Theodora Ramløff: Forskjell mellom sideversjoner
(Forandrer til persistent url) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Theodora Ramløff]]''' (født [[9. september]] [[1884]] i [[Arendal]], død [[1970]]) var [[apoteker]]. Hennes foreldre var skipsfører Theodor Schmidt Ramløff og Ragna Evensen. Ramløff disiplinerte ved Svaneapoteket i Kristiansand fra 1902 til 1905, og var medhjelper ved samme apotek til [[1907]], etter fullført medhjelpereksamen i 1905. Hun var også medhjelper ved [[Kviteseid apotek]] fra februar [[1907]] til august [[1908]]. Ramløff fullførte apotekereksamen i 1910 og tjenestegjorde videre ved Kviteseid apotek fra februar til august [[1911]]. Hun tjenestegjorde også ved [[Lillehammer apotek]], [[Mysen apotek]], [[Ørneapoteket i Larvik]] og ved [[Løveapoteket i Hamar]] fra [[1914]] til [[1919]]. | '''[[Theodora Ramløff]]''' (født [[9. september]] [[1884]] i [[Arendal]], død [[1970]]) var [[apoteker]]. Hennes foreldre var skipsfører Theodor Schmidt Ramløff og Ragna Evensen. Ramløff disiplinerte ved Svaneapoteket i [[Kristiansand]] fra 1902 til 1905, og var medhjelper ved samme apotek til [[1907]], etter fullført medhjelpereksamen i 1905. Hun var også medhjelper ved [[Kviteseid apotek]] fra februar [[1907]] til august [[1908]]. Ramløff fullførte apotekereksamen i 1910 og tjenestegjorde videre ved Kviteseid apotek fra februar til august [[1911]]. Hun tjenestegjorde også ved [[Lillehammer apotek]], [[Mysen apotek]], [[Ørneapoteket i Larvik]] og ved [[Løveapoteket i Hamar]] fra [[1914]] til [[1919]]. | ||
Ramløff var ansatt ved [[Apoteket Kronen]] i [[Oslo]] fra [[1. mai]] [[1919]] frem til et studieopphold i [[Stockholm]] i [[1932]]. Hun var styremedlem i [[Norges farmasøytiske forening]]s hovedstyre i 10 år, fra [[1923]] til [[1933]]. Hun ble første kvinnelige leder av [[Kolbotn apotek]] med bevilling til å drive dette apoteket fra [[8. september]], [[1933]]. Apoteket ble flyttet til grosserer Nyborgs da nyoppførte forreningsbygg, [[Apotekergården (Oppegård)|Apotekergården]] like ved villaen Kringsjå, vis-a-vis [[Kolbotn stasjon]] i [[1934]] da Ramløff forlangte nye lokaler. Selv bodde hun i 2. etasje. | Ramløff var ansatt ved [[Apoteket Kronen]] i [[Oslo]] fra [[1. mai]] [[1919]] frem til et studieopphold i [[Stockholm]] i [[1932]]. Hun var styremedlem i [[Norges farmasøytiske forening]]s hovedstyre i 10 år, fra [[1923]] til [[1933]]. Hun ble første kvinnelige leder av [[Kolbotn apotek]] med bevilling til å drive dette apoteket fra [[8. september]], [[1933]]. Apoteket ble flyttet til grosserer Nyborgs da nyoppførte forreningsbygg, [[Apotekergården (Oppegård)|Apotekergården]] like ved villaen Kringsjå, vis-a-vis [[Kolbotn stasjon]] i [[1934]] da Ramløff forlangte nye lokaler. Selv bodde hun i 2. etasje. | ||
Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 12:13
Theodora Ramløff (født 9. september 1884 i Arendal, død 1970) var apoteker. Hennes foreldre var skipsfører Theodor Schmidt Ramløff og Ragna Evensen. Ramløff disiplinerte ved Svaneapoteket i Kristiansand fra 1902 til 1905, og var medhjelper ved samme apotek til 1907, etter fullført medhjelpereksamen i 1905. Hun var også medhjelper ved Kviteseid apotek fra februar 1907 til august 1908. Ramløff fullførte apotekereksamen i 1910 og tjenestegjorde videre ved Kviteseid apotek fra februar til august 1911. Hun tjenestegjorde også ved Lillehammer apotek, Mysen apotek, Ørneapoteket i Larvik og ved Løveapoteket i Hamar fra 1914 til 1919.
Ramløff var ansatt ved Apoteket Kronen i Oslo fra 1. mai 1919 frem til et studieopphold i Stockholm i 1932. Hun var styremedlem i Norges farmasøytiske forenings hovedstyre i 10 år, fra 1923 til 1933. Hun ble første kvinnelige leder av Kolbotn apotek med bevilling til å drive dette apoteket fra 8. september, 1933. Apoteket ble flyttet til grosserer Nyborgs da nyoppførte forreningsbygg, Apotekergården like ved villaen Kringsjå, vis-a-vis Kolbotn stasjon i 1934 da Ramløff forlangte nye lokaler. Selv bodde hun i 2. etasje.
Driften av Kolbotn apotek ble utfordret av handelslekkasje til Oslo hvor mange av Kolbotns innbyggere arbeidet. Offentlig støtte ble redningen for apoteket i flere år. Hun mente at kommunen burde betale husleien og skrev «De fleste landsapotekere sliter mer enn noen annen apoteker of tjener mindre og den eneste utvei synes å være statsmonopol».
På tross av mangel på råvarer under krigsårene 1940–1945 økte omsetningen til apoteket på grunn av Ramløffs evne til å forsyne apoteket stabilt med varer sammenlignet med andre apotek. En Kongsberg tablettmaskin ble anskaffet tidlig i krigsårene. NAF halspastiller, B-kompleks, Digitalis-tabletter ble viktige salgsvarer i tillegg til tran.
Ramløff ble løst fra apotekbevillingen i 1955 på grunn av oppnådd pensjonsalder.
Kilder
- van der Lagen, Christian (1933) Norges apotekere og farmaceutiske kandidater, s. 248 – A. M. Hanches forlag, Oslo.
- Kolbotn apotek (1994) Kolbotn apotek 70 år: 1924-1994, s. 3 – Kolbotn.