Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
fiks
m (Et bilde til.) |
m (fiks) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i Karl Johans gate 37 etter sin svigerfar og overtok hele gården i [[1857]]. Gården brant i [[1867]] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]] og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> | I [[1852]] arvet han en andel i «Paléet» i Karl Johans gate 37 etter sin svigerfar og overtok hele gården i [[1857]]. Gården brant i [[1867]] og han lot oppføre en ny gård, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]] og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. <ref>[http://www.frimurer.no/index.php/ordenens-museum/155-thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Den Norske Frimurerorden]</ref> | ||
Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35 000 speciedaler) av [[Hans Fredrik Grüner|Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref>[[Bilde:Thorvald Meyers gt.jpg|thumb|Thorvald Meyers gate i 2010. Foto: [[Bruker:As- | Sammen med overrettssakfører [[Carl Michelet]] kjøpte han høsten [[1860]] en større del av [[Grünerløkka]] (380 mål til 35 000 speciedaler) av [[Hans Fredrik Grüner|Hans Grüner]] og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør [[Christian Heinrich Grosch|Grosch]], deretter stadskonduktør [[Georg Andreas Bull|Bull]]. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av [[Birkelunden]] før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. <ref>[http://bradager.net/lokka/lokkahist.html Bradager net]</ref>[[Bilde:Thorvald Meyers gt.jpg|thumb|Thorvald Meyers gate i 2010. Foto: [[Bruker:As-arne|As-arne]]]] | ||
Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] 204/1 og skog av [[Huser]] 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]] 201/2 og 5, og seterskog av [[østre Auli]] 200/4.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes, og [[Borstad nordre]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus. I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune|Vinger]] og [[Kongsvinger kommune|Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Gjøvik kommune|Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref> | Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården [[Kjærnsmo]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]], hvor han fikk oppført sitt jaktslott. Meyer fikk tinglyst skjøte på Kjærnsmo 203/1 med halve Aulifallet av østre Auli 200/7 3.4.1862 for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården [[Foss (Nes, Akershus)|Foss]] 204/1 og skog av [[Huser]] 206/1, 8 og 11, og i 1883 overtok han skog fra [[søndre Auli]] 201/2 og 5, og seterskog av [[østre Auli]] 200/4.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Panteregister Akershus, Nes II 5]</ref> I 1886 inkluderte godset parter av [[Hammerstad]], [[Stahaug]], [[Smeds-Bodding]] og [[Lundberg]] i Nes, og [[Borstad nordre]], [[Sletner]], [[Fjuk]] og [[Stagrim]] i Aurskog, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus. I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i [[Nord-Odal kommune|Sand]], [[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Kongsvinger kommune|Vinger]] og [[Kongsvinger kommune|Brandval]], i tillegg til at han satt på [[Megården]] i [[Nord-Fron kommune|Kvikne]] og [[Galtestad]] på [[Gjøvik kommune|Biri]], på 33,39 skyldmark.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Matrikkel 1886]</ref> | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Thorvald_Meyer/utdypning Store Norske Leksikon] | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Thorvald_Meyer/utdypning Store Norske Leksikon] | ||
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | [[Kategori:Personer fra Oslo kommune]] | ||