276 815
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter eksamen i Leipzig i 1860 arbeidet han i morsslektens bankierfirma, N. A. Andresen & Co., som ble ledet av to av hans onkler, Nicolai August og Engelhart Andresen, før han i årene 1864 til 1868 arbeidet i et skipsmeglerfirma i [[London]]. | Etter eksamen i Leipzig i 1860 arbeidet han i morsslektens bankierfirma, N. A. Andresen & Co., som ble ledet av to av hans onkler, Nicolai August og Engelhart Andresen, før han i årene 1864 til 1868 arbeidet i et skipsmeglerfirma i [[London]]. | ||
Fra 1869 drev han sitt eget firma i Norge, der han raskt gikk inn i skipsmegling og rederivirksomhet. I 1872 gikk hans fetter [[Johan Engelhardt Eger (1846–1925)|Johan Engelhardt Eger]] (1846–1925) inn som partner og firmaet ''Fearnley & Eger'' ble | Fra 1869 drev han sitt eget firma i Norge, der han raskt gikk inn i skipsmegling og rederivirksomhet. I 1872 gikk hans fetter [[Johan Engelhardt Eger (1846–1925)|Johan Engelhardt Eger]] (1846–1925) inn som partner og firmaet ''Fearnley & Eger'' ble etter hvert en pioner i norsk skipsfarts overgang fra seil til damp. Fra 1881 drev firmaet en fast linje mellom Norge og [[Frankrike]]. Ved [[første verdenskrig]]s utbrudd i 1914 hadde de tolv skip, og i samarbeid med ''Wilh. Wilhelmsen'' stod Fearnley & Eger også for opprettelsen av Den norske Afrika- og Australia Linje og Brydes Mexico Gulf Linje. I 1921 trakk Fearnley seg ut av virksomheten og overlot styringen til sønnen [[Thomas Fearnley (1880–1961)|Thomas Fearnley]] (1880–1961), som også stiftet [[Fearnleys olympiske ærespris]]. | ||
Fearnley var aktiv også i innenlands industri og var både medlem og formann i direksjonen (styret) for [[Orkla-gruppen|Orkla Grubeaktiebolag]] og [[Union Co.]]. Han var også med på etableringen av Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] i 1904 og hjemkjøpet av [[Hafslund (foretak)|Hafslund]] i 1916 fra tyske eierinteresser. | Fearnley var aktiv også i innenlands industri og var både medlem og formann i direksjonen (styret) for [[Orkla-gruppen|Orkla Grubeaktiebolag]] og [[Union Co.]]. Han var også med på etableringen av Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] i 1904 og hjemkjøpet av [[Hafslund (foretak)|Hafslund]] i 1916 fra tyske eierinteresser. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
{{thumb|Drammensveien 79.jpg|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|ant. 1937}} | {{thumb|Drammensveien 79.jpg|Deler [[Frognæs]] sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|ant. 1937}} | ||
{{Utdypende artikkel|Frognæs}} | {{Utdypende artikkel|Frognæs}} | ||
I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente | I 1891 kjøpte Fearnley eiendommen [[Frognæs]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Kristiania, og bodde på eiendommen til 1898. Også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte fra eiendommen. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen. | ||
I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. | I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906, og den britiske ambassaden bruker det som ambassadørbolig. Ambassadeanlegget har adresse [[Thomas Heftyes gate]] 8. som i 1906 ble overdratt til [[Storbritannia]] og har siden blitt bruk som ambassadørresidens. Den ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]]. | ||
Selv fikk Fearnley i 1912 oppført en villa i [[Kristinelundveien (Oslo)|Kristinelundveien]] 4 i [[nybarokk]], arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | |||
== Hederstegn == | == Hederstegn == | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:Redere]] | [[Kategori:Redere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bedriftsledere]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | [[Kategori:Nordstjerneordenen]] | ||