Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
åpner for redigering
m (→Politisk liv) |
(åpner for redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Thorvald Andreassen Skaug]]''' (født 25. april 1861 på [[Eina]], død 1948) var lærer og lokalpolitiker på [[Eina]] på [[Toten]]. Th. Skaug var ansatt ved [[Sønsteli skole]] i hele 40 år, fra 1883 til 1923, og i perioden 1911-22 var han ordfører. Skaug var en av de mange bygdelærerne som sto sentralt i kommunepolitikken. Han mottok [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], overrakt av skoledirektør [[Olav Andreas Eftestøl|Eftestøl]]</onlyinclude> | |||
<onlyinclude>'''[[Thorvald Andreassen Skaug]]''' (født 25. april 1861 på [[Eina]], død 1948) var lærer og lokalpolitiker på [[Eina]] på [[Toten]]. | |||
== Bakgrunn, utdanning og familie == | == Bakgrunn, utdanning og familie == | ||
Skaug var sønn av småbrukerparet Aksel og Anne Helene Skaug. Han tok [[Hamar lærerskole|lærerskoleeksamen på Hamar]] i 1880 og fikk først post som huslærer på [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal]]. I 1882/83 var han lærer i [[Eidskog]]. I 1883 vendte han tilbake til hjembygda Eina, der han ble ansatt ved Sønsteli skole. | Skaug var sønn av småbrukerparet Aksel og Anne Helene Skaug. Etter folkeskolen gikk han et toårig kurs på [[Totens amtsskole]] (1876-78). Han tok [[Hamar lærerskole|lærerskoleeksamen på Hamar]] i 1880 og fikk først post som huslærer på [[Kroken (Stor-Elvdal)|Kroken]] i [[Stor-Elvdal]]. I 1882/83 var han lærer i [[Eidskog]]. I 1883 vendte han tilbake til hjembygda Eina, der han ble ansatt ved Sønsteli skole. | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>Th. Skaug ble i 1891 gift med gardbrukerdattera Laura Hansdatter Sivesind fra [[Vestre Toten]] (1864-1911), og de kjøpte gardsbruket Øvregård, opprinnelig en del av garden [[Skinnerviken]]. Ekteparet Skaug fikk etter hvert seks barn, tre jenter og tre gutter, og fire av dem tok lærerutdanning. Sønnene [[Aksel Skaug|Aksel]] (1892-1954) og [[Asbjørn Skaug]] (1896-1978) ble begge lærere og ordførere på Eina. Skaug-familien var i første halvdel av 1900-tallet kanskje den mest innflytelsesrike slekta i bygda.</onlyinclude> | ||
Den tredje sønnen, [[Harald Skaug]] (1902-?), var også lærer, men bodde og arbeidde i nabobygda [[Kolbu]], i likhet med søstera [[Gudrun Skaug|Gudrun]] (1900-85). Hanna Skaug (1894-1980) bosatte seg i Oslo, mens [[Aslaug Skaug]] (1898-1973) ble husholderske for broren Aksel etter at | Den tredje sønnen, [[Harald Skaug]] (1902-?), var også lærer, men bodde og arbeidde i nabobygda [[Kolbu]], i likhet med søstera [[Gudrun Skaug|Gudrun]] (1900-85). Hanna Skaug (1894-1980) bosatte seg i Oslo, mens [[Aslaug Skaug]] (1898-1973) ble husholderske for broren Aksel etter at kona hans døde. | ||
Laura gikk tidlig bort, alt i 1911, så Thorvald Skaug var enkemann i 37 år. I 1910-folketellinga, året før hun døde, opplyses det at «Hustruen er indlagt paa Gausdal [Gaustad?] Asyl for Sindssygdom». | |||
== Anekdoter fra Skaugs tid som lærer == | == Anekdoter fra Skaugs tid som lærer == | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
Sjøl om Eina var den minste kommunen i fylket, hadde kommunepolitikerne nok av oppgaver å ta fatt på. Først måtte de ansette kommunale tjenestemenn, som vegoppsynsmann og herredskasserer, og oppnevne folk til ombud som kirketilsyn, skolestyre og fattigstyre. En sjølstendig kommune trengte også et eget kommunehus, og i 1914 sto [[Folkvang (Eina)|Folkvang]] ferdig. 8. januar 1915 ble huset offisielt åpna av ordfører Skaug, som mottok huset på kommunens vegne og takka byggekomiteen og arbeiderne for vel utført arbeid. I Skaugs ordførertid bygde kommunen også gamlehjem på garden [[Sund (Eina)|Sund]]. | Sjøl om Eina var den minste kommunen i fylket, hadde kommunepolitikerne nok av oppgaver å ta fatt på. Først måtte de ansette kommunale tjenestemenn, som vegoppsynsmann og herredskasserer, og oppnevne folk til ombud som kirketilsyn, skolestyre og fattigstyre. En sjølstendig kommune trengte også et eget kommunehus, og i 1914 sto [[Folkvang (Eina)|Folkvang]] ferdig. 8. januar 1915 ble huset offisielt åpna av ordfører Skaug, som mottok huset på kommunens vegne og takka byggekomiteen og arbeiderne for vel utført arbeid. I Skaugs ordførertid bygde kommunen også gamlehjem på garden [[Sund (Eina)|Sund]]. | ||
Thv. Skaug var dessuten formann i organ som forliksrådet, liknings- og overlikningsnemnda, næringsnemnda og jordstyret. Han var takstmann for [[Hypotekbanken]] og [[Kreditforeningen]], i tillegg til at han var Einas representant i det felleskommunale elektrisitetsverket [[TKE]] (1913-27). Skaug var også lagrette- og domsmann. | Thv. Skaug var dessuten formann i offentlig organ som forliksrådet, liknings- og overlikningsnemnda, næringsnemnda og jordstyret. Han var takstmann for [[Hypotekbanken]] og [[Kreditforeningen]], i tillegg til at han var Einas representant i det felleskommunale elektrisitetsverket [[TKE]] (1913-27). Skaug var også lagrette- og domsmann, samt styremedlem i bonde- og mjølkeprodusentlag. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010082403060#&struct=DIV592 Bækkelund, Bjørn m.fl.: ''Totens Bygdebok bind V, Eina'', Kapp 1998, s. 141 og 160.] | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010082403060#&struct=DIV592 Bækkelund, Bjørn m.fl.: ''Totens Bygdebok bind V, Eina'', Kapp 1998, s. 141 og 160.] | ||
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934. | |||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00529&gardpostnr=572&personpostnr=3741&merk=3741#ovre Folketellinga 1900 for Vestre Toten] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00529&gardpostnr=572&personpostnr=3741&merk=3741#ovre Folketellinga 1900 for Vestre Toten] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036443000194 Folketellinga 1910 for Eina] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036443000194 Folketellinga 1910 for Eina] | ||