Thorvald Andreassen Skaug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oppland fylkesting en gang i 1910-åra. Som ordfører møtte Th. Skaug også på fylkestinget. Eina-ordføreren Skaug, med grått skjegg, står som nummer to fra venstre i bakerste rekke.
Foto: Hilda Julin

Thorvald Andreassen Skaug (født 25. april 1861 på Eina, død 1948) var lærer og lokalpolitiker på Eina på Toten. Th. Skaug var ansatt ved Sønsteli skole i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, overrakt av skoledirektør Eftestøl.

Bakgrunn, utdanning og familie

Skaug var sønn av småbrukerparet Aksel og Anne Helene Skaug. Etter folkeskolen gikk han et toårig kurs på Totens amtsskole (1876-78). Han tok lærerskoleeksamen på Hamar i 1880 og fikk først post som huslærer på Kroken i Stor-Elvdal. I 1882/83 var han lærer i Eidskog. I 1883 vendte Skaug tilbake til hjembygda Eina, der han ble ansatt ved Sønsteli skole.

Th. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind (1864-1911) fra Vestre Toten, og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden Skinnerviken. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter. Dattera Gudrun og sønnene Asbjørn og Harald tok lærerutdanning, som faren. Disse tre og eldstesønnen Aksel ble også politisk aktive, og satt i herredsstyrene i nabobygdene Eina og Kolbu. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet en av de mest innflytelsesrike slektene på Toten.

  • Aksel (1892-1954), tok over Øvregård etter faren, ordfører på Eina 1948-51
  • Hanna (1894-1980), bosatte seg i Oslo
  • Asbjørn (1896-1978), overtok farens lærerpost, ordfører på Eina i 1945
  • Aslaug (1898-1973), husholderske for broren Aksel etter at kona hans døde
  • Gudrun (1900-85), lærer i Kolbu
  • Harald (1902-97), lærer på Eina og i Kolbu

Laura Skaug gikk tidlig bort, alt i 1911, så Thorvald Skaug var enkemann i 37 år. I 1910-folketellinga, året før hun døde, opplyses det at «Hustruen er indlagt paa Gausdal [Gaustad?] Asyl for Sindssygdom».

Anekdoter fra Skaugs tid som lærer

I bygdeboka for Eina er det flere historier om Skaug som lærer. Mens ei jente huska han som «grådig snill», fortalte Ulrik Ingolf Berg (født 1904) om en lærer som både var dyktig og forlangte disiplin.

Jeg var kommet opp i høyere klasse på skolen, og hadde fått Th. Skaug som lærer, og han var meget dyktig, og han ville ha disiplin og oppmerksomhet i klassen. Var det en eller annen som ikke fulgte med i undervisningen, kom brillehuset hans seilende ned på pulten hans. "Kom hit med det!", sa han og så fikk vedkommende ved avleveringen en smekk over fingrene, samt en reprimande om at han eller hun måtte følge med i timen.

Andre framhever at Skaug var en skikkelig pedagog som både foreleste for skoleungene og brukte samtalen som læringsmetode, gjerne med eksempler fra elevenes konkrete hverdag. Ungene rundt Einafjorden var for eksempel vant med å fiske, og Skaug kunne da spørre dem om «Åssen gjør di det når di ska' fiskje, reiser di ut på det djupeste og kaster ut gåna dåre? Nei, dæ gjør vi itte, vi kaster dom på grunna.»

Skaug var uansett ikke så nøye med skoletida. Begynte de litt seinere en dag, tok de det att om eftan. Grunnen til denne fleksible undervisningstida var at Th. Skaug var politisk aktiv og stadig var i møter.

Politisk liv

Fram til 1907 tilhørte Eina Vestre Toten, og Th. Skaug var i felleskommunens tid kommunerevisor og medlem av likningskommisjonen. Blant annet i perioden 1902-04 satt han som herredsstyremedlem. Da Eina ble utskilt som egen kommune, ble Skaug valgt inn i det første herredsstyret. Mathias Blilie ble valgt til ordfører, mens Th. Skaug ble varaordfører. Begge to ble valgt inn på «Gaardbrugernes liste». Ettersom Blilie også var stortingsmann og stadig borte fra kommunepolitikken, fungerte Skaug mye av tida som ordfører. I 1911 fikk han også formelt ordførervervet, som han beholdt til 1922. I hans tid var lærerne sentrale i kommunepolitikken, ikke minst på Toten, der alle de fire kommunene hadde skolefolk som ordførere rundt første verdenskrig.

Sjøl om Eina var den minste kommunen i fylket, hadde kommunepolitikerne nok av oppgaver å ta fatt på. Først måtte de ansette kommunale tjenestemenn, som vegoppsynsmann og herredskasserer, og oppnevne folk til ombud som kirketilsyn, skolestyre og fattigstyre. En sjølstendig kommune trengte også et eget kommunehus, og i 1914 sto Folkvang ferdig. 8. januar 1915 ble huset offisielt åpna av ordfører Skaug, som mottok huset på kommunens vegne og takka byggekomiteen og arbeiderne for vel utført arbeid. I Skaugs ordførertid bygde kommunen også gamlehjem på garden Sund.

Thv. Skaug var dessuten formann i offentlig organ som forliksrådet, liknings- og overlikningsnemnda, næringsnemnda og jordstyret. Han var takstmann for Hypotekbanken og Kreditforeningen, i tillegg til at han var Einas representant i det felleskommunale elektrisitetsverket TKE (1913-27). Skaug var også lagrette- og domsmann, samt styremedlem i bonde- og mjølkeprodusentlag.

Kilder og litteratur