Thore Horve: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Thore Horve faksimile Aftenposten 1989.JPG|Faksimile fra Aftenposten 6. oktober 1989: Utsnitt av omtale av Thor Horve ved hans 90-årsdag.}}
{{Thumb|Thore Horve faksimile Aftenposten 1989.JPG|Faksimile fra Aftenposten 6. oktober 1989: Utsnitt av omtale av Thor Horve ved hans 90-årsdag.}}
'''[[Thore Horve]]''' (født 6. oktober 1899 i tidligere Hetland kommune (nå [[Stavanger kommune]]), død 15. august 1990 i Oslo) var sjøoffiser, en markant lederskikkelse i den aktive krigstjenesten under andre verdenskrig, blant annet som sjef for jagere på Shetland. Etter krigen var han sjef for Sjøforsvaret. På 1950-tallet var han en periode sjef for det norske marineprosjektet i Etiopia, og rådgiver for Haile Selassie. Horve var også en sterk forkjemper for krigsseilernes sak.  
'''[[Thore Horve]]''' (født 6. oktober 1899 i [[Hetland kommune|Hetland]] ved [[Stavanger]], død 15. august 1990 i [[Oslo]]) var sjøoffiser, en markant lederskikkelse i den aktive krigstjenesten under [[andre verdenskrig]], blant annet som sjef for jagere på [[Shetland.]] Etter krigen var han sjef for Sjøforsvaret. På 1950-tallet var han en periode sjef for det norske marineprosjektet i Etiopia, og rådgiver for Haile Selassie. Horve var også en sterk forkjemper for krigsseilernes sak.  


== Familie ==
== Familie ==
Linje 16: Linje 16:
Etter frigjøringen i 1945 var Horve først stabssjef ved Marinekommando Sørlandet, senere sjef for planstaben i Marinens overkommando. I 1946 ble han forfremmet fra orlogskaptein til kontreadmiral, og utnevnt til Sjef for Marinen. Dette var en stilling han hadde i tre år,  de to siste årene som viseadmiral.  
Etter frigjøringen i 1945 var Horve først stabssjef ved Marinekommando Sørlandet, senere sjef for planstaben i Marinens overkommando. I 1946 ble han forfremmet fra orlogskaptein til kontreadmiral, og utnevnt til Sjef for Marinen. Dette var en stilling han hadde i tre år,  de to siste årene som viseadmiral.  


Mellom 1949 og 1951 var Horve øverstkommanderende i Nord-Norge og også formann i Den norske delegasjon ved Den nordeuropeiske planleggingsgruppen i London. Han tjenestegjorde deretter igjen noen måneder som sjef for Marinen, men tok avskjed i 1951 etter uenigheter med den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet.  Horve begynte da i det private næringsliv, som leder av tarehøstingen i ''A/S Protan'', men var tilbake i Sjøforsvaret mellom 1954 og 1965, som sjef for det norske marineprosjektet i Etiopia og rådgiver for Haile Selassie. Fra 1956 var han tilbake i næringslivet, fram til 1964 som direktør i ''Norsk Philips A/S''.
Mellom 1949 og 1951 var Horve øverstkommanderende i Nord-Norge og også formann i Den norske delegasjon ved Den nordeuropeiske planleggingsgruppen i London. Han tjenestegjorde deretter igjen noen måneder som sjef for Marinen, men tok avskjed i 1951 etter uenigheter med den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet.  Horve begynte da i det private næringsliv, som leder av tarehøstingen i ''A/S Protan'', men var tilbake i Sjøforsvaret mellom 1954 og 1965, som sjef for det norske marineprosjektet i [[Etiopia]] og rådgiver for Haile Selassie. Fra 1956 var han tilbake i næringslivet, fram til 1964 som direktør i ''Norsk Philips A/S''.


I 1968 ble Horve en av lederne i krigsseilernes kampanje for å få et oppgjør etter krigen, en kampanje som førte til  at Stortinget i 1972 vedtok å utbetale en ex gratia lønn til norske sjøfolk som seilte for Nortraship. Han engasjerte seg også i saken om dekorasjoner til Handelsflåtens sjøfolk, og var en av pådriverne for nasjonalmonumentet for krigsseilerne som ble reist på Bygdøynes.
I 1968 ble Horve en av lederne i krigsseilernes kampanje for å få et oppgjør etter krigen, en kampanje som førte til  at Stortinget i 1972 vedtok å utbetale en ex gratia lønn til norske sjøfolk som seilte for Nortraship. Han engasjerte seg også i saken om dekorasjoner til Handelsflåtens sjøfolk, og var en av pådriverne for nasjonalmonumentet for krigsseilerne som ble reist på Bygdøynes.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Thore Horve gravminne Oslo.jpg|Thore Horve er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo.  |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
{{Thumb|Thore Horve gravminne Oslo.jpg|Thore Horve er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo.  |[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I 1997 utgav  Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen et minneskrift over Thore Horve, kalt ''Viseadmiral Thore Horve fra Stavanger : glimt fra et eventyrlig liv i krig og fred''. Blant bidragsyterne var kontreadmiral Bjarne M. Grimstvedt, som beskrev hans arbeid for krigsseilerne slik (utdrag):
I 1997 utgav  Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen et minneskrift over Thore Horve, kalt ''Viseadmiral Thore Horve fra Stavanger : glimt fra et eventyrlig liv i krig og fred''. Blant bidragsyterne var kontreadmiral Bjarne M. Grimstvedt, som beskrev hans arbeid for krigsseilerne slik (utdrag):


{{sitat|Admiral Thore Horve var en utrettelig forkjemper for sjøfolkenes ved og vel. Han la all sin prestisje i å få rettet opp den urett han mente var begått mot disse. Han nøt tillit i alle lag av folket og han sparte seg ikke. Uten hans innsats er det grunn til å tro at så vel "Ex Gratia" -saken så vel som dekorasjoner til Handelsflåtens sjøfolk fremdeles ville ha vært uløst.  Selv om anerkjennelsene til disse kom sent, for de fleste altfor sent, skylder våre sjøfolk admiral Thore Horve en stor takk for hans innsats. Han ba ikke om en slik takk, beskjeden som han var på egne vegne. Han ville vel neppe ha ment at han fortjente den heller, men han har hovedæren for at våre sjøfolk under Den annen verdenskrig fikk den anerkjennelsen og den oppreisning de så rettelig både fortjente og hadde krav på.}}
{{sitat|Admiral Thore Horve var en utrettelig forkjemper for sjøfolkenes ved og vel. Han la all sin prestisje i å få rettet opp den urett han mente var begått mot disse. Han nøt tillit i alle lag av folket og han sparte seg ikke. Uten hans innsats er det grunn til å tro at så vel "Ex Gratia" -saken så vel som dekorasjoner til Handelsflåtens sjøfolk fremdeles ville ha vært uløst.  Selv om anerkjennelsene til disse kom sent, for de fleste altfor sent, skylder våre sjøfolk admiral Thore Horve en stor takk for hans innsats. Han ba ikke om en slik takk, beskjeden som han var på egne vegne. Han ville vel neppe ha ment at han fortjente den heller, men han har hovedæren for at våre sjøfolk under Den annen verdenskrig fikk den anerkjennelsen og den oppreisning de så rettelig både fortjente og hadde krav på.}}


Et portrett av Horve, malt av Tore Juell, er å finne på "vernernes vegg" i Oslo militære samfund, hvor portretter av offiserer som utmerket seg under siste krig er plassert.  
Et portrett av Horve, malt av Tore Juell, er å finne på «vernernes vegg» i [[Oslo Militære Samfund]], hvor portretter av offiserer som utmerket seg under siste krig er plassert.  


Horve mottok en rekke militære utmerkelser, som Krigskorset med Sverd, og var kommandør av St Olavs Orden med stjerne. I hjembyen Stavanger reiste Marinens Krigsveteranforening i 1977  en byste av ham, utført av [[Per Ung]].
Horve mottok en rekke militære utmerkelser, som [[Krigskorset]] med sverd, og var kommandør av [[St. Olavs Orden]] med stjerne. I hjembyen Stavanger reiste Marinens Krigsveteranforening i 1977  en byste av ham, utført av [[Per Ung]].
 
[[Thore Horves plass (Stavanger)|Thore Horves plass]] i [[Stavanger]] fikk navn etter ham i 2000.


Thore Horve er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo.
Thore Horve er gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Aftenposten 6. oktober 1989, omtale av Thore Horve ved hans 90-årsdag, av Arne Hartmark.
*''Aftenposten'' 6. oktober 1989, omtale av Thore Horve ved hans 90-årsdag, av Arne Hartmark.
*[https://nbl.snl.no/Thore_Horve Jon Anton Johnson om Thore Horve i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Thore_Horve Jon Anton Johnson om Thore Horve i Norsk biografisk leksikon]
*[http://oslomilsamfund.no/Galleriet/Wordfiler-portr-biografi/Horve_Thore.doc Frode Nilsen om Thore Horve, oslomilsamfund.no (Portrettgalleriet)]
*[http://oslomilsamfund.no/Galleriet/Wordfiler-portr-biografi/Horve_Thore.doc Frode Nilsen om Thore Horve, oslomilsamfund.no (Portrettgalleriet)]
Linje 39: Linje 41:
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037252025854 Folketellingen for Stavanger 1900]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037252025854 Folketellingen for Stavanger 1900]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036615044846 Folketellingen for Stavanger 1910]
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036615044846 Folketellingen for Stavanger 1910]
*{{hbr1-1|pf01036615044846|Thore Horve}}.
*{{Stavanger byleksikon 2008}}


{{DEFAULTSORT:Horve, Thore}}
{{DEFAULTSORT:Horve, Thore}}
Linje 46: Linje 50:
[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
[[Kategori:Dødsfall i 1990]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Etiopia]]
[[Kategori:Etiopia]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny