Skribenter
95 606
redigeringer
→Virke
Ingen redigeringsforklaring |
(→Virke) |
||
| (26 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Thor Olsen.jpg|Thor Olsen|[[Claus Peter Knudsen]]/[[Oslo Museum]]|1860-1868}} | <onlyinclude>{{thumb|Thor Olsen.jpg|Thor Olsen|[[Claus Peter Knudsen]]/[[Oslo Museum]]|1860-1868}} | ||
'''[[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]]''' (født [[1786]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], død [[1868]] i [[Christiania]]) var | '''[[Thor Olsen (1786–1868)|Thor Olsen]]''' (født [[1786]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], død [[1868]] i [[Christiania]]) var [[kjøpmann]], kunstmesen og legatstifter. </onlyinclude> | ||
==Bakgrunn == | ==Bakgrunn == | ||
Thor Olsen var sønn av husmann og urmaker Ole Amundsen og hans andre kone Helga Torsdatter på [[Husmannsplass|plassen]] Bråten, også kalt Urmakerbråten etter farens virke. Faren var noe | Thor Olsen var sønn av husmann og urmaker Ole Amundsen og hans andre kone Helga Torsdatter på [[Husmannsplass|plassen]] Bråten, som faren hadde hatt fra rundt 1770 og som også ble kalt Urmakerbråten etter farens virke. | ||
Faren var noe såpass uvanlig som en noe formuende [[husmann]]. Da det ble holdt skifte etter at hans første kone Mari Nilsdatter døde i 1781, hadde han en formue på 100 [[riksdaler]]. | |||
== Virke == | == Virke == | ||
Hans karriere i Christiania begynte i 1811 i med ansettelsen som kramboddreng hos kjøpmann Christian Olsen i [[Grensen (Oslo)|Grensen]], og i 1813 startet han sin egen virksomhet i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], og denne ble stadig utvidet. Ti år senere hadde han en formue på 20 tusen [[speciedaler]], og i 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård | Hans karriere i Christiania begynte i 1811 i med ansettelsen som kramboddreng hos kjøpmann Christian Olsen i [[Grensen (Oslo)|Grensen]], og i 1813 startet han sin egen virksomhet i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]], og denne ble stadig utvidet. Ti år senere hadde han en formue på 20 tusen [[speciedaler]]. | ||
{{thumb|Arklåve på Sørenga OB.Y1430.jpg|[[Arklåve]]n på [[Thor Olsens løkke]], oppført 1825. I den laveste delen til høyre av låven var [[kjeglebane]]n. [[Saxegården]] i bakgrunnen. Arklåven revet i 1962.|[[Anders Beer Wilse]]|1904}} | |||
Han giftet seg 20. juli 1821 i [[Aker herred|Aker]] med Elisabeth Aamodt fra [[Sørkedalen]] (1795-1847). Ekteskapet var barnløst. | |||
<onlyinclude>I [[1823]] kjøpte han [[Sørenga]] av [[Ludvig Stoud Platou]] som da var eier og beboer av [[Oslo ladegård]]. To år senere fikk han satt opp en [[arklåve]] her og etablerte slik [[Thor Olsens løkke|sin løkkeeiendom]] her. I tilknytning til arklåven ble det bygget en [[kjeglebane]] og denne skal ha vært byens fineste. Etter hans død ble løkkeeiendommen kjøpt av [[NSB]] for jernbaneformål, og arklåven ble revet i 1962. | |||
I 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård, eller [[palé]] i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 16. Gården ble særlig utsmykket med bilder av [[Peder Balke (1804-1887)|Peder Balke]] (1804-1887). Disse bildene er i dag i [[Oslo bymuseum]].</onlyinclude> | |||
Han var også et svært aktivt og pådrivende medlem av det eksklusive [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] som hadde skyteøvelser på [[Helverschous løkke]] gjennom mer enn 50 år. Blant de mange som søkte om medlemskap, men som ikke ble antatt var [[Henrik Wergeland]], til tross for at han hadde diktet en sang for skyteselskapet. Skyteselskapet ble oppløst året etter at Olsen døde. | |||
== Politisk arbeid == | == Politisk arbeid == | ||
Han ble i 1837 valgt inn i Christianias første bystyre, | Han ble i 1837 valgt inn i Christianias første bystyre, og tok initiativ til byggingen av den nye bygningen til [[Oslo Børs]] og satt i byggekomiteene for [[Det kongelige slott]] og [[Christiania Theater]]. | ||
Han satt også i byens første gatenavnkomité, sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] og [[Christian Christoph Andreas Lange]]. | |||
== Sosialt arbeid == | == Sosialt arbeid == | ||
Han ga store bidrag til sosiale tiltak, blant annet var han en avgjørende finansiell bidragsyter til [[Vaterland børneasyl]] | {{thumb|Vaterland asyl Tomtegata 10.jpg|[[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 10, som huset barneasylet fra 1847 og til 1933.|[[Oslo Museum]]|1920}} | ||
Han ga store bidrag til sosiale tiltak, blant annet var han en avgjørende finansiell bidragsyter til [[Vaterland børneasyl]]. Etter at han ble enkemann i 1847 ga han [[barneasyl]]et den såkalte Tomtegården i [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 10 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] sammen med et større pengebeløp som senere ble økt og avsatt i et legat etter hans død. | |||
Virksomheten lå på Vaterland fram til 1933 da den flyttet til [[Sandakerbakken]] og byttet navn til ''Thor Olsens stiftelse'', i dag ''Thor Olsens barnhage'', en stor barnehagevirksomhet med 14 avdelinger i [[Bydel Sagene]]. | |||
Thor Olsen var også aktivt med på etableringen av [[Christiania Dampkjøkken]] i 1858 og statt i det første styret fram til 1864. | |||
== | == Minne == | ||
[[Thor Olsens gate]] som går mellom [[Akersgata]] til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] i hovedstaden ble i 1877 oppkalt etter ham, etter at den fra 1871 hadde navnet Wexels' gate etter kapellan [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866). | [[Thor Olsens gate]] som går mellom [[Akersgata]] til [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] i hovedstaden ble i 1877 oppkalt etter ham, etter at den fra 1871 hadde navnet Wexels' gate etter kapellan [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]] (1797–1866). | ||
| Linje 30: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Legatstiftere]] | [[Kategori:Legatstiftere]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Nes kommune | [[Kategori:Nes kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1786]] | [[Kategori:Fødsler i 1786]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1868]] | [[Kategori:Dødsfall i 1868]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} | |||