Thomas Angells Stiftelser: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (→‎Litteratur og kilder: endr.ekst.lnk)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune|Selbu]] og [[Tydal kommune|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11&nbsp;845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300&nbsp;000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>
Da Angell døde, besto formuen av 18 av 180 parter i [[Røros kobberverk]], et stort antall gårdparter – blant annet 143 i [[Nordland]] og 70 i [[Selbu kommune|Selbu]] og [[Tydal kommune|Tydal]] – med tilhørende [[kongetiende]], flere kirker i [[Strinda prestegjeld]], aksjer, obligasjoner, utestående fordringer og en kontantbeholdning på 11&nbsp;845 riksdaler. Totalt var det verdier for 300&nbsp;000 riksdaler, og mye av dette var også eiendommer som ville gi inntekter i lang tid framover. Det regnes som en av de aller største formuene i landet i 1760-åra.</onlyinclude>


Angells tjener [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)|Morten Simonsen Hoff]] ble plassert som forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24&nbsp;000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300&nbsp;000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.
Angells fullmektig og venn [[Morten Simonsen Hoff (1731–1773)|Morten Simonsen Hoff]] ble første forstander for stiftelsen, med en inspeksjon leda av stiftamtmannen og [[Nidaros bispedømme|biskopen av Nidaros]]. [[Thomas Angells Stuer]] ble bygd for fattighusets midler, og ble tatt i bruk i 1770. På en tomt han etterlot seg ved [[Domkirkegården (Trondheim)|Domkirkegården]] ble [[Thomas Angells Hus]] bygd for enkene og sto klart i 1772, og et nytt [[Waisenhus]] ble reist ved Nidarosdomen 1771–1775. Etter kongelig tillatelse ble det gitt adgang til å bruke noe av de to sjettedeler som skulle tilføres kapitalen årlig til andre formål. I 1772 ble midler fra denne andelen brukt til å sette i stand [[Trondhjem tukthus]] under ledelse av [[Heinrich Kühnemann]] for nesten 24&nbsp;000 riksdaler, og i 1778 sto Katedralskolens nye bygning klar, også den finansiert fra stiftelsen. I 1777 ble det et nytt vannverk, og [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk årlige bidrag helt fram til 1809. Totalt ble det brukt nesten 300&nbsp;000 riksdaler til formål utafor testamentet fram til 1816.


Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400&nbsp;000 dekar, hvorav 80&nbsp;000 dekar er produktivt skogsareal.
Hovedaktiviteten er nå utleie av leilighetene i [[Thomas Angells Hus]] og [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 6 til pensjonister, noe som gir et trygt bomiljø til en rimelig leie. Stiftelsen driver også skogbruk og småkraftverk i Selbu og Tydal, har jaktterreng og fiskevann og driver en del hytteutleie og tomtefeste. Skog- og utmarkseiendommene i Selbu og Tydal er på omkring 400&nbsp;000 dekar, hvorav 80&nbsp;000 dekar er produktivt skogsareal.
4 202

redigeringer