Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 185
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1881 meldte Barratt seg inn i Metodistkirken i Bergen. I 1882 tok han eksamen som lokalpredikant og i 1885 ble han kalt til predikant i Metodistkirkens 2. menighet på Kampen i Kristiania, hvor han var i en kortere periode. I 1886 var han med på å danne en metodistmenighet på Voss, og ble også menighetens første forstander. Etter et par år på Voss ble han igjen kalt til hovedstaden, hvor han hadde tilhold fra 1889 til sin død i 1940. | I 1881 meldte Barratt seg inn i Metodistkirken i Bergen. I 1882 tok han eksamen som lokalpredikant og i 1885 ble han kalt til predikant i Metodistkirkens 2. menighet på Kampen i Kristiania, hvor han var i en kortere periode. I 1886 var han med på å danne en metodistmenighet på Voss, og ble også menighetens første forstander. Etter et par år på Voss ble han igjen kalt til hovedstaden, hvor han hadde tilhold fra 1889 til sin død i 1940. | ||
I Kristiania var Barratt forstander for forskjellige metodistmenigheter, og i 1892 ble han tilsynsmann for Kristiania distrikt. Han var en drivkraft bak grunnleggelsen av søsterhjemmet Betanien, hvor han ble institusjonens første forstander. Han var også medredaktør av ungdomsbladet Varilden, han deltok ofte i | I Kristiania var Barratt forstander for forskjellige metodistmenigheter, og i 1892 ble han tilsynsmann for Kristiania distrikt. Han var en drivkraft bak grunnleggelsen av søsterhjemmet Betanien, hvor han ble institusjonens første forstander. Han var også medredaktør av ungdomsbladet ''Varilden'', han deltok ofte i [[Frelsesarmeen]]s møter, og ble ofte benyttet som avholdstaler. Han var en periode også avholdsfolkets representant i Kristiania bystyre. | ||
Etter at Barratt fant Metodistkirkens rammer for snevre, fikk han tillatelse til å danne en selvstendig sosial-religiøs virksomhet, Kristiania Bymisjon. Etter et besøk i USA i 1906 ble han kjent med Pinsebevegelsen, som han brakte med seg til Norge. Arbeidet for Kristiania Bymisjon ble lagt til side til fordel for Pinsebevegelsen. | Etter at Barratt fant Metodistkirkens rammer for snevre, fikk han tillatelse til å danne en selvstendig sosial-religiøs virksomhet, Kristiania Bymisjon. Etter et besøk i USA i 1906 ble han kjent med [[Pinsebevegelsen]], som han brakte med seg til Norge. Arbeidet for Kristiania Bymisjon ble lagt til side til fordel for Pinsebevegelsen. | ||
Barratt sto som medlem av Metodistkirken helt til 1916, da han etablerte sin egen menighet, Filadelfia i Kristiania. Filadelfia ble landets største frikirkelige menighet, og Barratt var menighetens forstander og den norske pinsebevegelsens ubestridte leder helt til sin død. Han spilte også en viktig rolle når det gjaldt utbredelsen av bevegelsen i andre deler av verden. | Barratt sto som medlem av Metodistkirken helt til 1916, da han etablerte sin egen menighet, ''Filadelfia'' i Kristiania. Filadelfia ble landets største frikirkelige menighet, og Barratt var menighetens forstander og den norske pinsebevegelsens ubestridte leder helt til sin død. Han spilte også en viktig rolle når det gjaldt utbredelsen av bevegelsen i andre deler av verden. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||