Thorbjørn Nilsen
Thorbjørn Nilsen (født 13. september 1922 i Larvik, død 30. november 2016 samme sted) var kirketjener. Foreldrene var glasspuster Frits Valentin Helmer Nilsen og Aslaug Gudrun, f. Opperud. Faren var født i Hammar i Örebro län, Sverige, mens moren var født i Larvik. Thorbjørn var den tredje i en barneflokk på fem. Barndomshjemmet var Strandgata 28. Han giftet seg 24. juli 1954 med ekspeditrise Borgny Kristine Brekke fra Brunlanes. Thorbjørn Nilsen var faren til Kari Brekke Nilsen og Kristine Brekke Nilsen samt bestefaren til sangeren Hedda Brekke Aronssen og sangeren/pianisten Magnus Brekke Aalbu.
Yrkeskarriere
10 år gammel arvet han ei avisrute på Torstrand etter en eldre bror som dro til sjøs. Thorbjørn hentet «Amtstidende» ved sekstiden om morgenen og måtte levere avisene til abonnentene personlig. Hans eldste søster arbeidet på Skofabrikken Ørnen. En dag kom hun hjem og fortalte at fabrikken nå skulle ta inn en unggutt. Han dro dit som et lyn og jobben var hans. Det var starten på en 24 år lang tjeneste. Thorbjørn følte at han så gjerne skulle gjøre noe i kirken. Da Hjalmar Næss skulle slutte som kirketjener i 1960, ble Thorbjørn spurt og sa ja etter en kort betenkningstid.
I et intervju med Eva Aaserud, som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 7. desember 1985, fortalte han at han var opptatt av å gjøre noe praktisk, som kunne få kirken mer tilgjengelig for folk, og følte at dette var en sjanse. Dessuten var han følelsesmessig engasjert i Moralsk Opprustnings fire absolutter: Absolutt ærlighet, absolutt uselviskhet, absolutt renhet og absolutt kjærlighet. Thorbjørn innrømte at det var umulig for noe menneske å etterkomme dette, men at man hadde lov til å etterstrebe det.
Thorbjørn fratrådte som kirketjener i 1989.
Han kjente historien til Larvik kirke i detalj og likte å formidle kunnskapene videre til lokale eller tilreisende. Thorbjørn skrev avsnittet Rundgang i kirken i boka Ett med sin by Larvik kirke 300 år, som ble utgitt i 1976.
Arbeidsoppgaver
Thorbjørn stod ikke bare mørkkledd i kirkedøra og viste folk veien. Hver morgen var dagens oppgaver klare: Det var vask av benker og gulv, støvtørring og vinduspuss – da det var nødvendig. Dessuten skulle messingkronene være blanke.
Under brylluper måtte han fortelle mange fedre om at «dette vil gå fint, det er en stor dag som skal minnes med glede.» Thorbjørn måtte også låne ut både sløyfer og frakker til folk, som har kommet til kirken og har gjenglemt viktige klesplagg hjemme.
Annet
Han ble i 1962 også ansatt som kirkeverge.
Kilder
- SAKO, Larvik kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1905–1933,. Digitalarkivet.
- Person: Fritz Valentin Helmer Nilsen. Digitalarkivet.
- Aaserud, Eva (7. desember 1985). Kirketjeneren som skiftet lest. Østlands-Posten.