen på Temse som eksempel på "Sønavne" som i nyere tid ender på -e, gjerne fra -sær. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
===Senkning av Temse=== | ===Senkning av Temse=== | ||
I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til Kanalvesenet 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en «bevægelig Dam» i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. Kostnaden anslås til kr 2000.- Men Sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen.</ref> | I 1874 ba en del av oppsitterne omkring Temse om at det ble undersøkt om man kunne vinne dyrkingsjord ved å senke vannstanden i Temse. Nedenes amt sendte henvendelsen videre til [[Kanalvesenet]] 18/11 1874. Deretter fikk Kanaldirektøren i oppdrag å utrede dette. Ingeniør Sætren undersøkte saken og avga en rapport 29/12 1876. Han viser at oppsitterne vil kunne vinne dyrkingsjord tilsvarende en årlig gevinst av kr 400. I tillegg vil man kunne unngå flomskade. I 1860 og i 1868 var det flom som gav en skade på 8 - 1200 kroner hver gang. Summert gir senkningen en antatt verdi på maks kr 8.000.- Sætren konkluderer med at man ikke vil oppnå hensikten ved å senke Nidelvas flomvannstand i Kvikshaugevjen. Ingeniøren anbefaler i stedet at man etablerer en «bevægelig Dam» i Temsebekken. Denne vil kunne hindre flomvann fra Nidelva i å gå inn i Temse. Kostnaden anslås til kr 2000.- Men Sætren er usikker på nytten av denne. 19. januar 1877 oversender Kanaldirektøren dette forslaget til Departementet. Men forslaget ble ikke realisert fordi man fant at fordelene med dette prosjektet var så usikre. <ref>Kanalvæsenets Historie. 8 : Vasdrag vestenfor Skienselven til og med Sireaaen.</ref> | ||
Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006 | Se mer her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103124006 | ||