Thomas Hermansen: Forskjell mellom sideversjoner

flytter fødsels- og dødsdato til ingressen, i tråd med standard wikioppsett, pluss et par nye kategorier
(flytter fødsels- og dødsdato til ingressen, i tråd med standard wikioppsett, pluss et par nye kategorier)
Linje 1: Linje 1:
'''Thomas Hermandsen''' var den første stiftsarkivaren i [[Bergen]]. Hermandsen var politisk radikal, og gav i 1887 ut boka ''Bygdeliv'', som på ein nærgåande måte skildrar kvardagslivet på [[Tysnes]] i [[Sunnhordland]], særleg som ein kamp mellom samfunnsklassar.  
'''[[Thomas Hermandsen]]''' (fødd 8. januar [[1853]] på [[Tysnes]], død 11. juni [[1903]]) var den første stiftsarkivaren i [[Bergen]]. Hermandsen var politisk radikal, og gav i 1887 ut boka ''Bygdeliv'', som på ein nærgåande måte skildrar kvardagslivet på [[Tysnes]] i [[Sunnhordland]], særleg som ein kamp mellom samfunnsklassar.  


== Første stiftsarkivar i Bergen ==
== Første stiftsarkivar i Bergen ==


Thomas Hermandsen vart fødd 8. januar [[1853]] på Tysnes, som son av handelsmannen [[Herman Olai Hermandsen]]. Sju år gammal vart han sendt til besteforeldra i Bergen, tollrorskar Thomas Lie og hustru Anne Karine. Dei var ikkje hans ordentlege besteforeldre, men var av faren sin morbror-familie – Thomas Lie var ein fetter av faren Herman Olai. Det hadde i første rekkje med skulen å gjera - Thomas skulle ha ei ordentleg utdanning. Og det fekk han også - fram til 1871 var han elev ved katedralskulen. Etter studenteksamen gjekk turen til [[Kristiania]]. Her fullførte han sin juridiske embetseksamen i 1876 – no heiter han Brown Lie Hermandsen. Som nyutdanna jurist kom han til [[Hardanger]] og [[Voss]] som sorenskrivarfullmektig. Etter to år her bar det attende til Kristiania, til ei stilling i Finansdepartementet. Men etter mange år i hovudstaden hadde han teke til å lengta vestover. Om han ikkje hadde visst det før, så oppdaga han det no - heimlengten plaga han. I 1885 slo han seg ned på [[Kronstad]] i [[Årstad]]. Der vart han buande livet ut.
Thomas Hermandsen var son av handelsmannen [[Herman Olai Hermandsen]]. Sju år gammal vart han sendt til besteforeldra i Bergen, tollrorskar Thomas Lie og hustru Anne Karine. Dei var ikkje hans ordentlege besteforeldre, men var av faren sin morbror-familie – Thomas Lie var ein fetter av faren Herman Olai. Det hadde i første rekkje med skulen å gjera - Thomas skulle ha ei ordentleg utdanning. Og det fekk han også - fram til 1871 var han elev ved katedralskulen. Etter studenteksamen gjekk turen til [[Kristiania]]. Her fullførte han sin juridiske embetseksamen i 1876 – no heiter han Brown Lie Hermandsen. Som nyutdanna jurist kom han til [[Hardanger]] og [[Voss]] som sorenskrivarfullmektig. Etter to år her bar det attende til Kristiania, til ei stilling i Finansdepartementet. Men etter mange år i hovudstaden hadde han teke til å lengta vestover. Om han ikkje hadde visst det før, så oppdaga han det no - heimlengten plaga han. I 1885 slo han seg ned på [[Kronstad]] i [[Årstad]]. Der vart han buande livet ut.


Cand. jur. Thomas Hermandsen vart i 1884 utnemnd som den første stiftsarkivaren i Bergen (noverande [[Statsarkivet i Bergen|Statsarkivet]]). Han var då ikkje meir enn 31 år gammal, den yngste som nokon gong har hatt dette embetet. Samanlikna med aktiviteten ved arkivet i dag var dei første åra ved stiftsarkivet ganske så  rolege. Den første førespurnaden kom 27. april 1886, og vart  besvart på side 1 i kopiboken 25. mai, fortel statsarkivar [[Yngve Nedrebø]] i  ein artikkel om stiftsarkivar Thomas Brown Lie Hermandsen i Statsarkivet sitt magasin Bergensposten. Den første lesesalsgjesten kom i juni, og dagboka fortel om 23 gjestar første året. Men etter kvart auka gjestetalet, og i 1902 var det 662 registreringar i dagboka.
Cand. jur. Thomas Hermandsen vart i 1884 utnemnd som den første stiftsarkivaren i Bergen (noverande [[Statsarkivet i Bergen|Statsarkivet]]). Han var då ikkje meir enn 31 år gammal, den yngste som nokon gong har hatt dette embetet. Samanlikna med aktiviteten ved arkivet i dag var dei første åra ved stiftsarkivet ganske så  rolege. Den første førespurnaden kom 27. april 1886, og vart  besvart på side 1 i kopiboken 25. mai, fortel statsarkivar [[Yngve Nedrebø]] i  ein artikkel om stiftsarkivar Thomas Brown Lie Hermandsen i Statsarkivet sitt magasin Bergensposten. Den første lesesalsgjesten kom i juni, og dagboka fortel om 23 gjestar første året. Men etter kvart auka gjestetalet, og i 1902 var det 662 registreringar i dagboka.
Linje 86: Linje 86:


[[Kategori:Personer fra Tysnes kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tysnes kommune]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Arkivarer]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
[[Kategori:Dødsfall i 1903]]
Veiledere, Administratorer
173 366

redigeringer