Theodor Kittelsen: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Utdanning: korrigerer adresse
mIngen redigeringsforklaring
(→‎Utdanning: korrigerer adresse)
Linje 48: Linje 48:
Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske,  menneskelignende dyr.  
Fra tiden i München finnes også flere skisser som peker fram mot hans senere suksesser: karikaturtegninger, og komiske,  menneskelignende dyr.  


Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine ''vandre- og læreår''. Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier i bygården ''Pultosten'' i [[Grensen (Kristiania)|Grensen]]. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris.  
Økonomien tvang ham hjem i 1880, og han bodde i Kragerø et års tid før han fortsatte sine ''vandre- og læreår''. Sommeren 1881 besøkte han Wilhelm Peters i Asker, før han leide seg atelier i bygården ''Pultosten'' i [[Lille Grensen]]. Denne høsten ble han engasjert som eventyrtegner, og fikk sin første illustrasjon på trykk. I 1882 avtjente han militærtjeneste, arbeidet på eventyrillustrasjonene sammen med Werenskiold, fikk statlig stipend og reiste til Paris.  


I [[1887]], da han var 30 år gammel, vendte hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som illustratør. Han illustrerte [[Nils Gabriel Djurklou|Djurklou]]s samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren [[Ernst Bojesen]] brukte Kittelsen både i ''Juleroser'' og i ''Fra Alverdens gemytlige Lande'' (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider.
I [[1887]], da han var 30 år gammel, vendte hjem til Norge for godt, lutfattig og samtidig i ferd med bryte igjennom som illustratør. Han illustrerte [[Nils Gabriel Djurklou|Djurklou]]s samling av svenske folkeeventyr (1887) og den danske forleggeren [[Ernst Bojesen]] brukte Kittelsen både i ''Juleroser'' og i ''Fra Alverdens gemytlige Lande'' (1887). Bojesen skulle senere utgi flere av Kittelsens arbeider.