323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Thomas Kingo''' (født 1634 i Slangerup på Sjælland, død 1703) var en dansk salmedikter. | '''Thomas Kingo''' (født 15. desember 1634 i Slangerup på Sjælland, død 14. oktober 1703) var en dansk salmedikter. Selv om han ikke reiste til Norge, har han som forlegger av den første felles dansk-norske salmeboka satt stort preg på den norske salmetradisjonen. | ||
== | ==Liv og virke== | ||
Thomas Kingo var sønn av Hans Thomsen Kingo og Karen Sørensdatter. Hans Thomsen Kingo var sønn av en skotsk innvandrer. Selv om foreldrene ikke hadde god råd, ble Thomas Kingo som 16-åring sendt til [[Fredriksborg latinskole]] i [[1650]]. I [[1654]] ble han opptatt på [[Københavns universitet]] og avsluttet studiene med teologisk eksamen i [[1658]]. | Thomas Kingo var sønn av Hans Thomsen Kingo og Karen Sørensdatter. Hans Thomsen Kingo var sønn av en skotsk innvandrer, og arbeida som vever. Selv om foreldrene ikke hadde god råd, ble Thomas Kingo som 16-åring sendt til [[Fredriksborg latinskole]] i [[1650]]. I [[1654]] ble han opptatt på [[Københavns universitet]] og avsluttet studiene med teologisk eksamen i [[1658]]. | ||
Deretter det ble Kingo ansatt som huslærer på Fredriksborg Slot i Hillerød, og fra [[1659]] var han på Vedbygaard ved Tissø. Her skrev han sine første dikt. I [[1661]] ble han ansatt som kapellan hos presten Peder Worm i Kirke Helsinge. | Deretter det ble Kingo ansatt som huslærer på Fredriksborg Slot i Hillerød, og fra [[1659]] var han på Vedbygaard ved Tissø. Her skrev han sine første dikt. I [[1661]] ble han ansatt som kapellan hos presten Peder Worm i Kirke Helsinge. | ||
Kingo debuterte i bokform i [[1655]] med «Seeby-Gaards-koe-klage» (dikt). Fra [[1665]] ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier fordi han mente det var viktig at ikke bare overklassen sang salmer, men også alminnelige mennesker. | Kingo debuterte i bokform i [[1655]] med «Seeby-Gaards-koe-klage» (dikt). Fra [[1665]] ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier fordi han mente det var viktig at ikke bare overklassen sang salmer, men også alminnelige mennesker. | ||
I [[1674]] utgav Kingo første del av sin andaktsbok «[[Åndeligt sjungekor]]». | I [[1674]] utgav Kingo første del av sin andaktsbok «[[Åndeligt sjungekor]]». Denne fant raskt veien til Norge; det eldste eksemplaret i [[Nasjonalbiblioteket|Nasjonalbibliotekets]] samlinger er fra 1676<ref>Kingo, Thomas: ''Thomas Kingos Aandelige Siunge-Koors første [[og] anden] Part''. Utg. Findis Hos Kongl. ... Daniel Paulli ved vor Frue Skole. København. 1677. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010426001}}.</ref>. Andre del av «Åndelig sjungekor» fulgte opp i 1681. Sangene er karakteristiske for [[barokken]]. | ||
Ti år senere ble han sogneprest i Slangerup, hvor han vokste opp. Han klatret videre på karrierestigen og ble tilsatt som biskop i Odense i [[1677]]. | |||
Kingo fikk i oppgave å lage en salmebok for hele riket, men etter en del intriger ble oppgaven gitt til andre. Et meklingsforslag resulterte likevel i [[1699]] at den såkalte «[[Kingos salmebok]]» ble utgitt. Den inneholdt cirka 300 salmer, og 85 av dem er skrevet av Kingo selv. Boken har i visse deler av Danmark blitt brukt helt til i dag. Den har også hatt stor utbredelse i Norge. | |||
Kingo | Kingo ble gift tre ganger. Den første konen døde året etter deres bryllup i 1670, den andre var 16 år eldre enn han selv, men den siste kona var kun 17 år gammel da den 60-årige Kingo i 1694 giftet seg med henne. | ||
Kingo | ==Kingo i Norge== | ||
Den norske salmedikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]] hadde kontakt med Kingo, og traff ham personlig i København.<ref>Akslen, Laila: [https://nbl.snl.no/Dorothe_Engelbretsdatter Dorothe Engelbretsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>. | |||
Thomas Kingos salmer har hatt stor utbredelse også ut over Danmark, blant annet på Færøyene og i Norge. Mange av hans salmer har fått folketoner satt til seg, og synges den dag i dag. I den første utgaven av [[Magnus Brostrup Landstad|Landstads]] norske salmebok var det hele 188 Kingosalmer. I senere salmebøker har antallet gradvis gått nedover, men i ''[[Norsk salmebok]]'' fra 2013 er det fortsatt 16 igjen. | |||
Thomas Kingos salmer har hatt stor utbredelse også ut over Danmark, blant annet på Færøyene og i Norge. Mange av hans salmer har fått folketoner satt til seg, og synges den dag i dag. I den første utgaven av [[Magnus Brostrup Landstad|Landstads]] norske salmebok var det hele 188 Kingosalmer. | |||
[[Kingos gate]] i [[Iladalen]] i [[Oslo]] fikk i 1879 navn etter salmedikteren. | [[Kingos gate]] i [[Iladalen]] i [[Oslo]] fikk i 1879 navn etter salmedikteren. | ||
== Referanser == | ==Referanser== | ||
<references /> | <references /> | ||
== Eksterne lenker == | ==Litteratur og kilder== | ||
*[https://snl.no/Thomas_Kingo Thomas Kingo] i ''Store norske leksikon.'' | |||
*{{WP-lenke|Thomas Kingo|nb}}. | |||
*Elseth, Egil: ''Thomas Kingo : veversønnen som ble salmedikter''. Utg. Verbum. Oslo. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012092408112}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
Dikt, biografi og bibliografi www.kallikope.org | Dikt, biografi og bibliografi www.kallikope.org | ||
[http://adl.dk/adl_pub/forfatter/e_forfatter/e_forfatter.xsql?ff_id=7&nnoc=adl_pub| Arkiv for dansk litteratur] | [http://adl.dk/adl_pub/forfatter/e_forfatter/e_forfatter.xsql?ff_id=7&nnoc=adl_pub| Arkiv for dansk litteratur] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Diktere]] | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Biskoper]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1634]] | [[Kategori:Fødsler i 1634]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1703]] | [[Kategori:Dødsfall i 1703]] | ||
{{DEFAULTSORT:Kingo, Thomas}} | {{DEFAULTSORT:Kingo, Thomas}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||