Skribenter
95 257
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Etter frigjøringen i 1945 var Horve først stabssjef ved Marinekommando Sørlandet, senere sjef for planstaben i Marinens overkommando. I 1946 ble han forfremmet fra orlogskaptein til kontreadmiral, og utnevnt til Sjef for Marinen. Dette var en stilling han hadde i tre år, de to siste årene som viseadmiral. | Etter frigjøringen i 1945 var Horve først stabssjef ved Marinekommando Sørlandet, senere sjef for planstaben i Marinens overkommando. I 1946 ble han forfremmet fra orlogskaptein til kontreadmiral, og utnevnt til Sjef for Marinen. Dette var en stilling han hadde i tre år, de to siste årene som viseadmiral. | ||
Mellom 1949 og 1951 var Horve øverstkommanderende i Nord-Norge og også formann i Den norske delegasjon ved Den nordeuropeiske planleggingsgruppen i London. Han tjenestegjorde deretter igjen noen måneder som sjef for Marinen, men tok avskjed i 1951 etter uenigheter med den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Horve begynte da i det private næringsliv, som leder av tarehøstingen i ''A/S Protan'', men var tilbake i Sjøforsvaret mellom 1954 og 1965, som sjef for det norske marineprosjektet i Etiopia og rådgiver for Haile Selassie. Fra 1956 var han tilbake i næringslivet, fram til 1964 som direktør i ''Norsk Philips A/S''. | Mellom 1949 og 1951 var Horve øverstkommanderende i Nord-Norge og også formann i Den norske delegasjon ved Den nordeuropeiske planleggingsgruppen i London. Han tjenestegjorde deretter igjen noen måneder som sjef for Marinen, men tok avskjed i 1951 etter uenigheter med den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Horve begynte da i det private næringsliv, som leder av tarehøstingen i ''A/S Protan'', men var tilbake i Sjøforsvaret mellom 1954 og 1965, som sjef for det norske marineprosjektet i [[Etiopia]] og rådgiver for Haile Selassie. Fra 1956 var han tilbake i næringslivet, fram til 1964 som direktør i ''Norsk Philips A/S''. | ||
I 1968 ble Horve en av lederne i krigsseilernes kampanje for å få et oppgjør etter krigen, en kampanje som førte til at Stortinget i 1972 vedtok å utbetale en ex gratia lønn til norske sjøfolk som seilte for Nortraship. Han engasjerte seg også i saken om dekorasjoner til Handelsflåtens sjøfolk, og var en av pådriverne for nasjonalmonumentet for krigsseilerne som ble reist på Bygdøynes. | I 1968 ble Horve en av lederne i krigsseilernes kampanje for å få et oppgjør etter krigen, en kampanje som førte til at Stortinget i 1972 vedtok å utbetale en ex gratia lønn til norske sjøfolk som seilte for Nortraship. Han engasjerte seg også i saken om dekorasjoner til Handelsflåtens sjøfolk, og var en av pådriverne for nasjonalmonumentet for krigsseilerne som ble reist på Bygdøynes. | ||