Thorvald Andreassen Skaug: Forskjell mellom sideversjoner

kategorier
(kategorier)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
<onlyinclude>'''[[Thorvald Andreassen Skaug]]''' (født 25. april 1861, død ?) var lærer og lokalpolitiker på [[Eina]] på [[Toten]]. Thv. Skaug var ansatt ved [[Sønsteli skole]] i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok også [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>'''[[Thorvald Andreassen Skaug]]''' (født 25. april 1861 på [[Eina]], død 1948)) var lærer og lokalpolitiker på [[Eina]] på [[Toten]]. Thv. Skaug var ansatt ved [[Sønsteli skole]] i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok også [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].</onlyinclude>  


== Bakgrunn, utdanning og familie ==
== Bakgrunn, utdanning og familie ==
Linje 6: Linje 6:
Skaug var sønn av småbrukerparet Aksel og Anne Helene Skaug. Han tok [[Hamar lærerskole|lærerskoleeksamen på Hamar]] i 1880 og fikk først post som huslærer på [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal]]. I 1882/83 var han lærer i [[Eidskog]]. I 1883 vendte han tilbake til hjembygda Eina, der han ble ansatt ved Sønsteli skole.
Skaug var sønn av småbrukerparet Aksel og Anne Helene Skaug. Han tok [[Hamar lærerskole|lærerskoleeksamen på Hamar]] i 1880 og fikk først post som huslærer på [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal]]. I 1882/83 var han lærer i [[Eidskog]]. I 1883 vendte han tilbake til hjembygda Eina, der han ble ansatt ved Sønsteli skole.


<onlyinclude>Thv. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind fra [[Vestre Toten]], og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden [[Skinnerviken]]. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter, og fire av dem tok lærerutdanning. Sønnene [[Aksel Skaug|Aksel]] (1892-1954) og [[Asbjørn Skaug]] (1896-1978) ble begge lærere og ordførere på Eina. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet kanskje den mest innflytelsesrike slekta i bygda.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Thv. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind fra [[Vestre Toten]] (1864-1911), og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden [[Skinnerviken]]. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter, og fire av dem tok lærerutdanning. Sønnene [[Aksel Skaug|Aksel]] (1892-1954) og [[Asbjørn Skaug]] (1896-1978) ble begge lærere og ordførere på Eina. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet kanskje den mest innflytelsesrike slekta i bygda.</onlyinclude>  


Den tredje sønnen, [[Harald Skaug]] (1902-?), var også lærer, men bodde og arbeidde i nabobygda [[Kolbu]], i likhet med søstera [[Gudrun Skaug|Gudrun]] (1900-85). Hanna Skaug (1894-1980) bosatte seg i Oslo, mens [[Aslaug Skaug]] (1898-1973) ble husholderske for broren Aksel etter at han ble enkemann.
Den tredje sønnen, [[Harald Skaug]] (1902-?), var også lærer, men bodde og arbeidde i nabobygda [[Kolbu]], i likhet med søstera [[Gudrun Skaug|Gudrun]] (1900-85). Hanna Skaug (1894-1980) bosatte seg i Oslo, mens [[Aslaug Skaug]] (1898-1973) ble husholderske for broren Aksel etter at han ble enkemann.
Linje 31: Linje 31:
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036443000194 Folketellinga 1910 for Eina]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036443000194 Folketellinga 1910 for Eina]
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', 1953, s. 140-149 og 490.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', 1953, s. 140-149 og 490.
[[Kategori:Ordførere i Eina]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Fødsler i 1861]]
[[Kategori:Dødsfall i 1948]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
Veiledere, Administratorer
172 992

redigeringer