Skribenter
5 171
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Virke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (27 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Thorbjørn Egner foto.jpg|Thorbjørn Egner fotografert ca. 1961. |Ukjent/Oslo Museum}} | ||
'''[[Thorbjørn Egner]]''' (født 12. desember 1912 i Kristiania, død 24. desember 1990) var forfatter og tegner, kjent for sine barnebøker, radioopptredener og sine lesebøker for skolen. | '''[[Thorbjørn Egner (1912–1990)|Thorbjørn Egner]]''' (født 12. desember 1912 i [[Kristiania]], død 24. desember 1990) var forfatter og tegner, kjent for sine barnebøker, radioopptredener og sine lesebøker for skolen. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Egner var sønn av kjøpmann Magnus Egner (1872–1952) og Anna Hansen (1874–1957), og ble gift i 1937 med Annie | <onlyinclude>Egner var sønn av kjøpmann [[Magnus Egner (1872–1952)|Magnus Egner]] (1872–1952) og [[Anna Egner (1874–1957)|Anna Hansen]] (1874–1957), og ble gift i 1937 med [[Annie Egner (1912–2000)|Annie Eliasen]] (1912–2000). </onlyinclude> | ||
== Oppvekst == | == Oppvekst == | ||
{{thumb | {{thumb|Normannsgata5.jpg|[[Normannsgata (Oslo)|Normannsgata]] 5 hvor Egner vokste opp og bodde til han giftet seg, 25 år gammel. Familien bodde i andre etasje, over familiens kolonialbutikk|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen skilt.jpg|Plassen foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] heter [[Thorbjørn Egners plass]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
<onlyinclude>Egner var født og oppvokst på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], et strøk i Oslo mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], i dagens bydel Gamle Oslo. Faren drev kolonialhandel i huset der familien bodde, i [[Normannsgata]] 5. | <onlyinclude>Egner var født og oppvokst på [[Kampen (Oslo)|Kampen]], et strøk i Oslo mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], i dagens bydel Gamle Oslo. Faren drev kolonialhandel i huset der familien bodde, i [[Normannsgata]] 5. | ||
Egner bodde på Kampen til 1937, da han og kona flyttet til | Egner bodde på Kampen til 1937, da han og kona som nygifte flyttet til [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] på Majorstua. </onlyinclude> | ||
Om oppveksten i Normannsgata på Kampen skriver Egner i sin selvbiografi: | Om oppveksten i Normannsgata på Kampen skriver Egner i sin selvbiografi: | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Thorbjørn Egner tok middelskoleeksamen i 1928. I 1930 fikk han fagbrev fra Oslo Handelsskole. Han tok også kurs ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han var elev av blant andre | {{thumb|St. Georgs vei 22 Oslo 2014.jpg|I 1953 flyttet Thorbjørn Egner og familien inn i denne eneboligen i [[St. Georgs vei (Oslo)|St. Georgs vei]] 22 ved kunstnerkolonien [[Ekely (Oslo)|Ekely]] i Oslo, nær [[Edvard Munch]]s hjem. Huset var tegnet av arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Thorbjørn Egner tok middelskoleeksamen i 1928. I 1930 fikk han fagbrev fra Oslo Handelsskole. Han tok også kurs ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han var elev av blant andre [[Eivind Nielsen]] og [[Per Krohg]]. | |||
På 1930-tallet var han i sju år ansatt som tegner og dekoratør i Høydahl Ohmes reklamebyrå, men drev allsidig med viser, revy og teater i fritiden. | På 1930-tallet var han i sju år ansatt som tegner og dekoratør i Høydahl Ohmes reklamebyrå, men drev allsidig med viser, revy og teater i fritiden. | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
Høsten 1939 begynte Egner redigeringen av en fast side for barn i ''Ukebladet Illustrert''. Dette ble begynnelsen på hans karriere som forfatter og illustratør. I krigsårene laget Egner noen enkle barnebøker, men først og fremst var denne perioden preget av kunstnerisk arbeid for et voksent publikum. Egner var også interessert i norsk folkekunst, og studier han gjorde i fjellbygdene i Vågå og Rauland, ble publisert i bøkene ''Gamle hus i Vågå'' (1943) og ''Gamle hus i Rauland'' (1945). | Høsten 1939 begynte Egner redigeringen av en fast side for barn i ''Ukebladet Illustrert''. Dette ble begynnelsen på hans karriere som forfatter og illustratør. I krigsårene laget Egner noen enkle barnebøker, men først og fremst var denne perioden preget av kunstnerisk arbeid for et voksent publikum. Egner var også interessert i norsk folkekunst, og studier han gjorde i fjellbygdene i Vågå og Rauland, ble publisert i bøkene ''Gamle hus i Vågå'' (1943) og ''Gamle hus i Rauland'' (1945). | ||
Gjennom radio, da særlig Barnetimen, nådde Egner et stort og ungt publikum med sine fortellinger etter krigen, sammen med blant andre Anne-Cath. | Gjennom radio, da særlig Barnetimen, nådde Egner et stort og ungt publikum med sine fortellinger etter krigen, sammen med blant andre [[Anne-Cath. Vestly]] og [[Alf Prøysen]]. | ||
Egners ''Karius og Baktus'' ble utgitt i 1946, ''Fortellingen om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'' i 1953 og ''Folk og røvere i Kardemomme by'' i 1955. | Egners ''Karius og Baktus'' ble utgitt i 1946, ''Fortellingen om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'' i 1953 og ''Folk og røvere i Kardemomme by'' i 1955. | ||
| Linje 30: | Linje 32: | ||
Mellom 1950 og 1972 utga Egner en rekke lesebøker for barne- og ungdomsskolen. | Mellom 1950 og 1972 utga Egner en rekke lesebøker for barne- og ungdomsskolen. | ||
Fra 1953 bodde familien Egner i en enebolig i [[St. Georgs vei (Oslo)|St. Georgs vei]] 22 | Fra 1953 bodde familien Egner i en enebolig i [[St. Georgs vei (Oslo)|St. Georgs vei]] 22, tegnet av arkitekt [[Jens Andreas Selmer (1911–1995)|Jens Andreas Selmer]], ved kunstnerkolonien [[Ekely (Oslo)|Ekely]], nær [[Edvard Munch]]s hjem. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Kardemomme by Kristiansand 2006.jpg|Kardemomme by ved Kristiansand dyrepark ble åpnet i 1991.|Elin Olsen (2006)}} | ||
Thorbjørn Egner døde julaften 1990. I en nekrolog i Aftenposten 27. desember samme år skrev Jan E. Hansen blant annet: | Thorbjørn Egner døde julaften 1990. I en nekrolog i Aftenposten 27. desember samme år skrev Jan E. Hansen blant annet: | ||
{{sitat|Han var en kunstnerisk perfeksjonist i flere fag, nærmest et petimeter på vegne av sine artistiske intensjoner, profesjonell til fingerspissene og nesten pedantisk i hver minste detalj. Han overlot aldri sine forestillinger og figurer til tilfeldighetene, men fulgte dem så å si verden rundt med en nitid omsorg for deres skjebne, enten det var i bokform eller på teateret.}} | {{sitat|Han var en kunstnerisk perfeksjonist i flere fag, nærmest et petimeter på vegne av sine artistiske intensjoner, profesjonell til fingerspissene og nesten pedantisk i hver minste detalj. Han overlot aldri sine forestillinger og figurer til tilfeldighetene, men fulgte dem så å si verden rundt med en nitid omsorg for deres skjebne, enten det var i bokform eller på teateret.}} | ||
I sin artikkel om Egner i Norsk biografisk leksikon skriver Karin Beate Vold blant annet: | |||
{{sitat|Hans historier, enten de kommer som radioberetninger, i bokform eller på scenen, bæres frem av effektiv dramatisk oppbygning, pregnante og poetisk naivistiske dialoger og fremfor alt av en gjennomgripende musikalitet og spille- og gjøglerglede. Alle visene er naturlig integrert i handlingen.... Og bak tekstenes tilsynelatende letthet ligger perfeksjonistens og multikunstnerens utrettelige arbeid.}} | |||
Plassen foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. | Plassen foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. | ||
| Linje 42: | Linje 48: | ||
I [[Kristiansand dyrepark]] er ''Kardemomme by'' bygget i full målestokk etter modell av Egner selv. Den ble åpnet åpnet 8. juni 1991. Både der og ellers i landet ble det avholdt flere arrangementer i forbindelse med 100-årsjubileet for Egners fødsel i 2012. | I [[Kristiansand dyrepark]] er ''Kardemomme by'' bygget i full målestokk etter modell av Egner selv. Den ble åpnet åpnet 8. juni 1991. Både der og ellers i landet ble det avholdt flere arrangementer i forbindelse med 100-årsjubileet for Egners fødsel i 2012. | ||
Egner er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo sammen med sin kone. | Egner er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo sammen med sin kone. Gravminnet er prydet med et portrettrelieff av ham i bronse. | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{thumb | {{thumb|Thorbjørn Egner gravminne Ullern.JPG|Thorbjørn Egner er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
* Aftenposten 27. desember 1990, | * Aftenposten 27. desember 1990, nekrolog av Jan E. Hansen. | ||
* | *Vold, Karin Beate: Thorbjørn Egner i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Egner | ||
*Hagemann, Sonja: Thorbjørn Egner i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 7. mai 2022 fra https://nkl.snl.no/Thorbj%C3%B8rn_Egner | |||
* | |||
* Thorbjørn Egner: ''"Et selvportrett"'', Cappelen 2001. | * Thorbjørn Egner: ''"Et selvportrett"'', Cappelen 2001. | ||
* {{Hbr1-1|pd00000015092042|Thorbjørn Egner}}. | |||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Egner, Thorbjørn}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Kunstnere]] | [[Kategori:Kunstnere]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:NRK]] | [[Kategori:NRK]] | ||
[[Kategori:Tegnere]] | [[Kategori:Tegnere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1912]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1990]] | |||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||